At man presterer dårligere i hverdagen etter en natt med dårlig søvn, er de fleste kjent med. Sånn er det selvsagt for elever på videregående også:

– Hvis du møter opp på skolen og er veldig uopplagt, kan det være vanskelig å få med deg det du trenger i skolehverdagen. Det kan også være vanskelig å gjøre lekser på ettermiddagen. Kanskje man kompenserer for dette med å drikke mye koffein i form av kaffe eller energidrikker.

Det sier forsker og søvnforsker Linn Nyjordet Evanger ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen (UiB).

Hun har sett på hvordan søvn og mangel på dette påvirker unges psykiske helse og skoleprestasjoner, målt i karakterer. 

Hun er også i ferd med å fullføre en studie hvor hun har sett på effekten senere skolestart har på ungdommer i denne aldersgruppen. Funnene fra denne studien er ennå ikke publisert vitenskapelig.

I studien som nettopp er publisert, er det skoleprestasjonene til elevene som er i fokus. Hvordan påvirker dårlig søvn karakterene til elevene på lang sikt?

Lavere karaktersnitt fra første til tredje gym

I undersøkelsen har hun brukt data fra det som heter WALOSS-studien (Western-Norway Longitudinal Sleep Study). Den ble gjennomført i perioden 2019–2021. 

Her ble elever på videregående skoler i Vestland og Rogaland spurt om sine søvnvaner. De ble også spurt om hvordan de vurderer sin egen psykiske helse, i 1. klasse (VG1) og i 3. klasse (VG3).

Elevene fikk blant annet spørsmål om hvor lang tid de bruker på å sovne, om de våkner mye om natta eller tidligere enn de ønsker og endelig tidspunkt for oppvåkning. 

De ble også spurt om de opplevde symptomer på depresjon eller angst.

I studien ble de dessuten spurt om samtykke til at forskerne kunne hente ut karakterene deres. Omtrent 1.100 av elevene som besvarte spørreskjemaet i VG1 og VG3, samtykket til dette.

Evanger ønsket å finne ut av om man kunne se en sammenheng mellom ungdommenes søvnmønstre i første klasse av videregående og en negativ utvikling i karakterene deres fra første til tredje klasse.

– Vi fant at de som sov dårligst i første klasse, hadde litt lavere karaktersnitt i tredje klasse når vi justerte for karakterer i første klasse. Dette uavhengig av om de opplevde symptomer på angst og depresjon, sier Evanger.

Ungdommer har en biologisk forsinket døgnrytme

– Ungdommene i utvalget vårt sov i snitt 6 timer og 53 minutter hver natt, men anbefalingen er at ungdom i denne aldersgruppen sover rundt 8 til 10 timer hver natt, sier Evanger. 

Hun sier det likevel er verdt å nevne at søvnbehov har individuelle variasjoner. De viktigste er hvordan man føler seg på dagtid.

Forskeren mener at studien tyder på at søvnmangel eller søvnproblemer påvirker ungdommenes skoleprestasjoner negativt over tid.

De kan imidlertid ikke med sikkerhet fastslå noen årsakssammenheng.

Det er mange grunner til at ungdommer sover dårlig, tror hun:

– Det vi vet, er at ungdom ofte har en slags biologisk forsinket» døgnrytme. De blir trøtte senere på kvelden og er ofte trøttere om morgenen, forteller Evanger.

Det er her den tidligere nevnte studien med senere skolestart kommer inn:

– Det har vært mye internasjonal forskning som viser at senere skolestart har positiv påvirkning både på elevenes søvnlengde og deres skoleprestasjoner, sier hun. 

Hun forteller at bare litt senere skolestart har vist seg å være nyttig i flere studier. For eksempel en halvtime senere. Ungdommene legger seg ikke nødvendigvis senere selv om de starter på skolen senere.

Gode råd om søvn

Hva kan man selv gjøre for å forbedre søvnvanene sine? Søvneksperten Evanger har noen råd:

– Vi vet at mange ungdom drikker mye koffeinholdig drikke. Kanskje for å kompensere for å ha sovet dårlig. Det bør man være litt forsiktig med. Koffein har lang halveringstid. Det kan derfor påvirke søvnen påfølgende natt, sier forskeren.

Hun anbefaler heller ikke å «ta igjen» tapt søvn i helgene:

– Det har en tendens til å forverre døgnrytmen, sier hun.

Hun mener også at det kan være lurt å skille sovested fra arbeidssted. Videre kan det være lurt å finne seg et annet sted å gjøre leksene enn ved pulten på soverommet eller i senga. 

Det er dessuten lurt å ikke gjøre lekser rett før man legger seg:

– Utover det så er det viktig å holde seg aktiv, men samtidig sørge for at man ikke overstimulerer seg hele dagen. Det kan være lurt å ta seg noen pauser for refleksjon i løpet av dagen slik at man ikke blir liggende å gruble på sengekanten, foreslår søvnforskeren.

Referanse:

Linn Nyjordet Evanger mfl.: Associations between sleep duration, insomnia, depression, anxiety and registry-based school grades: A longitudinal study among high-school students. Journal of sleep research, 2024. Sammendrag. DOI: 10.1111/jsr.14430

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Dette fant forskerne da de tilbød trening til rusavhengige

• 

  Studerte tordenskyer fra fly: – Jeg fikk virkelig følelsen av at jeg var med å bryte grenser for vitenskapen

• 

  Hvorfor fryser ikke isbjørnpels til is? Svaret kan gi oss en ny oppfinnelse

• 

  Forskere har gjort oppsiktsvekkende oppdagelser i kampen mot Huntingtons sykdom

• 

  – Mange skulle ønske de kunne ta med TikTok til psykologen sin

• 

  Mini-hjerner kan åpne for ny behandling av hjernesykdommer som epilepsi

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER