Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
En ny studie har sett på nordiske innbyggeres erfaringer og holdninger til digital helse.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Digitale helsedata hjelper ikke nordmenn med å håndtere helsen sin
Nordmenn flest synes at de har god tilgang til de digitale helsedataene sine, men de bruker dem ikke. Mindre enn en av tre er enige i at tilgangen har hjulpet dem til å håndtere helsen sin bedre.
Vi er villige til å dele personlige helsedata. Viljen til å dele data til forskning er likevel lavere enn viljen til å dele dem med tanke på individuell behandling.
Det viser en studie som Nordisk nettverk for e-helseforskning (NeRN) har gjennomført. Her forteller mer enn tre av fire i Norge at de er enige i at de har god nok tilgang til de digitale helsedataene sine på nettet.
33 prosent mener at digitale helsedata har hjulpet dem til å forstå helsen sin bedre. Bare 29 prosent sier at de har fått hjelp til å håndtere sin egen helse bedre.
Nordisk undersøkelse
Nordisk nettverk for e-helseforskning (NeRN), en del av Nordisk Ministerråd og e-helsegruppen, har gjennomført en studie om nordiske innbyggeres opplevelser, bruk av og holdninger til digitale helsesystemer.
Undersøkelsen ble gjort med over 5000 personer i Sverige, Norge, Danmark, Finland og Island i februar og mars 2023.
Mange er allerede digitale
Studien skulle utforske nordiske innbyggeres erfaringer
og holdninger til digital helse. Det inkluderer hvordan de får tilgang til og bruker
disse tjenestene og helsedata.
– Resultatene er spennende. Vi ser
noenlunde like tendenser i de nordiske landene, men det er også noen
interessante forskjeller, forteller forskningskoordinator Espen Nordheim.
Espen Nordheim, forskningskoordinator ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.(Foto: Privat)
– En stor gruppe er allerede digitale. Men det er
viktig at vi passer på de som ikke er digitale, slik at det digitale
utenforskapet ikke skaper større forskjeller, sier Nordheim. Han er forskningskoordinator i avdeling for helhetlige pasientforløp ved Nasjonalt
senter for e-helseforskning.
Ti prosent trenger hjelp
Det store flertallet av innbyggerne benytter
seg av digitale helsetjenester.
Likevel sier rundt ti prosent at de trenger hjelp eller assistanse til å ta i bruk
de digitale løsningene, eller at de ikke bruker digitale e-helseløsninger i det
hele tatt.
77 prosent av innbyggerne som er spurt i Norge, er enige i at de har tilstrekkelig tilgang til de digitale helsedataene sine.
Finner er mest fornøyde
På spørsmål om de er enige i at de har tilstrekkelig tilgang til sine digitale helsedata på nettet, svarer innbyggerne i de nordiske landene slik:
Finland: 89 prosent
Danmark: 83 prosent
Sverige: 79 prosent
Norge: 77 prosent
Island: 67 prosent
To tredjedeler av finnene og islendingene utrykker tro på at digitaliseringen av helsevesenet kan bidra til å løse strukturelle problemer som helsevesenet står ovenfor. Optimismen er litt lavere i de skandinaviske landene (42–54 prosent).
Deler helst til behandling
Funnene om innbyggernes
vilje til å dele personlige helsedata, er interessante, spesielt for behandlingsformål og
forskning. Innbyggernes samlede vilje til å dele data viser seg å være minst ti prosentpoeng lavere til forskningsformål enn til individuelle
behandlingsformål.
59 prosent er villige til å dele digitale helsedata om sykdomshistorien sin til bruk i forskning. Tilsvarende tall for diagnoser er 57 prosent. For medisiner/resepter er det 60 prosent. 56 prosent vil dele prøvesvar og laboratoriedata, 60 prosent data om vaksinering og 52 prosent data om allergier.
I gjennomsnitt er det færre som er villige
til å dele data om henvisninger, online-bestillinger og helsedata som de har
samlet inn og generert på egen hånd. En tolkning av dette er at vi er mer villige til å dele data som kan være nødvendige om vi behøver behandling.
11 prosent av norske
innbyggere og 15 prosent av finnene er ikke villige til å dele noen av sine
digitale helsedata til forskningsformål.
– Vi ønsker å se nærmere på disse funnene
med tanke på utviklingen av et felles europeisk område for helsedata, sier Nordheim. Målet med European
Health Data Space (EHDS) er å fremme sikker tilgang til og
utveksling av helsedata på tvers av landegrenser, forteller han.
Rapporten viser at finnene er de mest aktive brukere av egne helsedata i Norden for å forstå egen helse bedre.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Færre har fått hjelp
Spørsmål: Har tilgang til mine digitale helsedata hjulpet meg til å forstå helsen min bedre?
Finland: 58 prosent
Danmark: 46 prosent
Island: 44 prosent
Sverige: 43 prosent
Norge: 33 prosent
Spørsmål: Tilgang til digitale helsedata har hjulpet meg med å håndtere helsen min bedre.
Finland: 44 prosent
Danmark: 38 prosent
Island: 36 prosent
Sverige: 35 prosent
Norge: 29 prosent
Nordmenn bruker helsedata minst
Annonse
Finnene er de mest aktive brukere av egne
helsedata i Norden for å forstå egen helse bedre. Nordmenn kommer
dårligst ut når de blir spurt om tilgangen til digitale helsedata har hjulpet dem til å forstå og håndtere helsen sin bedre.
Undersøkelsen finner også tydelige forskjeller i holdninger til digitale helsetjenester landene imellom. Det gjelder spesielt oppfatninger om hvordan digitalisering påvirker helseulikhet,
kvalitet og tilgjengelighet.
Studien gir ikke bare verdifull innsikt for
beslutningstakere, men er også et viktig bidrag til den pågående dialogen om
digitaliseringen av det nordiske helsesystemet.
NINe-prosjektet (Nasjonalt Implementeringsforsknings Nettverk e-helse) er en del av et nordisk samarbeid om indikatorutvikling (Nordic eHealth Research Network – NeRN). Her er Nasjonalt senter for e-helseforskning og Helse Midt representert. Dette nordiske samarbeidet har forgreininger til forskergrupper innen evaluering fra hele verden.
Målet til NeRN er å utvikle felles nordiske indikatorer rundt e-helsetemaer som funksjonalitet og tjenester. Fra Nasjonalt senter for e-helseforskning er forskerne Espen Nordheim, Ove Lintvedt og Rune Pedersen med i dette arbeidet.
