Selskapet Tibber leverer strøm og tjenester for strømstyring. Tidligere i 2023 lanserte de batteripakken Homevolt. Den kan lades når strømmen er billig slik at du kan bruke den lagrede strømmen når prisene stiger. 

I utgangspunktet høres det gunstig ut, men Ola Nilsen mener at det er lite sannsynlig at det er noe å spare på denne løsningen. Han er professor i kjemi ved Universitetet i Oslo.

– For at dette skal lønne seg, må det være ekstremt stor forskjell på billig og dyr strøm i løpet av dagen, forklarer han. 

Og denne prisforskjellen må være ganske høy over lengre tid, over flere år, for at dette skal lønne seg.

Det er mulig å skaffe tilsvarende batterier til halv pris

Investeringen i Tibbers batteripakke koster kroner 90.000. Det er en engangskostnad for det billigste batteriet. Professor Nilsen mener at dette er en svært høy sum:

– Det er mulig å få kjøpt tilsvarende batterier til omtrent halvparten av den prisen, forteller Nilsen.

Tibber lover at batteriet skal holde i 20 år. Også dette er Nilsen skeptisk til:

– Hvis batteriet skal holde så lenge, kan du ikke bruke hele kapasiteten. Da kan du bare lade og utlade fra 80-20 prosent av kapasiteten, forklarer han. 

I tillegg er det svært få batterier som tåler så mange ladesykluser.

Slik finner du ut om det lønner seg

For å finne ut om et batteri kan lønne seg, må du ta utgangspunkt i hvor mange ganger batteriet kan lades ut og opp igjen. Ifølge Tibbers markedsføring skal Homevolt tåle 6.000 ladesykluser.

– 6.000 er mye, sier Nilsen. Et Tesla-batteri tåler typisk 2.000, men det er også nok med tanke på levetiden til bilen. Men 6.000 på sykler er ikke umulig, sier han.

Nilsen forteller videre at det finnes noen få batterier som tåler opp mot 10.000 ladesykluser, men at dette er batterier som er det beste av det beste.

– Når vi skal regne på det, kan vi for enkelhets skyld se bort fra tap av energi på grunn av motstand i batteriet i seg selv og strømtap i spenningsomformeren. Batterier er i dag så gode at det første tapet ofte er på beskjedne to til tre prosent. Spenningsomformerne taper ofte mye mer. Ofte rundt ti prosent. Tibber oppgir selv 97 prosent effektivitet på alt, forklarer Nilsen.

En omformer kan konvertere likespenning til enten høyere eller lavere spenning.

I regnestykket har Nilsen tatt utgangspunkt i ideelle betingelser. Det vil si det Tibber selv oppgir.

– Total mengde energi som kan gå gjennom det største av Homevolt-batteriene, er 79.800 kilowattime i løpet av batteriets levetid. Da har jeg tatt utgangspunkt i 100 prosent effektivitet og 100 prosent av kapasiteten. Da blir prisen 1,63 kroner per kilowattime for den største batteripakken. Det betyr at prisforskjellen i løpet av et døgn må være større enn dette hver eneste dag i batteriets levetid for at et slikt batteri skal lønne seg. Vi er milevis unna slike prisforskjeller, sier Nilsen. 

Det må være prisvariasjoner i løpet av døgnet

Han forklarer at det ikke har noe å si om prisen på strøm er dyr eller billig. Det er prisforskjellen i løpet av døgnet som vil avgjøre hvorvidt et slikt batteri lønner seg eller ikke. 

Nilsen mener at det ikke har noe for seg å lade batteriet om sommeren og så bruke det om vinteren. Så stort er ikke lageret.

– Forretningsmodellen til Tibber er basert på at du bruker det hver dag. Gjerne flere ganger i løpet av et døgn. Prisforskjellen må derfor være i løpet av døgnet, sier Nilsen.

Nilsens regnestykke viser at prisvariasjonen må være over 1,63 kroner per kilowattime 24 eller 12 prosent av døgnet, avhengig av batteripakken. I tillegg betyr det at du må bruke strøm fra batteriet når strømmen er dyr. Slik kan du få ladet opp når strømmen er billig.

– I tillegg må du legge på kostnaden for strøm og nettleie, med mindre du har solceller da, sier Nilsen.

Kan batteripakker være god beredskap?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler alle å ha blant annet en gassbrenner hjemme for å kunne lage mat ved et strømbrudd. 

Ekstremvær som «Hans» er en påminnelse om at strømbrudd kan skje og hvilke konsekvenser det kan få.

– Hva vil du kunne gjøre med en slik batteripakke, og er det god beredskap?

– I prinsippet er det det. Du vil for eksempel kunne lage mat i et par dager med den største batteripakken på ni kilowattimer. Med en slik pakke ville du kunne ha en varmeovn på 1.000 watt på i ni timer. Men jeg ville prioritert matlaging, sier Nilsen.

Nilsen forteller at selv om slike batteripakker i prinsippet vil kunne være til hjelp, er det også risikoer ved det.

– Selv om elbiler statistisk sett brenner sjeldnere enn bensinbiler, skjer jo det også. Selv er jeg mer komfortabel med at en trafostasjon i nærområdet har et batteri, enn om alle skulle ha slike hjemme, sier han. Det bør ikke være et privat anliggende å ha batterier for å stabilisere strømtilgangen.

Han understreker at det også finnes elbiler som har mulighet til å reversere ladingen. De vil i prinsippet kunne fungere som nødaggregater i en situasjon hvor det er nødvendig. 

Han forteller også at Enova er mer interesserte i å lage lokale batteribanker for å stabilisere nettet enn å gi støtte til at private skal ha batteripakker på veggen. 

Han spekulerer i at Enova har andre gode grunner til å ikke gi støtte til denne typen strømsparingstiltak:

– Det er antagelig andre tiltak som gir mye mer effekt i form av strømsparing enn slike batterier. Tibbers markedsføring om at du kan spare penger, er nok ganske tvilsom, sier Nilsen.

Tibber svarer

Dette svarer kommunikasjonsleder Gaute Haaversen-Westhassel i Tibber på kritikken:

«Nilsen tar utgangspunkt i strømmarkedet slik det er i dag, og da vil nedbetalingstiden bli lang. I regnestykket tar han imidlertid ikke hensyn til at man kan søke om Enovastøtte på inntil 10.000 kroner dersom man oppfyller kriteriene. Det er fordi Homevolt er et høykvalitetsbatteri som inneholder smart strømstyringsteknologi. Smart teknologi gjør det mulig for Homevolt å «snakke» med annen smarte løsninger, og dermed kan strømforbruket i en husholdning nå både automatiseres og optimaliseres gjennom hele døgnet. 

Et premiss for Nilsens utregning er at det ikke vil skje noen endringer i verken støtteordninger eller strømmarkedet. Ser vi til Sverige kan forbrukere i dag få støtte på inntil 48,5 prosent av kostnaden til batterier, og det er ikke usannsynlig at det vil komme ordninger også her. 

I dag peker også flere og flere på rollen batterier kan spille for å bidra til å balansere strømnettet, og at forbrukerfleksibilitet generelt vil øke i betydning. For at du og jeg skal kunne både bruke mindre strøm og flytte forbruket vårt, er det behov for løsninger som automatiserer strømforbruket. Det vil et batteri som Homevolt gjøre, og i fremtiden er det ikke urealistisk at norske strømkunder vil bli kompensert for å bidra til å stabilisere nettet. 

Hvis man tar utgangspunkt i at strømmarkedet ikke vil endre seg, er nok Homevolt best egnet for kunder med egne solcelleanlegg. Hvis man derimot har troen på at markedet vil se annerledes ut fremover, vil et smart høykvalitetsbatteri med en levetid på 6000 sykluser over cirka 20 år kunne lønne seg. Hver enkelt forbruker må imidlertid gjøre seg opp en mening om hva som passer best for hen.»

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER