Kjøttforbruket i Norge har doblet seg siden 1950-tallet.
I dag spiser hver av oss i snitt 55 kilo kjøtt i året. Mesteparten er rødt
kjøtt fra svin, sau og ku. En tredel er hvitt kjøtt som kylling, ifølge
Animalia.
Hvor friske er dyrene og fisken som blir til maten vår?
Verst står det
til med laksen.
(Foto: Gorm Kallestad / NTB)
– Laksen svømmer stille rundt i merden med dårlig hjerte. Kanskje den har dårlig syn. Gjellene fungerer
sånn passe. Den har store, åpne hudsår. Den sliter med mange smittestoffer
samtidig, og den går gjennom et fysiologisk kaos før den blir satt ut i sjøen,
sa Edgard Brun på et seminar nylig. Han er avdelingsdirektør ved
Veterinærinstituttet.
Det dør flere oppdrettslaks og -ørret enn noensinne.
Laks dør på vei til slakteriet
Mange av dem som overlever livet i merden, er så syke at de ikke tåler veien til slakteriet.
– Oppdretterne har funnet ut at det er bedre å
slakte laksen ute i merdene, for da unngår de at så mange dør på veien til
land, sier veterinær og fiskehelseforsker Trygve Poppe.
– De blir slaktet
akkurat i tide. Slaktet
i dag, selvdød i morgen,
sier Trygve Poppe.
En tredjedel av laksen kan ikke selges hel. Dette er laks som har sår og skader.
– De må fileteres og kuttes opp. Sår må skjæres vekk, sier Poppe.
Så havner laksekjøttet i butikken som filet uten
skinn og som lakseburger.
Ikke bare laksen som lever med sykdom og skader
Også husdyrene på land blir syke. Om helsa til kuene, sauene, grisene og kyllingene er god eller dårlig, handler om øynene som ser og hva vi teller med.
– I Norge har vi svært god dyrehelsestatus. Vi bekjemper smittsomme sykdommer andre land må leve med, sier Synnøve Vatn, fagdirektør for dyrehelse og beredskap i Animalia, som er eid av kjøttbransjen.
Annonse
Animalia beskriver seg selv som en nøytral bransjeaktør som tilbyr norske bønder og den norske kjøtt- og eggbransjen kunnskap og kompetanse.
I kampen mot de smittsomme
sykdommene samarbeider Animalia, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og andre som driver med forskning,
slakteriene, meieriene, veterinærer og bøndene.
Derfor har vi ikke i Norge sykdommer som kugalskap, pseudorabies, ondartet fotråte og den dødelige Newcastle-syken.
Vi har svært få og godt kontrollerte tilfeller av storfetuberkulose, Ssaueskabb, skrapesyke, salmonella og svineinfluensa.
Noen av de alvorligste sykdommene kan smitte til mennesker. Andre har høy dødelighet og rammer bonden hardt økonomisk. Myndighetene
har tatt ansvaret for å holde kontrollen på dem.
Men det er andre, mer vanlige sykdommer.
De mindre omtalte sykdommene
– Andre smittsomme sykdommer som det offentlige
ikke kan prioritere, må næringen selv ta hånd om, sier Synnøve Vatn.
Det gjelder også det som kalles produksjonssykdommer. Dyrene får disse sykdommene fordi de bor tett eller dårlig. Eller fordi miljøet de bor i, ikke passer til deres naturlige adferd.
Status for produksjonssykdommer hos landdyr får mindre omtale, skriver Mattilsynet i et notat.
Kyllingens
helseproblemer
er likevel godt kjent.
Vonde bein og svake hjerter
De vokser svært raskt. På en måned blir de store og tunge. Mange av dem får hjertesvikt og problemer med beina, fordi utviklingen av hjertet, senene og skjelettet ikke klarer å holde tritt med den raske veksten, ifølge Veterinærinstituttet.
Annonse
Hver fjerde kylling har moderat eller alvorlig avvik på ganglaget, ifølge en norsk studie.
Sviskader er et problem for kyllinger og høner. De urinerer og gjør fra seg i strøet de står på. Det fører til vått strø med ammoniakk, som kan etse sår på føtter og bryst.
Kyllingene blir nå sjekket på slakteriene for slike sviskader før slakting. Om de finner mye, får oppdretteren får mindre betalt. Det har ført til færre sviskader.
Mange verpehøner får innvendige brudd. Det kan skyldes at de er avlet fram for å få størst mulig egg, ifølge danske forskere som undersøkte 4.800 høner innvendig. I alt 4.100 av dem hadde brudd på kjølbeinet som sitter i brystet og er viktig for flaksing, pusting og egglegging. Bruddene gjør vondt når fuglene beveger seg, viser en britisk studie.
Mange mener at kyllinger og høner har for lite plass og for lite å gjøre. Det fører til hakking, mobbing og mistrivsel.
Betente jur og vonde ledd
Det er ikke uvanlig at melkekuene sliter med betennelse i juret. De har også infeksjoner i luftveiene, mage og tarm. Ringorm er en plage noen steder i Norge, mens melkefeber og reproduksjonsproblemer plager kuer over hele landet, viser årets oversikt fra Animalia.
Sauene og geitene har også jurbetennelser.
Infeksjoner i skjeden og egglederne et problem for noen sauer, mens andre har vanskelige fødsler.
Kuer, sauer og geiter står på harde gulv med varierende mengde strø. Det er årsaken til at mange av dem får problemer med føtter og ledd.
Hva med grisene?
For to år siden gjennomførte Mattilsynet en kampanje for å sjekke hvordan det sto til med helse og velferd hos landets griser. De valgte tilfeldig 582 gårder over hele landet.
Annonse
De fant brudd på reglene i mer enn halvparten av grisefjøsene.
Mange av bruddene handlet om dyrenes helse. De fant griser som ikke hadde fått god nok behandling når de var syke. De fant sår på haler og skinker, som tyder på at grisene ikke har et godt nok miljø. De fant mange halte griser.
Dette stemmer overens med Animalias oversikt over sykdommer, selv om deres tall er lavere enn det Mattilsynet fant.
Det vanligste helseproblemet hos gris er leddsykdommer, ifølge Animalia. Deretter kommer betennelse i luftveiene, mage og tarm og halebiting.
Friske dyr gir tryggest mat
- Friske dyr har best velferd, gjør bondens
hverdag langt hyggeligere, utnytter ressursene best og gir trygge matvarer av
høy kvalitet til forbrukerne, sier Synnøve Vatn i Animalia.
Hun er likevel redd for at den gode dyrehelsen i Norge kan bli en sovepute.
- Det kommer stadig nye sykdommer, og gamle sykdommer blusser opp igjen. Vi må være
på vakt for å opprettholde det gode nivået, sier Vatn.
Neste artikkel publiseres mandag
Ekspertene er uenige: 7 konflikter innen norsk husdyrhold
Utetid for gris er bare noe av det bønder, forskere, dyrevernere og kjøttbransjen er uenige om.
Sykdommene kommer inn i fjøs og binger på mange måter, også via oss mennesker.
- Vi lever med en risiko for å få inn nye
smittestoffer på ulike måter. Vi reiser mer enn før, og flere folk kommer til
Norge. Nå har vi nettopp erfart at virus som forårsaker sykdommen blåtunge, som
rammer storfe og sau, har blåst over Skagerak med insekter, sier Vatn.
Bondens økonomi og tid med dyrene er en utfordring.
– Penger, eller rettere sagt mangel på penger, er
en viktig utfordring for bønder, for det betyr at de må ut i annen jobb utenfor
gården for å kunne ha et levebrød. Det kan påvirke tida de har til rådighet for
å følge opp husdyrene sine. Det betyr ikke at de driver dårlig, men det er en
del av bildet, sier Vatn.
– Vi må ta vare på bøndene, og de må få betaling for jobben de gjør, sier Vatn.
Dette svarer Sjømat Norge om laksen:
Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge representerer oppdrettsnæringen. Han er ikke enig i at laksen er i krise.
– Det er en uheldig trendutvikling. Vi må snu denne trenden, men det tar tid. I snitt tar det nærmere tre år å fø frem en slakteklar laks. Derfor kan vi ikke alltid se umiddelbare resultater, selv om bedriftene har satt inn tiltak, sier Ystmark til forskning.no.
Ystmark mener det er urovekkende at utviklingen går i negativ retning og at dødeligheten øker, men han er ikke sikker på om laksen er så mye sykere enn andre norske husdyr.
– Lakseoppdrett er et veldig stort husdyrhold, med mange individer. Det påvirker de absolutte tallene for dødelighet hos laks sammenliknet med andre husdyr.
Et økende helseproblem er sykdommer knyttet til vintersår.
– Vaksinene mot vintersår er ikke lenger effektive, og må fornyes ettersom sykdommene endrer seg. De foreløpige resultatene fra nye vaksiner er lovende, sier Ystmark.
I tillegg kommer lakselusen.
– Vi må holde nivået på lakselus lav – ikke først og fremst av hensyn til laksen i merdene, men til villaksen. Hyppig behandling av lakselus kan imidlertid gi en del velferdsutfordringer, sier Ystmark.
Næringen ser nå på tiltak for å senke smittepresset. De ser også på nye måter å oppdrette laks på, som blant annet oppdrett på land, lukkede anlegg og merder som senkes i havet.