Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Jørn Våge og vilthelseansvarlig Knut Madslien obduserer villrein i forbindelse med skrantesjuke (CWD).
Jørn Våge og vilthelseansvarlig Knut Madslien obduserer villrein i forbindelse med skrantesjuke (CWD).

Er skrantesjuke oppdaget i Norge kommet for å bli?

PODCAST: Den fryktede sykdommen er ganske ny her i landet og ble påvist på en villrein på Hardangervidda i fjor høst.

Skrantesjuke ble påvist i Norge for første gang i 2016. Den gang i flokken på Nordfjella sone 1. Her ble hele villreinstammen slaktet ned, i et forsøk på å hindre at sykdommen skulle få fotfeste her i landet.

– Jeg ble bare trist, sier Jørn Våge, som er koordinator for skrantesykdommen CWD ved Veterinærinstituttet.

Slik reagerte han da beskjeden om at skrantesjuke eller Chronic Wasting Disease (CWD) nok en gang ble påvist i Norge, i fjor høst hos en villrein på Hardangervidda.

Betyr dette at vi nå bare må akseptere at skrantesjuke finnes i Norge?

Dette er spørsmålet som mange stiller, etter funnet av det første tilfellet av klassisk skrantesjuke utenfor Nordfjella.

CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet Jørn Våge.
CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet Jørn Våge.

Dødelig sykdom hos hjortedyr

Skrantesjuke er en dødelig prionsykdom hos hjortedyr, og er aldri påvist hos mennesker.

Prioner er, ifølge Store norske leksikon, små proteiner med noe uklar funksjon som fins naturlig hos alle pattedyr og som kan omformes og gi alvorlig, livstruende sykdom.

Sykdommen har som kjennetegn, gradvis tap av nerveceller i hjernen, nevrologiske symptom og avmagring, og ender alltid med døden.

Skrantesjuken som er funnet hos ett dyr på Hardangervidda, vurderes å være smittsom fordi diagnostikken er lik som for villreinen i Nordfjella.

Nødvendig å begrense spredningen av CWD

– Veterinærinstituttet vurderer at rask håndtering er nødvendig for best mulig å begrense spredningen av CWD på og fra Hardangervidda. Etter hvert som slik sykdommen sprer seg, vil mulighetene for å begrense den snevres inn og man risikerer et utbrudd som ikke lar seg kontrollere, sier Våge.

Han forteller at dette er erfaringen fra Nord-Amerika der mange områder har høy andel av smittede dyr og flere bestander opplever nedgang.

Har undersøkt over 122 000 prøver

Veterinærinstituttet har undersøkt over 122 000 CWD-prøver fra 2016 til dags dato.

Som for prionsykdom hos menneske og våre husdyr, vet vi ikke hvor dette har sin opprinnelse fra eller når det oppsto. Hos villrein med klassisk skrantesjuke har det opptrådt smittsomt, mens for sykdommen hos elg og hjort er dagens forståelse at denne er sporadisk.

En ny rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) blir et viktig kunnskapsgrunnlag for videre håndtering av skrantesjuke etter at sykdommen ble påvist på Hardangervidda. Her kan du lese rapporten.

I denne episoden av Veterinærinstituttets podcast, VETPodden, snakker programleder og kommunikasjonsrådgiver Bryndis Holm med seniorforsker vilthelse og CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet Jørn Våge.

Han svarer på spørsmål om hvordan vi skal kontrollere denne fryktede sykdommen for hjortevilt i Norge. Han forteller også hvordan Veterinærinstituttet jobber med dette for å kunne gi sine faglige råd til myndighetene.

Hør hele podcasten her:

Om VETpodden

I VETPodden gir Veterinærinstituttets forskere og fagfolk deg innsikt i ulike aktuelle temaer. VETPodden er for deg som er opptatt av god dyrehelse og velferd hos både landdyr og fisk, mattrygghet, klima og miljø.

Powered by Labrador CMS