Denne artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret og UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Fjellrypereir er sårbare for eggplyndring ettersom de ligger på bakken. (Foto: Rolf A. Ims).
Fjellrypereir er sårbare for eggplyndring ettersom de ligger på bakken. (Foto: Rolf A. Ims).

Eggplyndring kan ødelegge rypebestand

Fugler som legger egg på bakken er svært sårbare for klimaendringer. Ettersom Arktis blir grønnere, dukker flere eggtyver opp for å finne seg en godbit.

Publisert

Klimaendringene har ført til at Varangerhalvøya i Finnmark har blitt grønnere. Vel og bra for noen, men for ryper og vadefugl er grønt det samme som et rødt varselsignal.

Mange av fugleartene i Arktis har gått sterkt tilbake i løpet av de siste tiårene. Dette ser også ut til å stemme for tundrafuglene på Varangerhalvøya. Forskere tror at dette kan være et resultat av at flere altetende arter dukker opp når Arktis blir grønnere.

Ettersom økosystemet blir grønnere, så er det mer mat å finne, og opportunister som kråke og rev ser sitt snitt til å finne nye territorier. Det er nemlig slike opportunister som plyndrer redene til rype og andre fuglearter som legger sine egg på bakken.

Forskere fra UiT og NINA – Norsk institutt for naturforskning la ut 900 eksperimentelle reir rundt omkring i Finnmark for å teste ut hypotesen.

Sårbare arter

Mange fuglearter er særlig sårbare i hekkesesongen. Spesielt arter som hekker på bakken kan være mye utsatt for reirplyndring.

Tidligere studier viser at det har skjedd en dramatisk økning i reirplyndring hos arktiske vadefugler siden 1990-tallet. Denne økningen sammenfaller med høyere temperaturer i Arktis.

I en artikkel som nå er publisert i tidsskriftet Nature Climate Change fant UiT og NINA- forskerne ytterligere holdepunkter for at vegetasjonsendringer - gjennom fenomenet arktisk grønning - kan føre til mer eggplyndring.

Både fjellrype og lirype har vært rødlistet i flere år. Disse artene kan være mer sårbare nå som klimaendringer skjer i hurtig tempo i Arktis. (Foto: Stig Brøndbo)
Både fjellrype og lirype har vært rødlistet i flere år. Disse artene kan være mer sårbare nå som klimaendringer skjer i hurtig tempo i Arktis. (Foto: Stig Brøndbo)

Plastelina-egg

Arktisk grønning skyldes at det begynner å vokse mer planter på tundraen fordi vekstsesongene blir lengre og varmere. Grad av grønnhet kan måles fra satellitter.

900 eksperimentelle reir som simulerte eggkull hos rype og vadefugl (slik som heilo og boltit), ble plassert ut i tundralandskapet. De ble plassert på steder med varierende grad av grønnhet i Finnmark.

I hvert rede ble det lagt et vaktelegg og et plastelina-egg. Plastelina-egget ble laget likt vaktelegget, som for øvrig også ligner på eggene til tundrafugler. Ved hjelp av plastelina-egget, skulle forskerne finne ut hvilke dyr som tok seg et jafs av eggene. Merker på plastelina-eggene viste at det var flest fugler blant eggtyvene, antakelig mest kråkefugl.

Mistenkt nummer en: Merker på jukse-egg som forskere la ut viste at det var flest fugler blant eggtyvene, antakelig mest kråkefugl. (Francisco M. Marzoa Alonso/ Wikimedia Commons/ CC-by-sa-2.5).
Mistenkt nummer en: Merker på jukse-egg som forskere la ut viste at det var flest fugler blant eggtyvene, antakelig mest kråkefugl. (Francisco M. Marzoa Alonso/ Wikimedia Commons/ CC-by-sa-2.5).

Grønne og høytliggende områder er verre

Studien viste at plyndringsraten i reir økte med 72 produsent fra de minst grønne til de grønneste tundralandskapene. Det var selv om reirene i de grønneste områdene kan være litt mere tildekket av vegetasjon. Dette resultatet stemmer med teorien om at økt planteproduktivitet i arktiske næringskjeder vil gi føre til mer reirplyndring.

Det var også høydegradienter fra skoggrensa til den mellom-alpine sonen med i hvert landskapsområde som ble studert. Det viste seg at det var mer plyndring i høyden, noe som indikerer at fuglearter som hekker høyt i fjellet kan være særlig utsatt.

Lemen og andre gnagere

Studiet ble gjort over en 5-årsperiode som inkluderte en hel smågnagersyklus, med både lemen og mus. Ettersom antall smågnagere øker, så følger rovdyrene etter og øker i antall ettersom det blir mer og mer mat tilgjengelig.

Forskerne forventet at sjansen for at egg ble spist ville være mye høyere i det året når smågnagerbestanden kræsjet. Dette er fordi rovdyrene trenger å finne noe annet å spise, når smågnagerne plutselig blir kraftig redusert i antall.

Som forventet var plyndringsraten høyest rett etter toppåret i syklusen, når smågnagerbestanden var på hell.

– Mer uventet var det at predasjonsraten fortsatte å være temmelig høy selv to-tre år etter toppåret. Med et slik tidsforsinkelse i rovdyrenes respons blir den opphopende effekten av reirplyndringa høyere over en gnagersyklus, sier Jane Uhd Jepsen, seniorforsker ved NINA – Norsk institutt for naturforskning på Framsenteret.

Referanser:

Rolf A. Ims, m.fl: "Arctic greening and bird nest predation risk across tundra ecotones", Nature Climate Change, 1. juli 2019. Sammendrag.

Vojtěch Kubelka, m. fl: :"Global pattern of nest predation is disrupted by climate change in shorebirds". Science, 9. november 2018. Sammendrag.

COAT

  • Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) er et økosystembasert overvåkningssystem med et langsiktig perspektiv. Formålet er å avdekke hvordan klimaendringene påvirker tundraens næringsnett, og bidra til rasjonell naturforvaltning.
  • COAT drives av UiT Norges arktiske universitet i samarbeid med NINA, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, UNIS og Framsenteret.