Den øredøvende lyden fra krykkja er det første som slår deg dersom du er så heldig å besøke et fuglefjell som Hornøya. Dessverre er dette en opplevelse som i framtida kan komme til å være bare et vagt minne, noe vi forteller våre barn og barnebarn om.

Krykkja er den sjøfuglen som har hatt sterkest nedgang i Norge de siste tiårene, og framtidsprognosene er dårlige.

Tilbakegangen observeres også flere steder i hele Nord-Atlanteren. På Hornøya er bestanden nå på knappe 7000 par. Det synes i fuglefjellet.

Haster å finne løsning

– Da vi kom på land her i 2005, var det fortsatt mange krykkjer i fjellet, rundt 15 000 par, sier fugleforsker Tone Kristin Reiertsen ved NINA – Norsk institutt for naturforskning på Framsenteret.

– Lyden var enorm, og opplevelsen kunne ta pusten fra deg. Det å komme til Hornøya første gang om sommeren tar fortsatt pusten fra meg, men av helt andre grunner. Større, og større partier av fjellet er nå tomme for krykkje.

– Og mangelen på infernalsk kakling er skremmende. Det har gått så fort. Det begynner virkelig å haste å finne løsningen på hvordan en kan berge krykkja fra å bli den neste sjøfuglarten som dør ut, sier Reiertsen.

Hvilken rolle spiller klima?

De fleste effekter av klima er indirekte gjennom forekomst og tilgang på mat. Krykkja kan ikke dykke og begrenses til å finne mat i overflaten av havet.

Klimaendringer og havoppvarming endrer både forekomst og tilgang av byttedyr. Områder som tidligere var forutsigbare matfat kan nå være tomme fordi byttedyrene har flyttet andre steder.

I tillegg kan havoppvarming føre til at byttedyr går dypere og blir utilgjengelig for krykkja. 

Kan forsvinne innen 50 år

I en studie publisert i Climate Research i 2014 dokumenteres sammenhengen mellom nedgang i fem norske krykkjekolonier og havoppvarming i vinterområdene deres. Studien viser at havoppvarmingen forklarer mellom 6 og 37 prosent av bestandsnedgangene.

– Dette betyr at havoppvarming som følge av klimaendringer forklarer en god del, men ikke alt. Likevel er studiet en god dokumentasjon på at klima er en av årsakene til at krykkjebestandene går tilbake, sier Reiertsen.

Studien forsøkte også å si noe om framtidige prognoser for bestandene. Forskerne fant ut at det er 50 prosent sannsynlighet for at koloniene vil dø ut innen 10–48 år, avhengig av hvilken koloni det er snakk om, dersom havoppvarmingen fortsetter slik den er i dag.

– Det vil si at alle norske krykkjer kan forsvinne innen 50 år dersom ikke klimaendringene forbedres, noe som er dramatisk, sier Reiertsen.

De direkte årsakene er komplekse?

For å avdekke de direkte årsakene til bestandsnedgangene trenger forskerne mye kunnskap. De må vite hvor krykkja oppholder seg både i og utenom hekketiden og de må vite hvilke byttedyr som er viktige.

I en studie Reiertsen har vært med på, forsøkte en forskergruppe å definere hvilke vinterområder krykkja fra Hornøya bruker og hvilke byttedyr i disse områdene som kan være viktige for krykkjas overlevelse.

Lodde i Barentshavet om våren og vingesnegler i Grand Banks, havområdet utenfor Newfoundland, om vinteren viste seg å bety mye for om krykkjene overlever eller ikke.

Langt til mat

Det er med krykkja som med oss moderne mennesker; vi må bo i rimelig avstand til matvarebutikkene, hvis ikke blir det fort tomt i matskapene hjemme. For krykkja har det blitt stadig vanskeligere å fylle «matkurven» både i Barentshavet og utenfor Newfoundland.

– Både lodde og vingesnegler påvirkes som følge av klimaendringene. Lodda liker seg best i kaldt vann. Dersom Barentshavet blir varmere, vil den gå dypere i sjøen og flytte seg lenger vekk fra krykkjekoloniene. Dermed blir lodda utilgjengelig for krykkja som mat, forteller Reiertsen.

Vingesnegl er en frittlevende snegl med et tynt kalkskall som det har vist seg er sårbar for havforsuring. Forekomsten av vingesnegler har blitt betydelig mindre i krykkjas vinterområde ved Grand Banks.

– Det kan imidlertid være vanskelig å sette inn tiltak i disse områdene som ligger langt fra Norge. I hekketiden kan mulig det være lettere dersom en vet hvordan klima påvirker krykkja der.

Krykkjeunger dør

På Hornøya ble det i 2014 gjort en studie som sammenlignet lengden på beiteturene til krykkje i to perioder av hekkesesongen – en tidlig periode med lav ungedødelighet og en sein periode der mange unger døde. Da kunne forskerne se at beiteturene var betydelig lengre i perioden med høy ungedødelighet.

– Vi tror at dette kanskje henger sammen med at lodda forflytter seg lenger unna kolonien i varme år og blir utilgjengelig som føde for krykkja, og at det vil koste for mye for krykkja å dra så langt etter mat at de gir opp ungene sine.

– Dersom havoppvarmingen fortsetter, vil flere hekkesesonger ende med at krykkjeungene dør som følge av dette – noe vi har sett de siste 10–15 årene, sier Reiertsen.

Det begynner å haste

Hun og de andre forskerne på Hornøya understreker at det er vanskelig å finne ut hva som er den viktigste årsaken til ulike bestanders nedgang.

– Hver enkelt bestand påvirkes ikke av de samme tingene, og til nå har det vært vanskelig å finne en felles årsak til hvorfor så mange bestander går tilbake. For å løse dette trengs det mer forskning til, både i hver enkelt koloni og på en større skala.

– Det er ikke bare i Norge bestandene går tilbake – dette skjer flere steder i Nord-Atlanteren. Krykkje er en art som er lett å jobbe med – derfor finnes det mange lange dataserier rundt omkring i Nord-Atlanteren. Et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt kan være løsningen, mener Reiertsen.

Referanser:

Sandvik mfl:  The decline of Norwegian kittiwake populations: modelling the role of ocean warming. Climate Research, juni 2014, doi: 10.3354/cr01227.

Reiertsen mfl: Prey density in non-breeding areas affects adult survival of black-legged kittiwakes Rissa tridactyla. Marine Ecology progress series, august 2014, doi: 10.3354/meps10825.

Ponchon mfl: When things go wrong: intra-season dynamics of breeding failure in a seabird. Ecosphere, januar 2014, doi: 10.1890/ES13-00233.1.