Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Mange bønder har begynt å prøve ut systemer der ku og kalv kan få ha kontakt. Her Julie Johnsen i fjøset på Senter for Hudsyrforsøk.
Mange bønder har begynt å prøve ut systemer der ku og kalv kan få ha kontakt. Her Julie Johnsen i fjøset på Senter for Hudsyrforsøk.

Hvordan kan melkekyr få være mer sammen med kalven sin?

PODCAST: Forskere vil finne nye løsninger for bonde, ku og kalv.

På NMBUs senter for husdyrforsøk på Ås er en rekke forskere i gang med å teste ut praktiske løsninger for dagens og morgendagens fjøs som gjør at melkekyr kan få ha kontakt med kalven sin.

Slikt samvær er ikke det som er vanlig i dagens melkefjøs. Der skilles kalven fra mora ved fødsel.

Tradisjon for å skille ku og kalv

Samtidig er all husdyrproduksjon i økende grad avhengig av samfunnets krav om god dyrevelferd for å være bærekraftig. I de siste årene er det stadig oftere blitt stilt spørsmål ved den etablerte praksisen med å skille ku og kalv fra hverandre like etter fødsel.

Mange bønder har derfor begynt å prøve ut systemer der ku og kalv kan få ha kontakt.

Prosjektleder Cecilie Mejdell ved Veterinærinstituttet forteller at melkekua er et av de få husdyrene der det er vanlig å skille mor og barn ved fødsel, i motsetning til hos hest, sau og gris der mor og avkom får være lenge sammen, og mor blir sett på som viktig for å ta seg av ungene sine.

Hun forteller at tradisjonen med å skille kua fra kalven ved fødsel har vart så lenge at det måtte en endring i måten å tenke på for at de i dag kan forske på samvær mellom ku og kalv.

Melkekufjøset er konstruert for kyr og er ikke nødvendigvis egnet for små kalver.

Samler kunnskap for melkeprodusenter

Prosjektet er treårig og skjer gjennom et tett samarbeid mellom gårdbrukere, seks industripartnere, fem norske forskningsinstitusjoner og tre utenlandske.

Prosjektet skal gi solid kunnskap som grunnlag for å gi praktiske anbefalinger til melkeprodusenter. Det vil gjøre TINEs rådgivere i stand til å bistå bønder med ulike driftsopplegg, som ønsker å la ku og kalv få ha kontakt.

Slik vil prosjektet øke dyrevelferden, sikre god dyrehelse og bidra til en bærekraftig og framtidsrettet melkeproduksjon. Blant annet skal langtidseffekter av diing på melkeproduksjon, fruktbarhet, helse og atferd undersøkes.

Også synspunkter fra aktørene i verdikjeden for meieriprodukter vil bli kartlagt for å få kjennskap til nåværende og framtidige hindringer så vel som muligheter, ved å tillate mer kontakt mellom ku og kalv.

I podcasten hører du forsker Julie Føske Johnsen og dyrevelferdsansvarlig Cecilie Mejdell fra Veterinærinstituttet, stipendiat Johanne Sørby fra NMBU og Stine Grønmo Kischel fra TINE fortelle om prosjektet og hva de gjør akkurat nå.

Powered by Labrador CMS