Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.
– Med nye stammer av smittestoff følger også spørsmål om disse kan representere helserisiko for oss mennesker, sier forsker Sylvie Benestad.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Egne varianter av skrantesjuke er funnet hos elg og villrein i Norge
Dette har forskere funnet ved å pode klatremus med smittestoffet og sammenlignet det med skrantesyke dyr i Nord-Amerika.
Chronic Wasting Disease (CWD), på norsk kalt skrantesjuke, sprer seg sakte, men ukontrollert over det nordamerikanske kontinentet.
Skrantesjuke har siden 2016 vært påvist hos villrein, elger og én hjort i Norden.
Ødelegger hjernevevet
Sykdommen tilhører det forskerne kaller prionsykdom. Prioner er et smittestoff og prionsykdommer har det til felles at feilfoldet protein hoper seg opp i hjernen og ødelegger hjernevevet. Sykdommen ender alltid med døden.
Det finnes ulike typer av prionsykdommer hos dyr. De mest kjente er skrapesjuke hos sau, kugalskap (BSE) hos storfe og skrantesjuke hos ulike typer hjortedyr.
Av disse er det bare kugalskap hos storfe som er vist å gi sykdom hos mennesker.
Klassisk skrantesjuke kan smitte gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet, som for eksempel ved beite, fra morkake eller fra infiserte kadaver.
Smittestoffet blir skilt ut i spytt, urin og avføring fra syke dyr. Prionet er svært motstandsdyktig mot kjemisk og fysisk påvirkning, og beite der syke dyr har vært kan være smittefarlig i lang tid.
Ukjente typer smittestoff hos norske dyr
I 2018 viste forskere fra blant annet Veterinærinstituttet at smittestoffet hos norsk elg var av en «hittil ukjente type». Nylig forskning fra samme gruppe bekrefter disse konklusjonene.
I tillegg ser det ut til at prioner funnet hos norsk villrein ikke er helt identiske med tilsvarende hos nordamerikanske hjortedyr, på tross av at de tidligere ikke lot seg skille med andre metoder. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.
Klarte å skille prionstammene ved hjelp av musepoding
Fininndeling og klassifisering av ulike prionstammer er mulig ved poding i gnagere, sammen med genmodifiserte mus.
Karakteriseringen og sammenligningen av prionene fra norske reinsdyr og elg var mulig takket være smitteoverføring til en liten gnager, nærmere bestemt klatremus.
Denne arten er lett mottakelig for de fleste prionsykdommer og egner seg derfor godt til slike studier.
Funnet har stor betydning for forvaltning
Resultatene viser at det hos hjortedyr er en variasjon med ulike stammer av CWD-prioner.
– Siden disse tidligere ikke har vært karakterisert, kan informasjonen ha stor betydning for hvordan vi skal forvalte sykdommen hos hjortedyra. Særlig gjelder det stammene hos elg, som ikke ser ut til å spre seg, men opptre sporadisk, ulikt den som sees hos villrein.
– Med nye stammer følger også spørsmål om disse kan representere helserisiko for oss mennesker, sier Sylvie Benestad som er prionforsker ved Veterinærinstituttet.
Den publiserte artikkelen et resultat av et langsiktig samarbeid mellom Veterinærinstituttet i Norge, Institute Superior of Health (ISS) Roma (IT), Canadian Food Inspection Agency of Ottawa (CA) og Colorado State University of Fort Collins (USA).
Hjortedyr
Hjortedyr er en familie av partåede klovdyr som omfatter om lag 17 slekter med mer enn 50 nålevende arter.
I Norge finnes elg, hjort, rein, rådyr og dåhjort. Hos de fleste arter har hanndyra gevir.
Hjortedyr er planteetere og drøvtyggere som er tilpasset et vidt spekter av naturtyper og klimatiske forhold.
De er hovedsakelig utbredt på den nordlige halvkule, men finnes naturlig også sør for ekvator i Sør-Amerika og Sørøst-Asia.
Kilde: Store norske leksikon
Referanse:
Romolo Nonno mfl.: Studies in bank voles reveal strain differences between chronic wasting disease prions from Norway and North America. PNAS, 2020. Doi.org/10.1073/pnas.2013237117
Laura Pirisinu mfl.: Novel Type of Chronic Wasting Disease Detected in Moose (Alces alces), Norway. EID Journal, 2018.
Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?
