Snart skjer det igjen: Vinterkulda legger seg over by og land samtidig som strømprisene stiger. 

Mange lurer på hvordan de kan redusere strømregningen sin. Kanskje velger du å slå av varmeovnen og heller fyre i vedovnen selv om det kan bety å stå opp til iskaldt hus.

En annen mulighet er å flytte strømforbruket ditt bort fra de dyreste timene.

– Det er mulig for husholdningene å tilpasse strømforbruket sitt etter prisen på strøm og dermed redusere egne strømkostnader. Slik tilpasning har i tillegg noen gode effekter i kraftsystemet, sier forsker ved Statnett og NTNU Matthias Hofmann.

Balanse mellom produksjon og forbruk av strøm

Å unngå de høye toppene i forbruket er ikke bare en fordel for nordmenns strømregninger. Det er også en fordel for kraftsystemet som helhet: 

Reduserte forbrukstopper kan bidra til at vi unngår at kapasiteten i strømnettet blir sprengt når det er høyt forbruk om vinteren.

Ofte er det slik at strømprisen er høy når forbrukstoppene inntreffer. Produsentene av vannkraft må passe på at de har vann nok i magasinene til å dekke behovet til enhver tid. 

Derfor skrur de prisen opp når vannstanden i magasinene synker.

Strømprisene fungerer nemlig som et signal. De reflekterer knapphet både i nettet og i kapasiteten for produksjon. De er et viktig bidrag for å balansere kraftsystemet. Produksjon og forbruk av strøm må alltid være i balanse.

Når produksjonen er lav og forbruket høyt, er prisene høye. Det er for å gjøre det lønnsomt å øke produksjonen og redusere forbruket. Og omvendt.

– Forbrukere som reagerer på prisene ved å bruke mindre strøm, bidrar til å holde forbrukstoppene nede. Det gjør igjen hele kraftsystemet billigere ved at man trenger mindre produksjon fra dyre kraftverk som produserer bare i korte perioder, sier Hofmann.

Sparer penger på et mer effektivt kraftsystem

En annen positiv effekt er at belastningen på strømnettet reduseres.

Strømnettet må være dimensjonert for å ta unna i de timene når forbruket er aller høyest. Når forbrukstoppene blir mindre, synker også behovet for nettinvesteringer.

– Husk at det er vi som forbrukere som til slutt betaler for utbygging av nettet. Et mer effektivt kraftsystem er derfor noe vi alle sparer penger på, sier Hofmann.

Norge er et land som skiller seg ut ved at de fleste husholdningene har strømkontrakter som baserer seg på spotpris. Det betyr at strømprisen varierer fra time til time. 

I nesten alle andre land har kundene fastpriskontrakter, forteller forskeren.

I tillegg har alle norske strømkunder en smartmåler. Den registrerer strømforbruket fra time til time. Slik blir strømregningen basert på når på døgnet man har brukt strømmen og til hvilken pris den hadde akkurat da. I stedet for å beregne en gjennomsnittspris.

Det gjør at norske forbrukere får fordelen av å redusere forbrukstoppene direkte på sin egen strømregning.

Gjorde priseksperiment

Hofmann har gjennom forskningssenteret CINELDI forsket på hvordan nordmenn reagerer på variasjoner i strømprisene. 

Bryr norske husholdninger seg om at prisen går opp? Reduserer de forbruket i de timene på døgnet når strømmen er aller dyrest? Hvor mye bidrar det til å avlaste strømnettet?

For å finne ut av dette gjennomførte han et priseksperiment med norske husholdninger.

I studien inviterte forskerne husholdninger over hele landet til å delta i priseksperimentet. Der fikk de kunstige priser gjennom et par vintermåneder.

– Så ga vi dem veldig god informasjon. Vi sendte dem tekstmeldinger der vi fortalte at prisene ville bli høye neste dag og når. 

Forskerne ga dem også informasjon om hvor mye penger deltakerne kunne spare om de reduserte forbruket så og så mye. Så måtte de selv gjøre noe manuelt, som å fyre i ovnen eller endre tidspunktet for når de skulle lade elbilen.

Strømkunder gjør tiltak når de kjenner prisforskjellene

Resultatene viste at halvparten av husholdningene reagerte på prisendringene og gjorde noe for å redusere strømforbruket i timene med høy pris.

– De fikk informasjon om hva det hadde å si i kroner og ører. Da fungerer det.

I 2022, da Hofmann var ferdig med priseksperimentet, gikk Europa inn i en strømkrise. 

Reduserte gassleveranser fra Russland førte til en kraftig prisøkning på strøm. Det fikk også norske strømkunder kjenne på kroppen. 

Ingen drømmesituasjon for strømkundene, men det ga Hofmann mulighet til å studere om nordmenn endret forbruket sitt i det virkelige liv og ikke bare i eksperimentet.

– Da så vi at så mange som 80 prosent av husholdningene gjorde tiltak, sier Hofmann.

Mye å hente på automatiske løsninger

Til tross for dette viser forskningen at det er få som benytter seg av muligheten til å tilpasse strømforbruket fra time til time.

– Vi ser at de fleste husholdningene forholder seg til endringer i strømprisene på mer langsiktig basis, fra uke til uke eller fra måned til måned. De senker innetemperaturen og bruker på den måten hele tiden litt mindre strøm fordi gjennomsnittsprisen i perioder er høy. Men de følger i mindre grad med på timeprisen dag for dag, sier Hofmann.

Han mener det er særlig mye å hente om strømbruken kan automatiseres. Slik kan en del av forbruket flyttes bort fra høypristimer uten at man selv må gjøre noe.

Potensial i automatisk styring

– Folk som hadde elbiler med automatiske smartladere, reduserte forbruket sitt i snitt med 16 prosent i høypristimene. Men vi så også at folk som var opptatt av å unngå dyre timer og styrte elbil-ladingen manuelt, klarte å redusere forbruket med mellom 11 og 13 prosent.

I motsatt tilfelle for elbileiere som ikke brydde seg om prisen og ladet når de hadde lyst, ble forbruket redusert med bare fem prosent.

– Det viser potensialet i automatisk styring. Men det krever en investering som koster penger. God informasjon om fordeler og ulemper for ulike løsninger er viktig for at folk skal kunne ta gode og informerte valg om hva som lønner seg best for dem.

– Hvis det skulle vise seg at den smarte laderen alltid lønner seg, så kunne vi kanskje sette krav om at alle nye elbilladere skal være smarte. Slik kan vi unngå at folk velger en mye dårligere løsning, foreslår Hofmann.

«Alle» kan spare penger med god informasjon

Han har også sett nærmere på hvordan familier med lav inntekt reagerer på høyere strømpriser. 

– Det blir gjerne sagt at de som har lave inntekter, har mindre mulighet til å gjøre noe med strømforbruket sitt. At de ikke er fleksible. De har kanskje ikke en elbil som kan brukes til å flytte strømforbruket til billigere timer. Men jeg så ingen forskjell mellom husholdninger med lav inntekt og andre. De er like fleksible og bruker muligheten til å redusere strømregningen i like stor grad.

Hofmann så også at husholdningenes respons på prisendringene var av typen enten/eller. Stort sett reagerer folk på informasjon om at «nå er det dyrt» eller «nå er det billig». 

Men de reagerer i mindre grad på informasjon om hvor mye dyrere eller billigere strømmen er på de ulike tidspunktene.

Hans råd er derfor å gi kundene enda bedre informasjon.

– Slik informasjon kan deles på mange måter. Man kan for eksempel sende ut push-varsler med forslag til tiltak man kan gjøre og hvor mye man kan spare i kroner og øre.

Push-varsler er meldinger som dukker opp på smarttelefonen når prisene endrer seg.

Slike løsninger er allerede tilgjengelige som tjenester hos flere strømselskaper.

Lavere nettbelastning med smart nettleie

Hofmann mener også det kan gjøres mer for å få folk til å reagere på prisendringer i nettleien.

– I dag er dette med nettleie noe som kan være vanskelig å forstå for folk flest. Prisen er basert på et gjennomsnitt for tre timer der du bruker mest strøm hver måned. Timene er vanskelige å forutsi for den enkelte. De blir først kjent i etterkant.

Dermed forholder de fleste seg bare til spotprisen. Den kommer fra strømmarkedet og varsles en dag i forveien.

– Forskningen min viser at husholdningers maksimale strømforbruk ikke nødvendigvis faller sammen med når nettet er høyest belastet, påpeker forskeren.

Summen av forbruket er det som teller for nettet. Derfor er det viktig å se på når alle sluttbrukerne samlet sett bruker mye strøm i et område. Ikke når hver enkelt av oss bruker mest.

– For å bidra til lavere nettinvesteringer kan det være lurt å se nærmere på om nettleien kan kobles enda bedre til den samlede belastningen i nettet.

– Uansett er det alltid viktig med god informasjon og helst varsling på forhånd til husholdninger om når nettet er høyt belastet. Slik skal de kunne tilpasse strømforbruket sitt, sier Hofmann.

Referanse:

Matthias Hofmann: Implicit Demand Side Flexibility as an Alternative to Investments in the Transmission Grid. Doktoravhandling ved NTNU, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

• 

  Ammunisjonsfunnet i Mjøsa: – Kan være mer enn antatt

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER