– Etter holocaust er antisemittisme allment ansett som uakseptabelt. Men det betyr ikke at antisemittismen er forsvunnet. Holdningsundersøkelser viser at det fortsatt er en del nordmenn som har fordommer mot jøder, sier forsker Birgitte P. Haanshuus.

Hun har nylig tatt doktorgraden på antisemittisme i den norske digitale sfæren. Mesteparten av arbeidet ble gjort da hun arbeidet ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

En EU-rapport fra 2018 viser at 89 prosent av europeiske jøder peker på nettet og sosiale medier som en viktig arena der de ser antisemittiske holdninger. 

Det kan være på alt fra nettsider til blogger, nettaviser, sosiale medier og kommentarfelt.

– Digitale plattformer er altså blitt en viktig arena for spredning av antisemittisme. De siste tiårenes fremvekst av digitale medier har endret og åpnet opp den offentlige samtalen, sier Haanshuus.

Hun forteller at et langt bredere politisk spekter har fått en plattform for å nå ut. Det har også politisk ekstreme grupperinger utnyttet. 

– Skal man forstå antisemittisme i dag, må man altså også se på sosiale medier og andre digitale flater, sier hun.

Tvetydigheter og kodet språk

Utgangspunktet for forskningen hennes har vært å undersøke hvordan antisemittiske holdninger og ideer kommer til uttrykk.

– Det kan være alt fra eksplisitt hatprat som er lett gjenkjennbar antisemittisme, til antisemittisme som er forsøkt skjult som tvetydigheter og kodet språk. Der er ikke jøder direkte nevnt. En oppmerksom leser skjønner likevel hva man sikter til, forteller hun.

Haanshuus forklarer at man for eksempel kan skrive om «de mektige» og «de illojale». Ut fra sammenheng og kjennskap til tradisjonelle antijødiske stereotypier skjønner man at det er jøder som omtales.

Hun peker også på at antisemittiske budskap spres ved å være presentert som tradisjonelle nyhetsartikler. Det vil si at nettsidene ligner på tradisjonelle nettaviser.

– Når et budskap er pakket inn slik at det ligner det legitime nyhetsformatet, og man ikke helt vet hvor det kommer fra, kan nynazistisk propaganda med antisemittisk innhold få større spredning. Særlig i sosiale medier, der nyhetsartikler sirkulerer og man deler saker.

Forskeren forteller at så lenge kilden ser legitim ut, vil mange også tro at innholdet er sant. 

– Høyreekstreme bruker nyhetssaker fra tradisjonelle nyhetsmedier, men vrir og vrenger på innholdet slik at det får et antisemittisk budskap.

Jødehat både på høyre- og venstresiden

Haanshuus har sett på kommentarfeltene hos høyreorienterte alternative medier og ulike politiske organisasjoner på venstresiden. Hun har sett etter hvor de setter grensene for hva det er greit å si om jøder i nettdebattene de har ansvar for. 

Disse aktørene har ikke nødvendigvis en antisemittisk ideologi. Antisemittiske ytringer kan likevel dukke opp i kommentarfeltene.

Hun har observert både likheter og forskjeller mellom kommentarene som dukker opp i hver sin ende av det politiske spekteret.

– Venstresiden er opptatt av å debattere Israel/Palestina-konflikten. I kommentarfeltene hos venstreorienterte organisasjoner kan man se uttalelser der jødene eksplisitt eller implisitt blir tillagt ansvar for den israelske statens politikk og handlinger. På ytre høyresiden er det mer vanlig at kommentarfeltene snakker om at jødene har så mye makt i samfunnet – over mediene, ytringsfriheten og innvandring.

Ingen skarpe skiller

Forskeren sier det ikke er skarpe skiller her. Også på venstresiden, blant dem som er imot staten Israel, kan man finne antisemittiske troper om at jødene har mye makt. 

Samtidig som deler av den ekstreme ytre høyresiden, som blant nynazistene, også er imot staten Israel fordi den er en jødisk stat.

– De støtter også tilsynelatende palestinernes rettigheter uten at det stikker så dypt. For noen er det mer en konsekvens av at palestinerne er i konflikt med den jødiske staten. De bruker denne konflikten som et bevis på at jødene er onde og mektige, sier Haanshuus.

Hun viser også til at det finnes en annen del av høyresiden som er for Israel.

– Men det betyr ikke nødvendigvis at de er for jødene. De er for nasjonalstaten, at én nasjon skal bestå av ett folk. Sånn sett ser de på Israel som en slags idealstat. Og så ser de på jødene og staten Israel som et ledd i en felles kamp med kristne mot den muslimske verden.

Kommentarfeltets røktere

I forskningen sin tar Haanshuus for seg betydningen av moderatorer på nett. Det vil si personer som luker ut både ulovlige hatuttrykk og umoralske, diskriminerende karakteristikker og usanne påstander.

– Med økningen i antall plattformer hvor alle kan delta, ser vi de siste årene en stor bekymring for hva nettdebattene gjør med oss og hva de fører til. Spredning og deling av fordomsfulle, fiendtlige og usanne påstander regnes av mange som en potensiell trussel mot demokratiet, spesielt i Europa.

Hun forteller at dette igjen har ført til et økt krav om at de som legger til rette for nettdebatt, også har et ansvar for at det blir en god, saklig debatt som oppleves trygg for alle som vil delta. 

– Det er krevende, men også nødvendig. Og det er her betydningen av gode moderatorer kommer inn. Det er de som kan renske opp og fjerne hatefulle ytringer og som også kan skille mellom antisemittisme og legitim Israel-kritikk, sier hun.

Haanshuus har spurt aktører både på venstre- og høyresiden om de ser på moderatorenes rolle som viktig. Begge sider bekrefter dette. De begrunner det med at hatefulle ytringer og trusler er ulovlige. De ønsker derfor ikke å ha et juridisk ansvar for slike.

– Dessuten viser de også til et moralsk ansvar for å bidra til en god debatt uten hatprat i tråd med demokratiske verdier. Noen av disse svarene tolker jeg som strategisk begrunnet. De frykter at hvis de ikke tar ansvar for debattene sine, kan de få reaksjoner fra storsamfunnet som slår negativt tilbake på dem. Begrunnelsene for å moderere debattene er altså flere, men de går ofte over i hverandre, sier Haanshuus.

Vanskelige grenseoppganger

Studien viser at god moderering av nettdebatter ofte er vanskelig. Grenseoppgangen mot hva som må være tillatt å skrive for at ytringsfriheten skal ivaretas, er ikke alltid åpenbar. Grensene skyves på og trekkes på nytt. 

Det kan være et ressursspørsmål. Debattene kan ta av, og moderatorene klarer ikke følge med hele tiden. Men det kan også handle om i hvilken sammenheng de antisemittiske ytringene dukker opp.

Haanshuus forteller at antisemittiske hatytringer er gjerne lettere å kjenne igjen hvis de er koblet til nazismen. Men et viktig funn i forskningen er at antisemittisk innhold ikke nødvendigvis er eksplisitt og lett å identifisere. 

– For å røkte et kommentarfelt kreves god kunnskap om antisemittisme og hvordan den kommer til uttrykk, også historisk. Moderatorer må også kunne gjenkjenne antisemittisk hatprat når det opptrer i forkledning. Det kan for eksempel være innpakket som humor, sier hun.

Haanshuus er åpen for at enkelte som har levert antisemittiske uttalelser i kommentarfeltene, ikke er klar over hva slags ideer de trekker på. Grunnen er at forestillingene om jødene som syndebukker har eksistert så lenge og er så inngrodde.

– Slike kommentarer som ikke er skrevet med den hensikt å være antisemittiske, tror jeg særlig fremmes på venstresiden, som er opptatt av antirasisme. Enkelte deltakere i debatten om Israel-Palestina-konflikten blander sammen staten Israel og jødene som folk, sier hun.

De «synlige» jødenes erfaringer

Haanshuus har også gjort en intervjustudie med norske jøder som har deltatt i den offentlige debatten og «vært synlige» som jøder. 

Det vil si at de for eksempel har fortalt om jødisk kultur, hvordan det er å tilhøre en minoritet i Norge eller kampen mot antisemittisme. 

Hun har spurt dem om hvilke erfaringer de har med å opptre i mediene og hva slags reaksjoner de har fått, også i kommentarfelt, sms-er og meldinger på Facebook. 

De aller fleste, 13 av 15, sier at de har fått antisemittiske tilbakemeldinger.

Reaksjonene har kommet fra ulike hold: alt fra høyreekstreme grupperinger til Palestina-aktivister og «mannen i gata». Innholdet har vært alt fra skjellsord til antisemittiske fordommer om at jøder ikke er til å stole på til å holde jøder som gruppe ansvarlige for staten Israels handlinger. 

– Det siste har mest vært koblet til dem som har uttalt seg om i debatter om Israel og Palestina.

Men de aller fleste Haanshuus har intervjuet, ønsker ikke å snakke offentlig om denne konflikten. Det medfører ubehag i form av mange følelsesladete og negative reaksjoner.

Haanshuus gjorde intervjustudien før terroraksjon til Hamas 7. oktober i fjor og Israels påfølgende krigføring i Gaza.

Referanse:

Birgitte Prangerød Haanshuus: Old Hate in New Media: Understandings of Antisemitism and Boundary-Making in the Norwegian Digital Public Sphere. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2024. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av HL-senteret

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra HL-senteret:

• 

  Fascismens fremvekst: – Vi kan ikke stole på at staten og politiet skal løse slike kriser for oss

• 

  Antisemittiske holdninger øker i Norge

• 

  Før krigen gjorde norske myndigheter hva de kunne for å holde flest mulig jødiske flyktninger unna Norge

• 

  Fascismen har vært et dødfødt prosjekt i Norge etter krigen, men ikke i Sverige. Hvorfor?

• 

  Holocaust har overskygget andre sider ved jødisk identitet

• 

  Derfor virker ikke FNs regler mot folkemord

Les flere saker laget av HL-senteret her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER