Denne artikkelen er produsert og finansiert av Narviksenteret - les mer
Hvor sentral var Narvik for den tyske invasjonen av Norge?
Sporene av tyske spioner i månedene før angrepet underbygger malmbyens strategiske betydning.
I magasinene til Narvik Krigsmuseum ligger et arkivmateriale samlet inn på 1960-tallet av historikeren Per Brøyn.
Det består av flere hundre sider med avhørsprotokoller, notater og rapporter knyttet til Abwehr. Det var den tyske militære etterretningsorganisasjonen før og under andre verdenskrig.
Museumskonservator Kristoffer Østnes ved Narviksenteret har gjennom dette arkivet kartlagt historien til tre tyske spioner. De befant seg i Narvik de siste månedene før den tyske invasjonen av Norge.
I en vitenskapelig artikkel presenterer Østnes en ny vinkel på tyskernes strategiske interesse for Nord-Norge gjennom siste del av 1930-tallet.
Her utvider han kunnskapen om tyske vurderinger og tiltak knyttet til malmen, jernbanen og havna i Narvik i forkant av det tyske angrepet 9. april 1940. Dette gjør han ved å kombinere et stort omfang av hemmelige rapporter, korrespondanse og andre kilder.
Inn i fokus
Nordkalotten var fra slutten av første verdenskrig og fram til siste halvdel av 1930-tallet ikke noen sannsynlig arena for nye kriger.
Norge var av liten interesse for de europeiske stormaktene. Den tyske legasjonen i Oslo holdt seg orientert om forholdene via pressen og opinionen. Den rapporterte jevnlig til Berlin.
På bakgrunn av Tysklands opprustningspolitikk etter Hitlers maktovertakelse i 1933, den stigende internasjonale spenningen og mistenkelige sovjetiske bevegelser i nord, økte imidlertid Abwehrs oppmerksomhet rundt norske forhold.
Organisasjonens hovedoppgave var å orientere Wehrmachts overkommando om andre lands aktiviteter og skaffe opplysninger som la grunnlag for militære operasjoner.
Den tyske importen av jernmalm fra Nord-Sverige var spesielt viktig for nazistenes krigsindustri. Derfor opprettet Abwehr en egen «malmavdeling» i Stockholm.
Men på grunn av tilfrysingen av Bottenviken kunne malmen vinterstid stort sett kun fraktes ut via jernbane til Norge og over på lasteskip i Narvik.
Mer etterretning i nord
I 1936 førte rapporter om økt sovjetisk spionasje mot Nord-Norge til tyske spekulasjoner: Planla Moskva å sabotere malmeksporten fra Nord-Sverige?
Spørsmålet skjerpet Abwehrs bevissthet rundt Nordkalotten ytterligere.
– Høsten 1936 dukket også krigsminister og øverstkommanderende for de tyske væpnede styrker, generalfeltmarskalk Werner von Blomberg, uanmeldt opp i byen, forteller Østnes.
På samme tid hadde tyske ingeniører i hemmelighet fått i oppdrag å utrede mulighetene for en utvidelse av kapasiteten for transport på jernbanestrekningen Kiruna–Narvik.
Men at Narvik skulle bli sentrum for krigshendelser, var fremdeles en fjern tanke. Blomberg fikk innvilget sitt ønske om en togtur med Ofotbanen opp til svenskegrensen.
I 1938 valgte Abwehr å opprette en egen norsk avdeling, Kriegsorganisation Norwegen, for å kunne følge enda bedre med på utviklingen.
– I løpet av kort tid opprettet tysk etterretning et større nettverk av spioner og informanter over hele landet. Kyststrekningen Drammen–Stavanger og Vestfjorden i nord ble viet ekstra nøye oppmerksomhet, sier Østnes.
Brennpunkt Narvik
Det var imidlertid vanskelig å komme inn på det svenske gruveselskapet LKABs ulike avtaler og ordninger for malmeksporten fra Narvik.
Abwehr besluttet ved inngangen til 1939 å sende en agent for å holde øye med skipstrafikken til og fra byen. Slik kom den 48 år gamle Karl Müller til Narvik.
Han presenterte seg som den nye tyske kontrolløren ved LKABs havneanlegg. Müller skulle i virkeligheten rapportere til Abwehrs malmavdeling i Stockholm om handelsskipenes navn, nasjonalitet, last og ankomst- og avgangstider.
– I tillegg fikk han et litt mindre prioritert oppdrag med å føre kontroll over malmbyens kommunister, sier Østnes.
Etter krigsutbruddet
I begynnelsen av september brøt det ut krig mellom Tyskland og Storbritannia og Frankrike. To uker senere fikk Müller instruks om å konsentrere seg om vestallierte skip som var innom Narvik.
Tyskerne mistenkte at det pågikk en forfordeling av fiendens bestillinger av svensk jernmalm på bekostning av deres egne forespørsler.
– De neste månedene rapporterte Müller hyppig om skipstrafikken og malmeksporten over Narvik, forteller Østnes.
Østnes forteller videre at på nyåret 1940 inkluderte Müller på eget initiativ for første gang opplysninger om norsk militær aktivitet i og rundt byen.
Uvitende om at mottakeren av deler av etterretningen hans hadde blitt arrestert av svensk sikkerhetspoliti, fortsatte Müller med meldingene til Stockholm. Etter kort tid ble også Müller avslørt og pågrepet av norsk politi 23. januar 1940.
Men han var ikke den eneste tyske spionen i Narvik.
Fiskeoppkjøperen
– For å sikre et så nøyaktig situasjonsbilde som mulig, hadde Abwehr i mellomtiden valgt å utstasjonere flere agenter. Spionene kom som «gjester» til byen og infiltrerte lokalsamfunnet med ulike metoder, forteller Østnes.
Gjennom uformelle og formelle samtaler, rekruttering av informanter, observasjoner og skjult fotografering, gjorde de sitt ytterste for å innhente opplysninger ubemerket.
I september 1939 hadde Walther Kölln kommet til byen. Offisielt kom han som fiskeoppkjøper.
Han var pålagt å rapportere til Abwehr om samtlige allierte og nøytrale skip som var innom Narvik havn. Kölln svarte derimot ikke til Stockholm, men daglig til Abwehrs kontorer i Hamburg via kodede telefonmeldinger.
En drøy måned etter Köllns ankomst fikk Narvik plutselig også en ny tysk visekonsul.
– Fritz Wussow skulle i skjul av sin diplomatstatus rapportere om skipstrafikken, føre oppsyn med den nylig utvidede britiske konsulatstaben og forsøke å lodde det norske forsvarets og befolkningens holdning til Storbritannia, sier Østnes.
Wussow var i motsetning til de to andre tyske spionene i Narvik, underlagt Kriegsorganisation Norwegen. De opererte i skjul som del av den tyske legasjonen i Oslo.
Etter at det norske politiet ble mer pågående overfor legasjonen, begynte Wussow i stedet å sende rapportene sine til den tyske konsulen i Trondheim.
Invasjon under oppseiling
På nyåret 1940 overførte Abwehr Walther Kölln til Svolvær. Wussow fikk i starten av februar en ny beskjed fra sine overordnede.
– De ville nå ha kart, bilder og informasjon om landskapet rundt Narvik, kaianleggene og Ofotbanen, sier Østnes.
Han forteller at de også ville vite mer om norske soldater, ulike beredskapstiltak og den militære infrastrukturen i regionen.
Visekonsulen sørget i flere runder for detaljerte oppdateringer. Det tyske angrepet på Norge var under forberedelse, men invasjonen 9. april skal ha kommet overraskende på Wussow selv. Han forlot Narvik to uker senere.
– Wussows spionasje viser imidlertid tydelig hvordan oppdraget hans endret seg i takt med den økende tyske vektleggingen av Norges geostrategiske betydning, sier Kristoffer Østnes.
Han mener spionenes aktivitet er et synlig uttrykk for tysk strategisk forståelse og prioriteringer overfor Norge og Sverige mot slutten av 1930-tallet.
Tyskland anså malmtrafikken som en krigsviktig ressurs av stor betydning i konfrontasjonen mellom stormaktene. Det var også en av årsakene til at Hitler brakte krigen til Norge i 1940.
Referanse:
Kristoffer Østnes: Gjester i forkledning. Mellomkrigstidens tyske spioner i aksjon. Heimen, 2023.
Artikkelen er produsert og finansiert av Narviksenteret
Narviksenteret er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
Les også disse sakene fra Narviksenteret:
-
Over 60.000 nordmenn deltok i felttoget i 1940. Nå får vi vite hvem de var
-
350.000 tyske soldater måtte ha husrom under krigen. Hvordan fikk de det til?
-
Over 1.300 tsjekkiske tvangsarbeidere var i Norge under den tyske okkupasjonen. Nå kan deres historie bli fortalt
-
Andre verdenskrig:Hvilken rolle spilte partiet Nasjonal Samling i Nord-Norge?
-
– Minnet om innsatsen i Narvik var med på å hele Frankrikes sårede sjel
-
Det norske forsvaret pyntet på historien om egen krigsinnsats
