– Ja, en av revene vi merket med GPS-sender beveget seg en stund så langt og raskt nordover i Sverige at vi mistenkte at den var påkjørt og var slengt i bagasjerommet på en bil, forteller professor Tomas Willebrand fra Høgskolen i Innlandets avdeling for anvendt økologi på Campus Evenstad.

Det svensk-norske rødrevprosjektet drives i samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet og Sveriges Lantbruksuniversitet.

Langt og raskt

Forskerne visste fra før at enkelte øremerkede rever har blitt funnet igjen langt hjemmefra. Men nå viser nye data fra GPS-merkede rødrever at de vandrer over langt større områder enn forskerne var klar over. I tillegg beveger de seg raskere enn det de trodde.

– Vi er forbløffet over hvor langt og raskt rødreven streifer. Vi har eksempel på at ei revetispe vi fanget og merket utenfor Norrköping i mars 2016 la bak seg over 480 kilometer målt i luftlinje i løpet av cirka 60 dager, forteller Willebrand.

Den aktuelle reven satte kursen nordover fra Norrköping, snudde om lag ved Sveg i Dalarna og ruslet ned igjen til Mora hvor hun slo seg ned.

En ung hannrev som ble merket med GPS-sender ved Femunden i slutten av april, satte fart vestover og nådde så langt som til E39 mellom Orkanger og Vinjeøra den 23. mai i fjor. Der snudde den og vandret tilbake igjen til Tynset. Da hadde den tilbakelagt en strekning på over 280 kilometer målt i luftlinje på knappe 50 dager.

Underveis hadde den tatt mange avstikkere og utforsket flere veier, skogsterreng og fjellområder.

• Les også: Slik temmet de hester – og endret genene deres

Svært utbredt

Reven finnes i alle landskap og i stort antall. Den er et rovdyr som trives godt i nærheten av mennesker. For å begrense skade på truede arter og annet vilt blir reven ganske hardt jaktet noen steder.

– Med den kunnskapen vi nå sitter med om revens evne til å forflytte seg både langt og fort, kreves det antakelig langt større innsats enn mange tror for å få kontroll med revebestanden, mener Willebrand.

• Les også: Sprø fakta om stjernemoldvarpen

Kan spre farlig sykdom

Revens overraskende store mobilitet kan også gi grunn til mer alvorlig bekymring, mener reveforskerne.

– Forskningen gir oss et nytt innblikk i revens potensial som spreder av uønskede parasitter og sykdommer, sier Willebrand. Blant annet ser vi av datamaterialet vårt at flere rever har vandret gjennom områder i Sverige der det er påvist dvergbendelorm.

Dvergbendelorm er en parasitt som først og fremst lever i rødrev. Den er ufarlig for hunder og katter og andre rovdyr, men kan forårsake livstruende sykdom hos mennesker.

For å hindre at parasitten spres til Norge, er det et krav at alle hunder som har vært i utlandet, skal behandles.

Det er Mattilsynet som blant annet forvalter dette regelverket, og 1. januar i år ble kravene til hundeeiere enda strengere. Det er ikke lenger mulig å engangsbehandle hunder mot revens dvergbendelorm i Norge før korte turer til utlandet. Hundeeiere må få dyret behandlet hos veterinær 24–120 timer før retur til Norge, og behandlingen skal dokumenteres.

I ytterste konsekvens kan hunder som mangler dokumentasjon på nødvendige vaksiner måtte bøte med livet.

• Les også: Se grevlingen begrave en hel kalv

Kompliserte regler på feil grunnlag?

På Mattilsynets nettsider går det frem at tilsynets mål er «å hindre sykdom og å redusere risikoen for at vi får revens dvergbendelorm til Norge. Det er selvsagt vanskelig å unngå at en parasitt som har sin livssyklus i naturen sprer seg, men vanligvis spres smitten langsomt i naturen fordi rev og smågnagere sjelden vandrer over lange strekninger».

– Reven bryr seg fint lite om landegrenser og strenge vaksinasjonskrav. Med den kunnskapen vi nå har fått om at reven tvert imot kan vandre over svært lange strekninger er det jo et spørsmål hvor effektiv grensekontroll av hunder er for å begrense spredning av dvergbendelorm, sier Willebrand.

– Vaksinering av hunder er likevel en grei forsikring mot å få smitten tett på mennesker.

• Les også: Hva driver egentlig bevere med?

Fellefangst

Revene i det svensk-norske rødrevprosjektet fanges i revebåser om høsten eller vinteren, og får på seg et halsbånd med GPS- og GSM-funksjon. Halsbåndet veier om lag 200 gram.

– Batteriene i senderen varer i seks–ni måneder og halsbåndet er laget slik at det automatisk faller av når batteriet nærmer seg tomt. Dermed slipper reven å gå med halsbånd resten av livet, og vi kan bruke halsbåndet på nytt igjen etter et batteribytte, forklarer Willebrand.

– Akkurat nå går vi i gang med å analysere bevegelsesmønstrene til revene på flere nivåer. Vi ser på hvordan revene bruker reviret sitt, hvordan de beveger seg på dag- og nattetid, hvor lange avstikkere de tar for så å vende tilbake og så videre.

– Det er ganske interessant å se at reven synes å utforske og vurdere potensielle leveområder ganske grundig. I mange tilfeller ser vi at den tar veien tilbake til områder den har passert for å slå seg ned, sier Willebrand.

– De tre revene vi har omtalt tidligere i denne artikkelen er de mest ekstreme eksemplene på lange vandringer vi har sett så langt, sier han.

• Les også: Derfor hjelper det ikke å fjerne hjemløse katter