Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Selv om dinosaurene var gigantiske – de største kunne veie over 100 tonn – var babyene deres knøttsmå.
Grunnen er enkel: Dinosaurene la egg, og det er en absolutt grense for hvor stort et egg kan bli.
Embryoet inne i egget må nemlig få luft gjennom skallet, men jo større et egg blir, jo tykkere må skallet være. Derfor finnes det en maksimal størrelse – blir egget for stort, slipper for lite oksygen inn og ungen dør.
En ny studie hevder nå at den begrensningen var utgangspunktet for dinosaurenes endelikt, som tapte terreng til pattedyrene og døde ut for om lag 65 millioner år siden.
Slik kan det ha sett ut i rugekassa til massospondylus-dinosaurene, som levde for 190 millioner år siden. (Illustrasjon: Julius Csotonyi)
Voksende kjemper fortrengte voksne smådinosaurer
Ta for eksempel forskjellen på babyen til en afrikansk elefant og babyen til en planteetende dinosaur av tilsvarende størrelse:
Elefantbabyen er omtrent 22 ganger mindre enn sin mor når den blir født. Det er ingenting sammenlignet med størrelsesforskjellen mellom babydino og voksendino. Der er babyen 2500 ganger mindre enn sin mor.
Dermed måtte dinosaurbabyen vokse mye mer enn elefantbabyen på veien mot voksenlivet.
Elefanten, som drikker melk av moren, begynner dessuten ikke å konkurrere om ressursene i sin økologiske nisje før den er omtrent like stor som foreldrene. Dinosaurbabyer begynte derimot å spise den samme maten som voksne dinosaurer i det øyeblikket de hoppet ut av egget.
Men konkurrentene da var ikke foreldrene og slektningene i samme art – det er heller voksne dinosaurer av liten og mellomstor størrelse.
Små og mellomstore dinosaurer forsvant
For små og mellomstore dinosaurer var det ikke rasjonelt å både konkurrere mot voksne individer av egen art, og i tillegg alle ungene til alle de andre dinosaurartene. Løsningen ble å vokse seg stadig større.
Er du størst blir du nemlig helt alene om maten og de andre ressursene i den nisjen som bare kan utnyttes av giganter.
Zoologen Daryl Codron fra University of Zürich har utviklet en datamodell som viser konsekvensen av dinosaurenes enorme størrelsesendring gjennom livet. Resultatet var rett og slett at små og mellomstore dinosaurer enten vokste seg større, for å slippe unna små plageånder – eller de døde ut.
– En oversikt over kroppsstørrelsen til alle dinosaurarter, inkludert fugler, viser at det fantes svært få arter der det voksne individet veide mellom to og 60 kilo, sier Codron i en pressemelding fra universitetet.
Asteroidekrasj drepte kjempene
Så rammet katastrofen:
Annonse
Sannsynligvis smalt en asteroide ned i jorda for omtrent 65 millioner år siden. Mange døde i krasjen, og enda flere i brannene og det sure regnet som herjet i tiden etter kollisjonen. Asteroiden kastet dessuten sannsynligvis opp et støvlag som skygget for sola, og gjorde at mattilgangen ble dårligere.
Dette var imidlertid særlig ille for de kjempesvære dinosaurene.
"Da asteroiden traff og gjorde livet vanskelig for de svære dinosaurene, fantes det få smådinoer som kunne ta over etter at kjempene døde ut. Derimot stod pattedyrene klare, og derfor er vi her i dag." (Foto: (Illustrasjon: Don Davies/NASA))
På grunn av størrelsen var de store dinosaurene avhengige av store leveområder og enorme mengder mat, og de hadde liten mulighet til å søke ly fra naturens herjinger.
Ifølge Codran ble de aller fleste artene med en voksen størrelse på mellom ti og 25 kilo utryddet etter asteroidekollisjonen. Det gjaldt både pattedyr og dinosaurer, men bare blant pattedyrene fantes det i tillegg mange mindre arter.
Disse småtassene overlevde, og det sikret pattedyrenes dominans i den nye verdenen.
Tok til luften, og overlevde
Hadde det vært flere små og mellomstore dinosaurer, ville kanskje de også klart seg gjennom krisetiden på samme måte som de små pattedyrene. Slik historien ble, var det bare én gruppe som klarte seg:
Fuglene.
– Fuglene hadde erobret en helt ny nisje, luften, og de unngikk derfor å vokse seg så store som de landbundne dinosaurene. Det garanterte deres overlevelse frem til i dag, mener Codron.
