I krigsårene ble plass en viktig ressurs. Den tyske okkupasjonsstyrken krevde store arealer til innkvartering. De talte i gjennomsnitt talte 350.000 personer.

Tyskerne overtok skoler, bedehus, ungdomshus, hoteller og andre større bygg.

I tillegg risikerte nesten alle nordmenn å få hjemmene sine fylt av fremmede med uniform og våpen.

Okkupanten rekvirerte tusenvis av private husrom. Det forverret en allerede trangbodd tilværelse. Å rekvirere betyr å kreve at noe blir stilt til rådighet.

Motstridende kildemateriale

Professor Maria Fritsche ved NTNU har undersøkt flere minnesamlinger. Hun ville finne ut hvordan de som opplevde krigen har fremstilt rekvisisjonene.

– I mange beretninger fremstår denne siden av okkupasjonen som uproblematisk, sier historikeren.

– Samtidig er det flere som først påstår at de ikke hadde noen kontakt med tyskerne, for så i neste setning å gå inn på nettopp slike møter.

Fritsche mener denne vinglende tendensen i kildematerialet åpner for kritiske spørsmål til tyskernes interesser og oppførsel. Men også til nordmenns fortellinger om egne erfaringer fra okkupasjonen.

Fulgte folkeretten til en viss grad

Haag-konvensjonene i krigens folkerett åpnet for rekvisisjon av eiendom for å dekke en okkupants kost og losji. Dette skulle betales for direkte eller via refunderinger.

Tyskerne fulgte lovverket et godt stykke på vei. Men de brøt også folkeretten i en rekke sammenhenger. De mest åpenbare ofrene var norske jøder. De fikk eiendommer og eiendeler beslaglagt uten kompensasjon. Blant annet ble synagogen i Trondheim brukt som sovesal for soldater fra april 1941.

Andre grupper som opplevde urettmessige ekspropriasjoner, var innbyggere som hadde flyktet fra landet, åpenlyst støttet de allierte eller sluttet seg til motstandsbevegelsen.

Det tyske sikkerhetspolitiet tok ofte over disse personenes bolig og eiendeler.

– Slik fulgte tyskerne et todelt system i Norge. De respekterte flertallets private eiendom i overensstemmelse med Haag-konvensjonene. Samtidig forkastet de rettighetene til «rasemessig» eller politisk definerte fiender, forklarer Fritsche.

Konstant usikkerhet

– Selv om okkupanten betalte for husrom, innskrenket rekvisisjonene nordmenns rettigheter og private sfære, fortsetter Fritsche.

Spesielt i Nord-Norge. Der var trangboddheten særlig påtrengende og innbyggerne hadde ikke noe annet valg enn å godta sameksistensen. Å unngå kontakt var ikke bare vanskelig. Det var også forbundet med risiko.

Ved siden av å fremstå «korrekte» gjennom å betale leie og utstede kvitteringer, demonstrerte soldatene bare ved sin tilstedeværelse også trusselen om straff ved ethvert tegn til motsettelse av rekvisisjonene.

– Ved alltid å fremstå som uforutsigbare, utnyttet Wehrmacht situasjonen til både å få dekket sine behov for innkvartering og vise sitt maktovertak, sier Fritsche.

Bedre enn fryktet

At mange nordmenn havnet i ufrivillig direkte og nær kontakt med soldatene, medførte et stort dilemma.

– Folk var nødt til å navigere mellom eksilregjeringens forventninger om å være avvisende til okkupanten og tradisjonelle sosiale normer i forhold til mennesker de møtte på daglig basis, sier Fritsche.

Å holde personlig avstand ble vanskelig. Rekvisisjon førte til at nordmenn og okkupasjonssoldater kom svært tett på hverandre.

– Selv om situasjonen ikke skapte aksept for den tyske okkupasjonen, førte den altså til en midlertidig tilnærming på individuelt nivå, sier Fritsche.

Hun understreker samtidig at de aller fleste nordmenn syntes okkupasjonen var avskyelig.

– Men tidsvitnene legger i sine tilbakeskuende beretninger vekt på at soldatene var høflige og anstendige. De var i hvert fall vennlige og korrekte. Denne positive beskrivelsen kan forklares med at samværet forløp bedre enn hva mange hadde fryktet på forhånd.

Ulike utgangspunkt

Fritsche sier at fortellingenes ofte positive vinkling til en viss grad også handler om hvem som forteller.

– En god del av kildene til dette forholdet er de som var barn eller relativt unge under krigen. De hadde nok et annet syn enn de voksne. Som elever kunne de for eksempel glede seg over å slippe skolen i perioder på grunn av krigen. Dette henger igjen når de tenker tilbake på hvordan det var.

På den andre siden nevner flere av de som var huseiere, hvordan soldatene ofte delte sin privilegerte tilgang på enkelte varer. Det kunne være sukker, kaffe, alkohol og tobakk.

– Det at tyskerne betalte for seg, gjorde det også til dels var lettere å akseptere deres tilstedeværelse, sier Fritsche.

– En god del nordmenn utnyttet dessuten mulighetene til å tjene penger på rekvisisjonene.

Justerer bildet av okkupasjonstilværelsen

Det at så mange nordmenn levde tett på tyske soldater under okkupasjonen, satte sitt preg på minnet om krigen.

– For å forebygge mistanker knyttet til deres omgang med tyskere, tilegnet mange seg det tyske militærets selvfremstilling som en ryddig og upolitisk organisasjon, sier Fritsche.

Hun mener det er med på å forklare den overveiende positive tendensen i tidsvitnenes fremstilling av den tyske praksisen med rekvisisjon.

– Det sier noe vesentlig om nordmennenes fortellinger om seg selv, sier Maria Fritsche.

Tittel på saken ble endret 27/3 kl. 1230. Ordet «nazister» er endret til «tyske soldater».

Referanse:

Maria Fritsche: «Correct German Conduct?» German Requisition Practices and their Impact on Norwegian Society during World War II. Journal of Modern European History, 2022. Sammendrag. Doi.org/10.1177/161189442210956

Artikkelen er produsert og finansiert av Narviksenteret

Narviksenteret er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Narviksenteret:

• 

  Den norske generalen tok sitt eget liv i 1942: – Historien har vært preget av grove misforståelser og manipulasjoner

• 

  Hvor sentral var Narvik for den tyske invasjonen av Norge?

• 

  Over 60.000 nordmenn deltok i felttoget i 1940. Nå får vi vite hvem de var

• 

  Over 1.300 tsjekkiske tvangsarbeidere var i Norge under den tyske okkupasjonen. Nå kan deres historie bli fortalt

• 

  Andre verdenskrig:Hvilken rolle spilte partiet Nasjonal Samling i Nord-Norge?

• 

  – Minnet om innsatsen i Narvik var med på å hele Frankrikes sårede sjel

Se flere saker fra Narviksenteret her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER