Demokratier har ofte
færre drap per innbygger enn andre land. Men de er ofte også rikere enn land
med andre styringsformer.
Så skyldes de lavere
drapsratene selve demokratiet eller rikdommen som gjerne følger med?
Dette
undersøkte professor Indra de Soysa ved Institutt for sosiologi og
statsvitenskap på NTNU.
– Noen forskere mener
at demokratiet i seg selv reduserer drapsratene. Dette kan ha strukturelle
grunner som at ulikhetene er lavere, demokratier har ofte flere fellesgoder som
velfungerende sikkerhet, justis, politi, domstoler, sosiale tjenester og så videre,
sier de Soysa.
Professor Indra de Soysa ser på sammenhengen mellom demokrati og drap.(Foto: Kjetil Svensen / NTNU)
Disse forskerne kan
også peke på de kulturelle årsakene, som at folk har høyere tillit til
myndigheter og hverandre, og har normer for fred og samarbeid.
Men er dette sant?
Andre mener nemlig at fordelingen av rikdommen er det som teller, ikke
demokratiet i seg selv.
Undersøkte data fra 171 land
– Du kan ikke bare se
på enkeltland for å finne ut dette. Kina er for eksempel tryggere enn
demokratiet India. Du er nødt til å se på mange land med flere etablerte
metoder og undersøke både effekten av demokratiet og av økonomien samtidig,
sier de Soysa.
Så han sjekket derfor
data for 171 land gjennom 30 år, fra 1990 til 2019. Han hentet blant annet
drapstall fra Global Burden of Disease Study.
Resultatene kan
overraske noen, og ikke alle vil se det som gode nyheter.
Demokratiet i seg selv gir flere
drap, ikke færre
– Demokratiet i seg
selv øker drapsratene, slår de Soysa fast.
Samlet sett går
antall drap opp med rundt 5 prosent som en følge av demokratiske forhold. Dette
utgjør rundt 0,5 drap per 100.000 innbygger. Det høres ikke mye ut, men når
drapsraten verden over i utgangspunktet bare er rundt 7,6 per 100.000, blir det
litt likevel.
Det blir verre. Jo
mer demokratisk et land er, dess mer utslag bidrar styringsformen til å øke
drapsratene.
– Aller verst er det
i såkalt egalitære demokratier der det er stor likhet mellom borgerne,
fastslår de Soysa.
I egalitære
demokratier øker drapsraten med rundt 0,7 per 100.000 som følge av
styringsformen.
Større kontroll i diktaturer
Annonse
– Dette virker
kanskje intuitivt feil. Men årsaken er at demokratier generelt tillater mer,
også av sånt som alkohol, narkotika og gjenger. Folk går ofte mer ut på byen,
og det er mindre overvåking, sier de Soysa.
Diktaturer, såkalte autokratier, har dermed i snitt en lavere drapsrate når alle andre faktorer er
like.
– Dette skyldes blant
annet strammere sosial kontroll og mindre ettergivende kulturelle skikker i
disse landene. Det gjelder for eksempel alkohol- og narkotikaforbruk i land som
Nord-Korea og Saudi-Arabia.
Regler kan overholdes
strengere i mindre demokratiske land.
– Hovedpoenget er at
det sannsynligvis ikke er sant at frie folk og stor likhet i et samfunn i seg
selv skaper løsninger som reduserer mellommenneskelig vold, sier de Soysa.
Færre drap i demokratier skyldes
rikdommen som ofte følger med
Så hvorfor er du
likevel stort sett tryggere i et demokrati enn i land med andre styringsformer?
Dette høres jo foreløpig helt selvmotsigende ut.
– Rikdommen som ofte
følger med, veier opp for den negative utviklingen som demokratiet i seg selv
bidrar til, sier de Soysa.
For han finner en
sterk sammenheng mellom økonomisk utvikling og drapsratene. Demokratier er
altså ofte mye flinkere til å gi innbyggerne i landet sitt økonomisk trygghet.
Her er det heller ingen grenser. Jo større økonomisk trygghet folk flest har, dess
mer synker drapsratene.
– Alt i alt senker
økonomisk trygghet drapsratene med rundt 3 per 100.000. Dette mer enn veier opp
for økningen de demokratiske forholdene i seg selv kan lede til, sier de Soysa.
