En doktorgrad skal ta tre til fire år. Mange blir forsinket på grunn av permisjoner og vikariater. I en årlig rapport fra Kunnskapsdepartementet måles derfor gjennomstrømming på seks år, nettopp for å ta høyde for forsinkelsene.

forskning.no har hentet ut tallmateriale fra NSD, som viser når kandidatene som startet i 2006 og 2008, fullførte doktorgraden. Dataene viser at mange ble forsinket eller droppet ut.

Men statistikken viser også at noen gjør unna doktorgraden i turbofart. I de to årskullene gjorde 70 kandidater seg ferdig allerede i løpet av første eller andre året. De fleste av disse tok doktorgraden i medisin.

Flest turboer ved Universitetet i Oslo

I 2006-kullet var det flest superraske på Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Her gjorde 15 medisinere unna doktorgraden på under to år. 

I 2008 starter 28 medisinere på fire ulike universitet - og raser gjennom doktorgraden på et par år. 

Også i alle andre fagdisipliner finnes det en og annen kandidat som gjør unna graden i ekspressfart. På for eksempel NMBU fullførte flere kandidater doktorgraden i veterinærfag på kortere tid enn de fleste.

Men hvordan er det mulig å ta doktorgraden på så kort tid, når så mange andre har trøbbel med å komme i mål?

Tre år var uproblematisk

forskning.no har snakket med en nybakt doktor i medisin som disputerte ved Universitetet i Bergen. Solbjørg Makalani Myrtveit fullførte sin doktorgrad om nakkesleng-plager på tre år, ett år kortere enn normert tid.

– Det gikk greit å bli ferdig ett år før stipendiattiden gikk ut, sier hun til forskning.no.

At temaet ble nakkesleng, skyldtes at hun som medisinstudent skrev særoppgave om emnet.

– Det var til veldig hjelp å kjenne temaet og miljøet så godt fra før, sier Myrtveit. 

Slapp å samle inn dataene selv

Myrtveit sparte også mye tid på å bruke ferdig innsamlede data.

Hun hentet ut data om nakkesleng fra en av de store norske befolkningsundersøkelsene. Der finnes informasjon fra mange tusen personer som er spurt om helse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidssituasjon og familieforhold.

Mange forskere henter ut tall og informasjon fra disse undersøkelsene til sine egne studier.

– Hvis jeg skulle samlet inn informasjonen selv om akkurat det jeg lurte på, ville mye arbeid ført til lite innsamlet informasjon fra mange færre personer, sier Solbjørn Makalai Myrtveit.

Man kan også risikere å få mange små datasett av varierende kvalitet som hver for seg ikke kan brukes til så mye, dersom alle doktorgradskandidater i medisin skulle innhentet data selv, mener hun.

Før hun gikk i gang med avhandlingen, måtte hun bare søke om godkjenning til sitt bruk fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Samt få tilgang til dataene fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og en dansk undersøkelse på temaet.

Begynte å skrive etter få uker

Da tillatelsene var i boks, gikk hun i gang med analysene og skrivingen, allerede noen få uker etter oppstart.

Myrtveit trekker frem at hun har fått veldig god hjelp fra tre veiledere underveis. I begynnelsen fikk hun mye veiledning, noe mindre midtveis og mer igjen mot slutten.

– Jeg har hatt god hjelp nesten hver dag, forteller hun, og anslår at det ble omtrent to timers veiledning i uken i snitt.

Hun synes heller ikke pliktarbeidet, som utgjorde et årsverk, kom i veien for doktorgradsarbeidet hennes.

Kontorplass hos veilederne

Myrtveit var knyttet til flere forskningsmiljøer, og hadde kontorplass på Folkehelseinstituttet i Bergen, der to av veilederne hennes jobber.

– Dermed kunne jeg alltid spørre hvis jeg lurte på noe. Å få svar med en gang, om det så tok bare to minutter, var for meg minst like verdifullt som å ha lange veiledningsmøter, forteller Myrtveit.

Nå håper hun på å få en post doktor-stilling for å forske videre på folkehelse..

God tid til å planlegge

– Det er kjekt å være ferdig et år tidligere enn planlagt, fordi jeg nå har god tid til å jobbe med planlegging av videre studier, smiler hun. 

Solbjørg Makalani Myrtveit gjorde tre studier som inngår i avhandlingen Risk factors for development and maintenance of chronic whiplash. forskning.no har tidligere skrevet om Myrtveits forskning denne saken