Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Rødreven er en av de mest utbredte pattedyrene på jorda. Trolig takket være god tilpasningsdyktighet til ulike leveområder og matressurser.
Rødreven er en av de mest utbredte pattedyrene på jorda. Trolig takket være god tilpasningsdyktighet til ulike leveområder og matressurser.

Rødreven spiser også lam

Rødreven er ekstremt tilpasningsdyktig. Den spiser alt mulig, som gress, matavfall og mus. Til og med større byttedyr som lam kan ende opp som revemat.

Forskere har nå en ny anbefaling til sauebønder: Vent med å slippe sauer på beite i utmark til alle lam er minst to uker gamle.

Inger Hansen, forsker i NIBIO og leder av Norsk viltskadesenter, har mye kunnskap om det vanligste rovdyret i Norge. I eventyrene framstilles rødreven gjerne som en luring som narrer både folk og dyr. Sannheten er at den er ekstremt tilpasningsdyktig.

I samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) publiserer NIBIO nå et faktaark om rødrevens appetitt for lam.

Inger Hansen og tre andre forskere viser her fakta om rødreven som tar lam, og hvilke forebyggende tiltak som funker.

Rødreven jakter alene, oftest om nettene eller i grålysningen. Men den kan også være aktiv om dagen hvis den ikke blir forstyrret.
Rødreven jakter alene, oftest om nettene eller i grålysningen. Men den kan også være aktiv om dagen hvis den ikke blir forstyrret.

En tilpasningsdyktig generalist

Rever er ikke kresne i matveien. De har utviklet et sterkt fordøyelsessystem og immunforsvar som gjør at de i liten grad blir påvirket av å spise matavfall og råtnende matrester.

Urbane rever lever i stor grad av søppel og matavfall fra oss mennesker.

Ute i naturen spiser rødreven alt fra gress til åtsler, fisk, fugl og egg, smågnagere og småvilt, samt større byttedyr som rådyr.

På tross av den varierte dietten, varierer rødrevbestanden i syklus med bestanden av smågnagere.

– Dette henger sammen med at en stor andel av revetispene yngler store kull i gode smågnagerår, forteller Inger Hansen.

– Studier gjort på mageinnholdet til rødrev, viser at de årene det er færre smågnagere tilgjengelig, vil generalister som reven prioritere andre lettere tilgjengelige måltider.

En voksen rev trenger omtrent et halvt til et kilo mat i døgnet, men den greier ikke å spise alt på en gang. Derfor graver den ned og gjemmer mat over store deler av territoriet.

Rødreven jakter alene, oftest om natten og i grålysningen. Men den er også aktiv på dagen i områder der den ikke blir forstyrret.

Mange steder i verden har rødreven inntatt byområder og tettbygde strøk.
Mange steder i verden har rødreven inntatt byområder og tettbygde strøk.

Lam på menyen

En voksen rødrev veier normalt rundt 5-7 kilo. Tispene veier i gjennomsnitt ett kilo mindre enn hannen. Det kan derfor komme som en overraskelse for mange at reven også tar lam.

Hvert år blir det rapportert om 50–100 lam drept av rødrev. Men, det finnes ikke noen eksakt statistikk over hvor mange lam som ender opp som revemat i løpet av ett år.

Det det kan blant annet være fordi man ofte ikke finner igjen lammene, eller fordi det ikke gis noen erstatning for slike lam tatt av rev.

Allerede i 2006 studerte Inger Hansen dødsårsak hos lam i et beiteområde på Nordlandskysten. Der gjorde hun noen interessante funn.

– Totalt 272 lam ble utstyrt med radiosender og 62 av disse døde i løpet av beitesesongen. Det gir en total dødelighet på 23 prosent, sier hun.

Forskerne klarte å påvise dødsårsak hos 25 av lammene, og hele 13 av disse ble drept av rødrev. Ti andre omkom av sykdom og to i ulykker.

Fakta om rødreven

Rødreven (Vulpes vulpes) er 60–85 centimeter lang og veier 4–8 kilo.

I likhet med ulv og fjellrev tilhører den hundefamilien.

Parringstid er fra februar til mars. Hunnen går drektig i åtte uker og yngler i mai og juni. Normalt får rødreven 4–6 valper, avhengig av tilgangen på mat.

Fredet rovvilt som gaupe, jerv og kongeørn ble ikke påvist som dødsårsak i denne undersøkelsen, selv om de har vært dokumentert i samme beiteområde andre år.

I tre tilfeller tok reven lam på over 20 kilo, ett av disse veide rundt 35 kilo.

– At så store lam blir drept av rev er ikke vanlig, og det kan være en konsekvens av at lammene var svekket på grunn av sykdom eller skader, sier Hansen.

Hun forklarer at selenmangel eller stivbeinsjuke, og koksidiose kan ha vært årsak til at så mange av de små lammene ble enkle bytter for reven.

Dette kan kanskje også forklare den generelt høye dødeligheten i dette beiteområdet.

Lam er ikke det enkleste byttedyret for reven. Men små lam, særlig hvis de er svake, kan ikke føle seg for trygge for reven som lusker.
Lam er ikke det enkleste byttedyret for reven. Men små lam, særlig hvis de er svake, kan ikke føle seg for trygge for reven som lusker.

Små lam er spesielt utsatt

En gjennomgang av registrert lammevekt ved beiteslipp, viste at lammene som døde, i snitt veide mindre enn de som overlevde beitesesongen.

– Denne sammenhengen ser vi også til en viss grad ved predasjon av andre rovdyrarter. Likevel kan det i beiteområder med mye rødrev være spesielt effektivt å slippe lam med en viss minimumsvekt, mener Hansen.

Forskeren anbefaler derfor å vente med å slippe søyer og lam på utmarksbeite til alle lam er minst to uker gamle.

Tidlig lamming kan være aktuelt for å sikre at lammene rekker å vokse seg store nok til tradisjonell slippdato. For søyer med spesielt små lam kan det også være nødvendig med seint slipp i utmarka eller hjemmebeite hele sesongen.

Rødrev på Varangerhalvøya.
Rødrev på Varangerhalvøya.

Eldre søyer passer bedre på

Tapsundersøkelsen som er gjennomført av Hansen, viser at lam fra ettårige søyer generelt har dårligere sjanser for å overleve beitesesongen enn lam fra eldre søyer.

Det er flere faktorer som kan forklare dette.

– For det første veier lammene til unge søyer ofte mindre enn lammene til eldre søyer, i hvert fall når det er snakk om tvillinglam. I tillegg har unge søyer ofte dårligere morsegenskaper enn eldre søyer. Det vil si at eldre mødre gjerne er mer på vakt og passer bedre på lammene sine, forteller Hansen.

For å begrense tap til rødrev kan det derfor være lurt å unngå for mange ettårige søyer i besetningen.

– En gylden regel bør være at alle lam skal ha god livskraft og følge mora godt før de slipper ut i utmarka, sier Hansen.

Reven er en luring som vet å passe sjansene når den ser et enkelt bytte. Et lite lam og en søye som passer dårlig på, kan bli en dødelig kombinasjon.
Reven er en luring som vet å passe sjansene når den ser et enkelt bytte. Et lite lam og en søye som passer dårlig på, kan bli en dødelig kombinasjon.

Revejakt er mest effektivt ved innmarka

Det er åpent for jakt på rødrev hele året og over hele landet. Bare i yngletiden fra 14. april til 14. juli er reven fredet.

– Men det er vanskelig å kontrollere revebestanden med jakt, mener Hansen.

Hun forklarer at dette skyldes at reven har høy reproduksjonsevne og tilpasser seg så godt leveområder og diett. Tidligere studier viser også at jakt på revirhevdende rever vil føre til at flere streifende individer inntar reviret og dermed faktisk kan gi økt revetetthet i en periode.

Inger Hansen mener tap av lam til rødrev er underkommunisert og underdokumentert.

Likevel poengterer hun at friske, spreke lam ikke er revens førstevalg. Aller helst gjør den i som i eventyret og går for Bestemor Skogmus.

Rødrev på vinterføre.
Rødrev på vinterføre.

Referanse:

Inger Hansen mfl.: Rødrev – en underestimert tapsårsak for lam. NIBIO-pop;6(44), 2020.

Rødreven øker sin utbredelse

Rødreven har en vid utbredelse og finnes i dag over store deler av Europa, Asia, Nord-Amerika og Nord-Afrika. I tillegg er den introdusert til Australia.

Arten er ekstremt tilpasningsdyktig og klarer seg godt både i polarområder og ørkenstrøk. Flere steder på kloden, som i USA og på de britiske øyer, har rødreven også inntatt storbyene. I Storbritannia økte antall rødrev i urbane strøk fra 33 000 i 1995 til 150 000 i 2017.

– Vi vet egentlig ikke hvor stor den norske rødrevbestanden er, forteller Inger Hansen, forsker i NIBIO og leder av Norsk Viltskadesenter. Hvis vi gjør beregninger basert på naturindeksmetodikken, kan vi likevel anslå at det er opp mot 100 000 voksne rever i Norge – i valpetiden er bestanden minst dobbelt så stor.

Også her i landet har rødreven utvidet sitt utbredelsesområde. Arten finnes i dag over det meste av landet, langs kysten, i skogen, i byen og i kulturlandskapet. Rødreven har også inntatt høyfjellet, noe som har skapt problemer for truede arter som dverggåsa og fjellreven.

– I dag finnes det trolig reproduserende rødrev også i de fleste fjellområder i Norge, forteller Hansen

– Årsaken til det finner vi trolig i økt menneskelig aktivitet i fjellet, mener hun. Det medfører en del fallvilt langs veier, kraftlinjer og lignende. Samtidig har bestandene av store rovdyr som ulv, bjørn, gaupe og jerv, vært på et minimum og hjortedyrbestandene har økt. Små bestander av de store rovdyra gjør at det blir flere mellomstore predatorer og mindre konkurranse om åtsler fra hjorteviltet, eksempelvis slakteavfall og dødfødte kalver.

Powered by Labrador CMS