Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
Personer med diabetes svarte i en undersøkelse i 2018 at de gjerne ville se innlegg om forskning i sosiale medier. En studie av folks faktiske reaksjoner viser noe annet.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Folk vil heller ha historier om personer med diabetes enn fakta om sykdommen
Det nære og personlige, gjerne med video og emojis, ble mest likt og delt av de som følger Diabetesforbundet på sosiale medier.
Stadig flere pasientorganisasjoner har opprettet profiler i sosiale medier. De ønsker å lage en kommunikasjonsplattform for sine følgere hvor de kan informere, ha en dialog og skape et fellesskap som er nyttig for alle.
Kanskje kan det også bidra til at flere får en bedre helse og et bedre liv.
Men hva slags innhold er det som engasjerer brukerne mest på sosiale medier? Er det morsomme historier eller saklige helseråd? Tekster med video eller foto?
– Flere forskere har funnet ut at det kan være bra for folk med ulike sykdommer å være en del av helsegrupper i sosiale medier, som Facebook og Instagram. Men få har undersøkt hvilket innhold folk setter mest pris på, så det ville jeg finne ut av, sier Elia Gabarron, forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Analyserte 1449 innlegg
Sammen med kolleger har hun gjennomført en observasjonsstudie av innhold publisert på Diabetesforbundets sider på Facebook, Twitter og Instagram. De analyserte meldingene som var postet fra 2017 til 2019, totalt 1449 innlegg.
Per januar 2020 hadde Diabetesforbundet flere enn 34 000 følgere på Facebook, over 7000 på Instagram og rundt 3000 på Twitter.
Studien til Gabarron ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Medical Internet Research.
Brukte sju kategorier
Av innleggene var halvparten publisert på Diabetesforbundets side på Twitter, 36 prosent var postet på Facebook og 14 prosent på Instagram.
Forskerne dokumenterte hva som stod i tekstene. I tillegg beskrev de om innleggene hadde video eller emojis, og i hvor stor grad meldingene hadde blitt likt, delt og fått kommentarer.
Innleggene ble fordelt på sju kategorier, som forskerne hadde kommet fram til i sine tidligere studier:
- Helseinformasjon, inkludert egenmestring, selv-monitorering, informasjon om sykdom og oppmuntring til fysisk aktivitet.
- Forskning og utvikling innen diabetes, hvor resultater fra en studie ble kommunisert.
- Diabetesteknologi, som informasjon om apper, glukosemåling og insulinpumper.
- Intervjuer og personlige historier.
- Kampanjer og merkedager.
- Informasjon om mat og oppskrifter.
- Diverse, som politikk og informasjon om møter og konferanser.
Personlige historier scoret høyt
Resultatene av analysen viste hva som engasjerte brukerne mest.
– Innleggene med intervjuer og personlige historier mottok 111 prosent flere likes, 106 prosent flere kommentarer og 112 prosent flere delinger enn innlegg som handlet om diverse, sier Elia Gabarron.
Innlegg om kampanjer og merkedager fikk også mer positiv respons enn andre typer meldinger.
Fikk motsatt svar
At innlegg om forskning ble dårlig mottatt, fikk forskerne til å klø seg litt i hodet.
– Vi hadde gjennomført en studie i 2018, hvor personer med diabetes svarte at de gjerne ville se innlegg om forskning i sosiale medier. Men i vår nye studie har vi altså fått motsatt resultat, sier Gabarron.
– Hva tror dere er grunnen til at brukerne ikke likte innlegg om forskning, selv om de svarte det motsatte før?
– Det kan ha å gjøre med at personer ønsker å representere seg på en spesiell måte for omgivelsene. De kan ønske å fremstå som en som liker å lese om forskning og innovasjon, mens de i virkeligheten foretrekker fortellinger der de får høre om menneskers livserfaringer. Og det er jo absolutt forståelig.
I tillegg fant Gabarron og kollegene ut at de som besøkte Diabetesforbundets sider engasjerte seg mest i innhold som var postet på Facebook og Instagram.
I 2018 brukte 80 prosent av innbyggere mellom 16–79 år i Norge sosiale medier, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Langt flere benytter Facebook enn Twitter, og Instagram ligger et sted imellom. Tall fra Ipsos viser at 69 prosent i Norge bruker Facebook daglig, 35 prosent bruker Instagram mens 9 prosent er på Twitter.
Likte video
En annen ting som stakk seg fram i statistikken var at brukerne satte pris på innlegg med video.
– Intervjuer og personlige historier skapte entusiasme. Hvis disse postene i tillegg hadde video og emojis ble folk enda mer engasjerte, sier Gabarron.
Innlegg med video hadde tre ganger så stor sjanse til å motta likes, fire ganger så stor sjanse til å få kommentarer og to og en halv gang så stor sjanse til å bli delt.
Når en emoji var med i meldingen økte det sjansen for at innlegget ble likt med 71 prosent, mens sjansen for at det ble delt økte med 144 prosent.
– Oppsummert vil jeg si at video og emojis øker sjansene kraftig for å få respons i sosiale medier. I tillegg oppdaget vi at det er et sprik mellom det folk sier de vil ha i sosiale medier, og det de faktisk liker.
– Det kan tyde på at menneskers atferd i sosiale medier forteller mer om deres preferanser, enn når de svarer på en spørreundersøkelse som vi forskere har gitt dem, sier Elia Gabarron.
Referanse:
Elia Gabarron mfl.: Factors Engaging Users of Diabetes Social Media Channels on Facebook, Twitter, and Instagram: Observational Study, J Med Internet Res, 2020. Doi:10.2196/21204
Les også disse artiklene fra Nasjonalt senter for e-helseforskning: