De siste årene har Falstadsenterets fangeregister og stiftelsen Arkivet i Kristiansand sitt krigsseilerregister tråkket opp stien for digital dokumentasjon og formidling av nordmenns enkeltskjebner og historier fra krigs- og okkupasjonsårene.

Nå tas dette enda et steg videre.

Sommeren 2021 kom den første større statlige bevilgningen til et nytt register, soldater.no. I 2022 kom ytterligere midler. 10. desember i fjor kunne Narviksenteret endelig lansere nettsiden, og arbeidet med å fylle den pågår for fullt.

Individene løftes fram 

Soldatregisteret skal ifølge prosjektleder Gunnar D. Hatlehol bli en digital dokumentasjon og et monument over alle som kjempet mot den tyske invasjonen av landet. 

Krigshandlingene varte i 62 døgn fra 9. april til 10. juni 1940. Historien om kampene har for en stor del handlet om det dårlig forberedte norske Forsvaret.

– Det viktigste vi tar med oss i dag, er likevel at det var et forsvar som den gangen reiste seg og tok opp kampen, sier Hatlehol. 

Han forteller at folk over hele landet brøt opp fra trygge tilværelser og trosset alle slags geografiske hindringer for å melde seg til tjeneste.

Hatlehol mener historien om felttoget i 1940 først og sist handler om disse enkeltpersonene.

– Prosjektet vårt er en gyllen mulighet til å få frem felttogets menneskelige ansikter og vise hva krigen krevde av vanlige nordmenn, sier han. 

Han mener det er på tide at et slikt register kommer.

Et stort antall personer

Soldatregisteret opererer med en vid definisjon på deltakere. Det betyr i praksis at alle som var i tjeneste i Hæren og Sjøforsvaret den 9. april, er kvalifisert til å stå i registeret. Det samme gjelder for alle som meldte seg de neste to månedene for å forsvare landet.

Hatlehol anslår at det totale antallet militært tjenestegjørende under felttoget ligger på over 60.000 personer.

I tillegg kommer alle de sivile som støttet opp om den militære innsatsen. Det var gjennom sanitets- og helsearbeid, opprettholdelse av kommunikasjonslinjer og de som sørget for transport til lands og til vanns.

– Dette er anslagsvis snakk om 10.000–20.000 sivilister, som den eksisterende litteraturen knapt nevner, forteller Hatlehol. 

– Soldatregisteret skal innlemme dem så langt tjenesten deres lar seg dokumentere i ettertid.

Per i dag er over 10.000 navn registrert på soldater.no. Det foreløpige målet er å nå 50.000 enkeltprofiler.

• Les også De ukjente krigsseilerne: Britiske Michael var 14 år da han ble drept på et norsk skip

Jakten på informasjon

Hatlehol legger stor vekt på en vitenskapelig og kunnskapsbasert tilnærming når registeret skal bygges opp. 

– Det er helt avgjørende at vi finner ut hvilke avdelinger, ned til minst bataljonsnivå eller tilsvarende, som soldaten tjenestegjorde i, understreker historikeren. 

– En del andre opplysninger er en bonus å finne. Til slutt vil innføringene stå og falle på at vi klarer å verifisere at dette er personer som faktisk har levd og tjenestegjort for landet.

Hatlehol har trålet arkiver innenlands og utenlands for å kartlegge mannskapslister, oversikter og rapporter. Dokumentasjonen er spredt over et stort antall steder. Den må i tur og orden letes opp.

Kildearbeidet kan imidlertid være svært utfordrende.

– Det går ofte på arkivenes tilstand, ordning eller mangel på ordning, sier Hatlehol.

Ikke minst er det et alvorlig hinder at arkiver har forsvunnet eller gått ugjenkallelig tapt. På norsk side lå forholdene under felttoget i utgangspunktet dårlig til rette for å produsere arkivkilder.

– Materialet ble enten ødelagt, gjemt bort eller erobret av tyskerne. Noe ble tatt med til Tyskland og aldri mer sett. En stor andel av kildene vi i dag har om felttoget, er derfor skapt i ettertid, forteller Hatlehol.

Krigsdekorasjonene er med

I tillegg til informasjon om soldater og sivile inneholder Soldatregisteret oversiktsartikler og utdrag fra dagbøker og andre individuelle beretninger.

Registeret vil også opplyse om tildeling av eventuelle krigsmedaljer. En slik oversikt er ikke publisert tidligere. 

– På den måten blir dette samtidig et Krigsdekorasjonsregister. Det vil forhåpentligvis møte et behov og vekke en interesse der ute, sier Hatlehol.

Trenger støttespillere

På sikt tar soldater.no mål av seg å bli en solid læringsressurs på sitt fagfelt med en sterkere orientering mot primærkildene enn det som er vanlig.

– Digital historieformidling har bedre betingelser enn noen gang. Soldatregisteret er et mulighetenes land, sier Hatlehol. 

– Det er et militærhistorisk, lokalhistorisk og slektshistorisk prosjekt.

Narviksenterets prosjektleder er også opptatt av at det fortsatt gjenstår store forskningsoppgaver knyttet til felttoget. Intensjonen er at Soldatregisteret skal bli en katalysator for videre forskning.

Mengden primærkilder som fortløpende samles inn, gir ikke bare data til registrering av soldater. Det kan også inngå som hjørnestein i flere forskningsprosjekter direkte eller indirekte viet felttoget, påpeker Hatlehol.

– Soldatregisteret vil legge til rette for å skaffe en videre historisk forståelse og ny innsikt om deltakerne både som individer og som kollektiv gruppe, sier han.

Ambisjonene om å bli en kanal som samler den kollektive kunnskapen om felttoget, innebærer i høyeste grad at prosjektet er avhengig av frivillig innsats og å samle solide støttespillere. 

Hatlehol oppfordrer derfor alle som sitter på informasjon rundt om i landet til å ta kontakt med Narviksenteret.

Historien om forsvarsvilje 

Historikeren mener felttoget i 1940 skapte ringvirkninger som vi aldri slutter å merke konsekvensene av.

Han peker på traumet og ydmykelsen som møter oss, når vi betrakter det tyske angrepet og mye av det som gikk galt.

– Dette er en bittersøt historie og mer bitter enn søt. Men innsatsen som fulgte, har sterke forsonende elementer. De bør vi ta med oss videre. I bunn og grunn er det en historie om betydningen av forsvarsvilje, oppsummerer Gunnar D. Hatlehol. Han mer enn antyder at prosjektet har et samfunnsoppdrag.

– Soldatregisteret er til heder, men også til formidling og formaning, minner han om.

Han avslutter i samme ærend med å snu på et ordtak innarbeidet de siste 80 årene: – Alltid mer 9. april. Det er en dag vi stadig vekk skal løfte frem, for denne må vi ikke glemme.

Artikkelen er produsert og finansiert av Narviksenteret

Narviksenteret er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Narviksenteret:

• 

  Hvor sentral var Narvik for den tyske invasjonen av Norge?

• 

  350.000 tyske soldater måtte ha husrom under krigen. Hvordan fikk de det til?

• 

  Over 1.300 tsjekkiske tvangsarbeidere var i Norge under den tyske okkupasjonen. Nå kan deres historie bli fortalt

• 

  Andre verdenskrig:Hvilken rolle spilte partiet Nasjonal Samling i Nord-Norge?

• 

  – Minnet om innsatsen i Narvik var med på å hele Frankrikes sårede sjel

• 

  Det norske forsvaret pyntet på historien om egen krigsinnsats

Se flere saker fra Narviksenteret her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER