Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rekonstruksjon av slangen Sanajeh i dinosaur-reiret. Skulptur laget av Tyler Keillor ved University of Chicago. Fargen på slangeskinnet og mønsteret er basert på moderne artsfrender, mens dinosaur-eggene er basert direkte på fossiler. Formen på den nyutklekkede dinosauren er basert på fossile funn, mens fargen dens er hypotetisk. (Foto: Ximena Erickson, bearbeidet av Bonnie Miljour)
Dramaet, som er avslørt i 67 millioner år gamle fossiler fra India, er som hentet fra en kombinasjon av Hollywood-filmene ”Jurassic Park” og ”Anaconda”.
Forskere fra India og USA presenterer i tidsskriftet PLoS Biology en ny art slange, Sanajeh indicus. Individet som er beskrevet er delvis komplett. Omgivelsene der den 3,5 meter lange slangen er funnet forteller en oppsiktsvekkende historie.
Slangen ligger oppkveilet i dinosaur-reiret rundt et åpnet egg, med en nyutklekket dinosaurunge bare et lite jafs unna.
En stormfull natt…
Slangen kom aldri så langt som til å sluke dinosaurungen.
Både slangen, reiret og den nyklekkede har brått blitt dekket av løsmasser, kanskje som følge av et jordskred under et uvær. Dermed har øyeblikket blitt frosset i tiden, og kan leses av og tolkes av dagens forskere.
Sanajeh tihører en primitiv type slanger som ikke har de spesialiseringene i hodeskallen og underkjevene som gjør det mulig å sluke et stort bytte, skriver forskerne Jeffrey A. Wilson, Dhananjay M. Mohabey og deres medforfattere i artikkelen i PLoS Biology.
Slangen skiller seg dermed fra dagens store boa- og pytonslanger, og man tror at den derfor neppe kunne være i stand til å svelge dinosaureggene.
Passe størrelse
En nyutklekket dinosaurunge, riktignok 50 centimeter lang, ville imidlertid ikke vært noen match. Forskerne tar det for gitt at slangen var på jakt etter et enkelt bytte.
- Vi tror at dinosaurungen akkurat hadde brutt ut av egget, og at denne aktiviteten tiltrakk seg slangen, forklarer Mohabey, paleontolog ved Geological Survey of India, i en pressemelding.
Det var han som på 1980-tallet gjorde funnet av dinosaurreiret i delstaten Gujarat i det vestlige India, men uten å lykkes med å tolke alle knokkelrestene i reiret. I 2001 så Jeff Wilson ved University of Michigan nærmere på funnet.
Møysommelig puslespill
Wilson gjenkjente typiske slange-trekk ved noen av beinrestene, noe som ble begynnelsen på et møysommelig arbeid som blant annet involverte slange-eksperten Jason Head fra University of Toronto.
Blant annet fant man viktige deler til puslespillet i steinblokker som var funnet samme sted, men ikke studert grundig.
Eggene og den nyklekkede ungen er identifisert som tilhørende en gruppe dinosaurer kalt sauropoder, som kunne bli opp til 100 tonn ferdig utvokst.
Baby-dinosaurenes skrekk
Fossilet av slangen Sanajeh er delvis komplett, med blant annet en godt bevart hodeskalle og underkjeve og deler av ryggraden. Andre, nyere funn av slanger fra samme område, styrker antagelsen om at slangen hadde nyklekkede sauropoder høyt på menyen.
Annonse
Slangene kan ha spesialisert seg på nyklekkede unger. Litt større dinosaurunger ville være alt for store og utenfor rekkevidde av hva Sanajeh kunne jafse i seg.
Sauropodene dekket eggene med litt sand eller grus, og passet antagelig ikke på dem etter at de var lagt.
Slektninger i Australia
Slangenes forhold til sauropodene skal være et av få eksempler på at andre dyregrupper kunne se på dinosaurer som bytte.
Sanajeh gir ny kunnskap om hvordan slanger har utviklet seg, men også om kontinentaldrift.
De nærmeste slektningene er funnet i Australia, noe som kan indikere at India og Australia holdt sammen lenger i superkontinentet Gondwanaland enn tidligere antatt.
Gir kunnskap
I en kommentarartikkel i PLoS Biology skriver professor Mike Benton ved University of Bristol at funnene fra Gujarat er et godt eksempel på hvordan fossiler kan fortelle om utdødde dyrs atferd.
Han mener at det er svært sannsynlig, som forfatterne hevder, at slangen ventet på dinosaurunger og snappet dem til seg etter som de ble klekket ut. Å slutte fra fossiler til faktisk atferd har imidlertid vært omdiskutert i paleontologiens historie.
Det kan alltid komme nytt materiale som kaster om på teoriene.
- Vi kan selvfølgelig ikke være helt sikre før flere individer kommer for dagen med bein fra dinosaurunger i slangens mageregion, skriver Benton.
