Anne Randi Fagerlid Festøy ved Høgskolen i Innlandet har forsket på spesialundervisning for elever med lærevansker på første- til fjerdetrinn i barneskolen.

Hun har observert undervisningen og intervjuet elever, foresatte, spesialpedagoger, assistenter, kontaktlærere og skoleledere.

Det som skal være tiltak for at alle elever skal ha et godt faglig og sosialt utbytte av skolegangen, kan bidra til mer utenforskap, mener hun.

– Det heter at alle skal inkluderes, men likevel er spesialundervisningen organisert slik at den skaper segregering, sier Festøy.

Ustabil hverdag

Barna forteller at de føler seg «dummest i klassen» når de er i klasserommet. Samtidig opplever de det de driver med i spesialundervisningen som lett – kanskje for lett.

– Disse barna trenger kontinuitet. Slik det er i dag, er skolehverdagen deres ustabil og fragmentert, oppdelt mellom timene med spesialundervisning og timene i klasserommet, sier Festøy.

Elever hentes ut av norsktimen for å ha spesialundervisning i matte eller et helt annet fag. Det gjør at de risikerer å henge etter i norsk også.

Det er stadig utskiftinger blant de som har undervisningen. Når det er sykdom, er det ofte de spesialpedagogiske ressursene som tas vekk.

Samtidig er det lite samarbeid mellom spesialpedagogene og lærerne for å lage tilrettelagte opplegg for enkeltelever. De deler ikke kunnskapen de har om eleven.

En av spesialpedagogene Festøy intervjuet opplevde det som hun drev på i en boble uten sammenheng med den øvrige undervisningen.

Tilpasninger og tilrettelegging

Festøy mener denne elevgruppen kunne fått en annen tilgang på læringen om de jobbet mer sammen i grupper. Det er i liten grad lagt vekt på sosiale læringsstrategier.

Selv når de er oppdelt i grupper følges det tradisjonelle mønsteret der læreren snakker, så en runde med spørsmål og svar, før elevene skal løse oppgaver individuelt.

Festøy er kritisk til hvordan spesialundervisningen i skolen er organisert. Løsningen er ikke nødvendigvis at alle elever til enhver tid skal være inne i klasserommet.

Noen elever har av ulike årsaker behov for å være ute av klassen innimellom, men langt fra så mange elever som nå blir tatt ut.

Hun mener skolene bør tenke nytt rundt undervisningen av elevene som har spesielle utfordringer, for å hindre at de blir ekskludert personlig, sosialt og faglig. Hvordan kan disse elevene få tilrettelagt undervisning i samme rom som de andre? Hvordan kan spesialundervisningen og den ordinære undervisningen henge bedre sammen?

– I dag er det ikke alltid elevens læring og behov det tas hensyn til. Det kan også være hensynet til avlastning av læreren og at klassen som skal få fred og ro, avslutter Festøy.

Referanser:

Anne Randi Fagerlid Festøy: Vilkår for læring for elevar på 1.-4. steg med vedtak om spesialundervisning. Doktoravhandling ved Høgskolen i Innlandet, 2020. (Sammendrag)

Anne Randi Fagerlid Festøy og Peder Haug: Coherence in conditions for learning in special education. European Journal of Special Needs Education, 2018. (Sammendrag). Doi.org/10.1080/08856257.2018.1542227

Anne Randi Fagerlid Festøy: Lærar-elevrelasjonen og elevengasjementet si rolle i spesialundervisninga for elevar på 1.-4.steg. Artikkel i Spesialpedagogikk, 2018.

Anne Randi Fagerlid Festøy og Peder Haug: Sambandet mellom ordinær opplæring og spesialundervisning i lys av inkludering. Kapittel i boka Spesialundervisning. Innhald og funksjon fra Det Norske Samlaget, 2017.

Disputerer 21. februar

Anne Randi Fagerlid Festøy disputerer ved Høgskolen i Innlandet 21. februar. Festøy er ansatt ved Høgskulen i Volda og doktorgradsavhandlingen er del av Speed-prosjektet, et samarbeid mellom de to høgskolene der målet er å sikre kvalitet i spesialundervisningen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet?

Skolers praksis kan bli en barriere for utviklingshemmede elever

Læringspyramiden: en utbredt og seiglivet vitenskapelig myte

– Mange bekymringsmeldinger til barnevernet skulle ikke vært sendt