Tore Wig er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Der forsker han på autoritære regimer og konflikt. 

I podcasten Universitetsplassen har han sett nærmere på hvorfor verden gradvis har begynt å bli mer autoritær. 

Videre tar han opp hvordan velgere og politikere kan straffe autoritære politikere.

Autoritær bølgetopp

I dag er det omtrent like mange diktaturer som demokratier. Likevel bor 70 prosent av verdens befolkning i autoritære regimer. 

Og flere kan det bli. 

For dersom Trump vinner valget og tar USA i en mer autoritær retning, kan verdens autoritære politikere få drahjelp av verdens mektigste mann.

– Autoritære ledere over hele verden får plutselig en person de kjenner igjen i den amerikanske presidenten. Det blir mer uformell støtte til autoritære bevegelser fra USA.

Autoritære regimer og krig

Ifølge Wig har også noen autoritære regimer en mye høyere tendens til å gå til krig. Han bruker Israel som eksempel på denne sammenhengen.

Tidligere i år mistet landet status som liberalt demokrati. Det var blant annet etter et forslag til rettsreform fra statsminister Benjamin Netanyahu. Mange beskriver forslaget som et angrep på demokratiet. Det var også da årsaken til en ti måneder lang protestbevegelse over hele Israel i 2023.

– Økt konsentrasjon av makt rundt én leder er en ganske farlig utvikling med tanke på om et land blir mer eller mindre krigersk, sier Wig.

Han mener Netanyahu er en leder som har forsøkt å trekke landet i en autoritær retning. Han er utsatt for korrupsjonsanklager og har derfor dårlige utsikter om han mister makten.

– Mange som analyserer Israel og Midtøsten, påpeker at en av grunnene til at Netanyahu-regimet fortsetter å krige både i Gaza og i Libanon og ikke virker å være særlig interessert i våpenhvile eller en mer varig fredsløsning, er fordi Netanyahu personlig har et insentiv til å forbli ved makten. Og det er nøyaktig den typen logikk som kobler autoritære regimer til krig i forskningen.

Velgere som førstelinjeforsvar

Ifølge Wig vinner autokratene frem ved at de står for noe populært i tillegg til en mer autoritær styreform. Det kan for eksempel være motstand mot innvandring. 

Velgere og partiene selv har et ansvar for å straffe og filtrere ut autoritære politikere.

– Det viktigste forsvaret mot autoritære krefter er derfor å vekte demokrati tyngre enn noe annet man ellers er opptatt av som velger. Kostnaden ved å gjøre noe autoritært som politiker er ikke stor nok til at vi kan være trygge på at demokratiet vil overleve en autoritær trussel, sier Wig.

Hør hele episoden under her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Norge kan tjene på global oppvarming

• 

  Det astronomiske teleskopet skal løse et stort problem for de strømløse naboene

• 

  Kan fantasien forberede oss på en usikker fremtid?

• 

  Dette skjedde da sykehuset åpnet dørene ved psykiatrisk akuttpost

• 

  Kan kunstig intelligens finne ut om du har en immunsykdom ved hjelp av én enkelt blodprøve?

• 

  Valgkampen i USA er blitt som et realityshow

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER