Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
Stadig redusert tilgang til utmarksbeiter gjør at tilleggsfôring blir mer og mer vanlig.
(Illustrasjonsfoto: Magnus Ström/Scandinav)
– Tilleggsfôring av rein er ikke en langsiktig løsning
Stadig redusert tilgang på beiteareal har ført til økende behov for tilleggsfôring i reindriften. Utviklingen er uønsket av næringen, på grunn av en rekke uheldige konsekvenser.
Reinens velferd er det viktigste for reindriftsutøverne.
Såkalt tilleggsfôring betyr at reinen blir fôret når de naturlige beitene ikke er tilgjengelige eller gir tilstrekkelig næring.
Fordeler med denne type foring, er økt overlevelse for reinen og at reineierne får bedre kontroll over flokkens bevegelser. De får mulighet for redusert tap til rovdyr ved at flokken holdes mer samlet og at de enklere og mer effektivt kan ha tilsyn med den.
Utvekslet erfaring på workshop
Folk i reindriftsnæringa fra Norge, Sverige og Finland møttes i 2018 på workshop i Kiruna for å dele sine erfaringer med tilleggsfôring.
Forskere var også til stede, både veterinærer, samfunnsvitere og naturvitere.
Kunnskap fra workshopen er nå samlet i en egen rapport.
Nordlandsforsknings Camilla Risvoll har lenge forsket på beitebruk og reindrift og var en av initiativtakerne bak workshopen og en av redaktørene for rapporten. Hun er opptatt av at reindriftsutøvernes erfaringer og kunnskap blir gjort kjent.
Ønsker ikke tilleggsfôring
For næringa ønsker ikke tilleggsfôring.
Noen av utfordringene med tilleggsfôring er blant annet økt risiko for sykdommer forårsaket av fôret, forurenset underlag og at dyrene går tett, overføring av smittsomme sykdommer, endringer i reinens adferd, stor økonomisk byrde og økt arbeidsbelastning.
Det økende behovet for tilleggsfôring kan dessuten true reindriftens tradisjoner og kultur, samt overføring av kunnskap mellom generasjoner.
– Reindriftsutøverne fra alle de tre landene fremhevet at en ideell reindrift er den hvor reinflokken livnærer seg selv frittgående på naturlige beiteressurser gjennom hele året, sier Risvoll.
Hun påpeker at tilleggsfôring er en strategi som gradvis har tvunget seg fram, men som ikke anses som en langsiktig løsning.
– Tilleggsfôring gir reineierne mulighet til å forhindre sult i reinflokken når de naturlige beiteområdene innskrenkes, men gjør ikke noe med de dyptgripende grunnene til problemene, som for eksempel økt arealpress, sier Risvoll.
Utmarksbeitene forsvinner
Det er flere grunner til at reindriftsutøverne ser seg nødt til å tilleggsfôre reinen. Stadig redusert tilgang til utmarksbeiter gjør at tilleggsfôring blir mer og mer vanlig.
I rapporten står det også at hovedårsaker kan være vanskelige beiteforhold gjennom vinteren på grunn av is og dyp snø, nærvær av rovdyr, direkte påvirkning fra andre typer arealbruk eller tap av beiteressurser som annen arealbruk kan medføre.
I tillegg til naturgitte forhold er det en stor økning i menneskelig aktivitet. Eksempler er gruvedrift, vind- og vannkraft, hyttebygging og økt turisme.
– I Finland har skogdrift over flere tiår ført til at det er lite beiteområder igjen, og tilleggsfôring har blitt en nødvendighet i mange regioner, sier Risvoll.
Nødvendig å utveksle kunnskap
– I Norge og Sverige var det beitekrise i fjor, på grunn av enorme snømengder som førte til at reinen ikke klarte å nå ned til maten på bakken, sier Risvoll.
Ifølge rapporten varierer årsak til, praktisk gjennomføring og erfaringer med tilleggsfôring innad og mellom reinbeiteområder i Norge, Sverige og Finland.
En konklusjon er at tilleggsfôring bør unngås så lenge som mulig. Og, det er viktig å starte fôringen tidlig før sult og avmagring, slik at fordøyelsessystemet til reinen kan tilpasse seg fôret.
Forskerne mener at slik kunnskapsutveksling mellom reindriftsutøvere om tilleggsfôring er nyttig. Den kan være til stor hjelp for næringsutøverne.
Referanser:
Tim Horstkotte, Élise Lépy og Camilla Risvoll (red.): Supplementary feeding in reideer husbandry. Results from a workshop with reindeer herders and researchers from Norway, Sweden and Finland. Rapport, 2020. Sammendrag.
Om workshopen
Workshopen om tilleggsforing ble i hovedsak finansiert av Nordforsk Arktiske program og er et samarbeid mellom tre Nordic Centre of Excellence.
Camilla Risvoll og Grete K. Hovelsrud (også seniorforsker ved Nordlandsforskning) er tilknyttet ett av dem, CLINF - Climate change effects of the epidemiology of infectious diseases and the impacts on Northern societies.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?
