Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
Zea Walton har studert rødrevens bevegelser i Skandinavia. Her er hun avbildet med en bedøvet rev som har fått påført GPS-kjede under forsøk i Sverige.(Foto: Høgskolen i Innlandet)
Rødreven Gunnel gikk like langt som tre maratonløp på én dag
Reven rasker over isen, heter det i sangen. Zea Waltons doktorgradsarbeid viser at rødreven beveger seg over mye større områder enn vi har vært klar over.
Revene er sky og listige, noe som gjør det vanskelig å studere dem i naturen. Men ved å feste GPS-halsbånd på 134 rødrever i Norge og Sverige har Zea Walton ved Høgskolen i Innlandet funnet ny og detaljert informasjon om hvordan reven beveger seg mellom ulike områder, dens aktivitetsmønster og adferd.
GPS-sporingen viste at en revetispe, som forskerne kalte Gunnel, forflyttet seg så mye som 1036 kilometer på ni dager, fra Norrköping til langt opp i Midt-Sverige. Det tilsvarer nesten tre maratonløp om dagen.
En annen rev, en hannrev de kalte Trond, flyttet seg fra Engerdal og nesten ut til kysten i Trøndelag.
– Vi vet lite om hvordan rødreven beveger seg, og det viser seg at revenes hjemmeområder er mye større enn vi har hatt kunnskap om til nå, sier Walton.
Oppfattes som et problem
Bestanden av rødrev øker i Skandinavia, noe som kan ha flere negative konsekvenser. Den spiser det den kan komme over, både av egg og fugleunger. Den tar lirype, skogsfugl og hare, arter som er populære for jegere. Rødreven kan også fortrenge den truede fjellreven ved å ta over hiplasser og å drepe fjellrevunger.
– Mer kunnskap om rødreven er avgjørende for å kunne forutsi hvordan de sprer seg, hvor mange det finnes av dem i naturen, samt bedre forstå hva slags påvirkning størrelsen på bestanden har på økosystemet, sier Walton.
I doktoravhandlingen viser Walton sammenhengen mellom miljøfaktorer og rødrevens leveområde. Dette vil kunne ha betydning for forståelsen av, og dermed forvaltningen av, rødreven i Skandinavia i framtiden.
Studien viser at rødreven kan bevege seg over store områder, opptil 1036 kilometer på ni dager. Hvorfor noen rever forflytter seg så mye, vet ikke forskerne.
Bare noen drar på langtur
GPS-sporingen viser at det er store variasjoner mellom individene av rever når det gjelder hvor store områder de beveger seg innenfor.
Rødrever som lever i nordlige skogsområder der det er få mennesker og lite landbruk, har et hjemmeområde som er omtrent fire ganger større enn rever som lever i mer produktive områder i lavlandet. Mens noen drar på langtur, er andre mer hjemmekjære.
Ett av spørsmålene hun mener det er viktig å få flere svar på er nettopp hvordan rødreven oppfører seg og beveger seg i områder nær mennesker.
I doktorgradsarbeidet har hun også påvist en dynamikk som hindrer innavl: Hanner som er i slekt, spredde seg lenger unna hverandre enn hanner som ikke er i slekt.
Tilpasningsdyktig art
At rødrevene i så stor grad er i stand til å tilpasse seg, blant annet ved å spre seg, er et trekk som kan ha betydning for størrelsen på bestanden i framtida: Det gjør dem i stand til å håndtere både klimaendringer og menneskelige inngrep i naturen.
Hva som får noen rødrever til å forflytte seg over lange avstander og til å etablere seg i nye områder, er fortsatt et åpent spørsmål.
– Vil rever foretrekke å etablere seg i nærheten av mennesker – i områder med god ressurstilgang og mange artsfrender – eller vil de foretrekke områder med færre ressurser og konkurrenter? Dette vet vi lite om, og det krever mer forskning, sier Walton.
Zea Walton disputerer 13. mars 2020 ved ph.d-programmet Anvendt økologi og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet.
