Noen får kroniske smerter etter bilulykker, mens andre blir kvitt stivhet og smerter i nakken kort tid etterpå. Hvorfor er det slik? (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Derfor rammes noen hardere av nakkesleng
Noen pasienter er mer sårbare for langvarige nakkeslengsmerter enn andre.
Myrtveit analyserte data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2 og 3) samt en dansk undersøkelse av nakkesleng-pasienter.
To av studiene i avhandlingen er basert på HUNT-materiale med ialt 829 personer med kroniske nakkeslengplager. Her fant Myrtveit at alder og kjønn ikke påvirket risikoen for plager.
Personer som oppga dårlig helse og muskel- og skjelettplager før ulykken hadde økt risiko for langvarige plager. Personer som brukte mange medisiner og ofte oppsøkte lege eller andre helsetjenester før ulykken hadde også økt risiko for langvarige plager.
I den tredje studien brukte Myrtveit data fra Danmark, der 740 pasienter med nakkeslengskade ble fulgt opp etter ett år. Her ble foretrukket behandling rett i etterkant av ulykken registrert i forhold til hvor friske pasientene var etter ett år.
Nakkeskader er en av de vanligste personskadene etter trafikkulykker i Norge. De fleste som får akutte smerter og stivhet i nakken, blir kvitt plagene etter kort tid. Men andre utvikler kroniske nakkesmerter og andre plager og får så svekket livskvalitet at de mangler overskudd til å jobbe.
Hvorfor denne forskjellen? Det har lege og forsker Solbjørg Makalani Myrtveit prøvd å finne svar på.
– Det er viktig å identifisere personer som risikerer kroniske plager tidlig, slik at de som trenger det, kan få hjelp, sier Myrtveit til forskning.no.
Kollisjonsomfang gir ingen pekepinn
Hittil har ikke forskerne kunnet forutsi hvilke pasienter som rammes hardere ut fra hvor store kollisjonsskader bilen har eller skader i nakken til pasientene.
Men andre studier har vist at det kan være en viss sammenheng mellom sosial bakgrunn og kroniske smerter.
Myrtveit lette etter forskjeller mellom personene i forkant og rett etter ulykken.
Mange frykter langvarig trøbbel
Myrtveit tok utgangspunkt i opplysninger fra 1570 nordtrønderske og danske whiplash-pasienter og saumfarte helsesituasjonen deres før og etter ulykken. Hun fant ut hva som karakteriserer de som blir raskt friske og de som får langvarige plager.
– Personer som forventet at de måtte ha medisiner og sykmelding for nakkeskaden, hadde mer smerter ett år senere enn de som oppga at de ikke ville trenge ekstratiltak, sier Myrtveit.
Flere i denne gruppen var fremdeles ikke i full jobb ett år senere.
Disse sammenhengene besto også etter at Myrtveit tok hensyn til hvor vondt de sa de hadde de første dagene og hvor alvorlig ulykken hadde vært.
De som foretrakk å leve så normalt som mulig, hadde bedre utsikter til å bli friske.
Noen er trolig mer sårbare
- Det ser ut til at noen er mer sårbare for kroniske smerter enn andre, sier doktor i medisin Solbjørg Makalani Myrtveit. (Foto: Magnar Myrtveit)
– Gikk det troll i ord når de som forventer å trenge mye hjelp, forblir syke? Kan det være en selvoppfyllende profeti, at de mest pessimistiske pasientene nærmest gir opp å bli friske?
– Vi har ingen holdepunkter for å tro at noen tenker seg selv syke, sier Myrtveit.
Annonse
Mye tyder heller på at noen er mer sårbare for kroniske smerter enn andre. Derfor har de økt risiko for å utvikle langvarige plager også etter bilulykker, forklarer forskeren.
Dårlig helse før ulykken
Myrtveit lette også etter om det var forskjeller i risiko avhengig av alder, kjønn og helsetilstand før ulykken. Hun fant ingen forskjeller for alder og kjønn.
Men personer som oppga dårlig helse og muskel- og skjelettplager før ulykken hadde økt risiko for langvarige plager.
De som brukte mange medisiner og ofte oppsøkte lege eller andre helsetjenester før ulykken hadde også økt risiko for langvarige plager.
– Vi forstår ikke fullt ut hvorfor det å ha dårlig helse før ulykken og forventet behov for sykemelding og medisiner henger sammen med sjansen for å bli frisk etter nakkesleng.
Men disse personene regner kanskje med å behøve medisiner og helsehjelp oftere enn andre ut fra sin erfaring med dårlig helse, forklarer hun.
Må ta smerter på alvor
Myrtveit håper nå at funnene hennes kan brukes av helsepersonell slik at tiltak kan settes inn tidlig overfor pasienter med stor risiko for kroniske plager.
– Vi håper dermed at flere kan slippe å oppleve langvarige smerter og nedsatt livskvalitet, sier hun.
De som får kroniske nakkeslengsmerter kan føle seg stigmatisert. Diagnosen er omdiskutert, og det har vært antydet at plagene er psykiske.
Annonse
– Mange utenforstående er kritiske til hvor reelle smertene er. Det er viktig at helsepersonell og andre tar på alvor den smerten pasientene opplever, understreker forskeren.
Stille pasienten spørsmål
Selv om vi fremdeles ikke fullt ut forstår smertene som kan oppstå etter nakkesleng, er plagene pasientene opplever like reelle, sier Myrtveit.
Hun mener de nye funnene er nyttig informasjon.
Helsepersonell som vet om disse sammenhengene kan identifisere personer med økt risiko for kroniske plager ved å stille enkle spørsmål til pasienten, mener hun.
– Dermed håper vi at pasienter som trenger det, kan få hjelp tidligere, sier hun.
Smerteopplevelse kan variere
Tidligere studier av smerter har vist at smerteopplevelsen kan variere, og er avhengig av hvordan pasienten har det. Dersom du er redd eller bekymret, kan smerten oppleves mer intens og invalidiserende. Noen studier tyder på at frykt for smerte kan verre enn smerten selv.
– Mange har kroniske smerter uansett om de beveger seg eller ikke, men smerten er ofte ikke farlig, sier Meltveit.
Forskerne håper at helsepersonell kan flytte pasientens fokus fra smerte og frykt og over på funksjon. Ønsker pasienten å kunne jobbe? Å handle selv? Eller orke å være mer sammen med venner eller barnebarn?
– Vi håper at pasienter kan bli mindre redde og få bedre livskvalitet til tross for at de kanskje ikke blir helt kvitt smerten, sier forskeren.
Hvilken behandling som er mest effektiv mot nakkeslengskader, er dårlig dokumentert.
– Vi ser dessverre at ulike behandlingsformer ofte ikke virker og i seg selv kan øke risikoen for ikke å bli frisk, sier Myrtveit.
Hun mener mer forskning på behandling av nakkeslengskader er nødvendig.
– Spesielt bør det forskes på om flere kan bli friske hvis vi retter behandlingen inn mot spesielt utsatte grupper, sier Myrtveit. Hun er nå i ferd med å forberede nye studier om whiplash.
Kilde:
Solbjørg Makalani Myrtveit m.fl: Factors related to non-recovery from whiplash, The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT), International Journal of Behavioral Medicine, september 2013
Solbjørg Makalani Myrtveit m.fl: Initial health care and coping preferences are associated with outcome one year after whiplash trauma, BMJ open, mars 2015
Solbjørg Makalani Myrtveit m.fl: What characterizes individuals developing chronic whiplash? The importance of pre-injury health: The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT). Journal of Psychosomatic Health. 14. mars 2013. Sammendrag
