Denne store, kjøttetende dinosauren kan ha pustet omtrent som en fugl. – Nok et tegn på at fuglene stammer fra dinosaurene, mener forskere.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De usedvanlig godt bevarte restene av kjempebeistet ble funnet ved Colorado-elven i Argentina.
Dinosauren Aerosteon riocoloradensis var rundt ti meter lang, veide like mye som en elefant, og jaktet byttedyr.
Likevel pustet den omtrent som en fugl, ifølge studien, som er publisert i Public Library of Science ONE.
Studien kan kaste nytt lys over utviklingshistorien til dagens fugler.
Unikt pustesystem
I forhold til andre dyr som lever på landjorda, har fugler et helt unikt pustesystem.
I stedet for ekspanderende lunger er det utstyrt med et slags rør, som igjen er knyttet til en rekke luftsekker rundt om i kroppen.
På en finurlig måte går luften gjennom dette systemet i en enveisretning, slik at fuglen hele tiden får i seg frisk luft.
Dette er et mye mer effektivt pustesystem enn hos oss mennesker og andre landpattedyr, der gammel luft må pustes ut, før ny kan trekkes inn.
Godt bevarte rester
Paleontologer har lenge ment at dinosaurer kan ha brukt et liknende pustesystem.
Problemet har vært å vise det gjennom faktiske funn.
Men fordi skjelettrestene etter dinosauren i Argentina var så godt bevart, bød det seg helt nye muligheter til å vise hvordan disse dyrene trakk pusten.
Fant hulrom
De 85 millioner gamle skjelettrestene ble blant annet undersøkt ved hjelp av CT-skanner (computertomografi).
Bildene avslørte karakteristiske hulrom i deler av dinosaurskjelettet. Hulrommene tyder på at Aerosteon riocoloradensis må ha hatt luftsekker, akkurat som hos fugler.
Funnet styrker teorien om at fuglene utviklet seg fra dinosaurene, står det i en presseomtale av studien.
Forskjellig nytte
Annonse
Men trolig hadde dinosaurene en annen nytte av pustesystemet enn det våre dagers fugler har.
Selv om A. riocoloradensis trolig var fjærkledd, hadde den nemlig beina trygt plantet på landjorda, og hadde ingenting i luften å gjøre.
- Hos dinosaurene var luftsekkene først og fremst viktig for å kunne utvikle store kropper med lang hals. Hos fugler, derimot, tillot luftsekkene å utvikle lette skjeletter, godt tilpasset det å fly, kommenterer Jeffrey Wilson ved University of Michigan.
Innebygget air condition
Forskerne lurer også på om dinosaurene brukte pustesystemet til å bli kvitt overflødig varme. De tror nemlig at dinosauren ikke hadde svettekjertler.
Dermed kan luftsekkene ha gjort nytten som en slags innebygget air condition, som hjalp det store rovdyret til å kjøle seg ned.
Sereno PC, Martinez RN, Wilson JA, Varricchio DJ, Alcober OA, et al. (2008): Evidence for Avian Intrathoracic Air Sacs in a New Predatory Dinosaur from Argentina. PLoS ONE 3(9): e3303. doi:10.1371/journal.pone.0003303: Publisert 30. september, 2008.