Det er egentlig et kjent fenomen fra mange ulike infeksjoner, både av virus, bakterier og parasitter:
En del av pasientene blir ikke skikkelig friske.
Etter at den akutte infeksjonen er over, og legene ikke lenger kan måle virus eller bakterier i kroppen, fortsetter noen pasienter å være dårlige over måneder og år. Noen blir aldri helt friske.
I den siste tiden er det blitt klart at covid-19-infeksjon gir slik langvarig sykdom hos noen. Men tidligere forskning har vist at det samme gjelder blant annet ebola, denguefeber, SARS, polio, kyssesyke, giardia og svineinfluensa.
Både farlige og mindre farlige infeksjoner kan føre til kroniske helseplager. Og studier tyder på at dette også kan ramme mennesker som har hatt et svært mildt forløp under selve infeksjonen.
Det kan til og med oppstå hos personer uten symptomer under infeksjonen.
Mangler kunnskap og effektiv behandling
Slike langvarige plager utgjør en betydelig byrde for helsesystemene i verden. Likevel er det gjort lite forskning på dem.
Det er store hull i kunnskapen vår om kronisk langvarige symptomer etter infeksjoner, skriver Jan Choutka og kollegaene hans i en ny gjennomgang av forskningen på disse problemene.
Vi mangler innsikt i de underliggende mekanismene, vi har ingen objektive tester for diagnostisering og ingen effektiv behandling, skriver forskerne.
Her er det nødvendig med mer biomedisinsk grunnforskning, konkluderer de i gjennomgangen, som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Medicine.
Mange fellestrekk
Selv om Choutka og kollegaene mener vi vet altfor lite, finnes det studier som tegner konturene av det forskerne kaller postakutte infeksjonssyndromer (PAIS).
Det er for eksempel påfallende at disse syndromene har en rekke fellestrekk.
Typiske symptomer er utmattelse, kognitive problemer, influensalignende symptomer, smerter, søvnproblemer og intoleranse mot anstrengelse.
Dette overlapper mye med symptomene hos pasienter med ME, også kalt kronisk utmattelsessyndrom, skriver forskerne.
De vet foreløpig ikke hva som forårsaker disse symptomene, men likheten gir grunn til å mistenke at de samme mekanismene kan være involvert, uavhengig av hvilken infeksjon pasienten hadde i utgangspunktet.
Forskjeller mellom infeksjonene
Samtidig viser forskningen at noen symptomer er spesielle for visse infeksjoner.
Pasienter med post-ebola-syndrom har for eksempel ofte kronisk betennelse i øynene, mens post-West Nile-syndrom og post-polio-syndrom gjerne fører til muskelsvakhet.
Studier har vist at infeksjon med giardia-parasitten gir mange pasienter plager med irritabel tarm (IBS). En norsk undersøkelse fra 2019 slo fast at giardia-smittede fortsatt slet med IBS og utmattelse ti år etter infeksjonen.
Dette viser at det også kan være mekanismer som er spesifikke for hver type infeksjon. Dermed er det svært viktig å studere pasientgruppene hver for seg, skriver forskerne.
De mener videre at studier av helseproblemer etter infeksjoner bør undersøke et bredt spekter av symptomer. Ofte har forskningen vært fokusert på utmattelse, men dette tegner et altfor smalt symptombilde, skriver de.
Vedvarende infeksjon?
Foreløpig finnes det ingen forklaring på hvordan postakutte infeksjonssyndromer oppstår og hvorfor det rammer noen mens andre går fri.
Choutka og kollegaene mener imidlertid det finnes noen interessante hypoteser som bør undersøkes nærmere.
En av ideene er at pasientene som opplever disse problemene, faktisk ikke er kvitt infeksjonen. Kan de sykdomsfremkallende organismene fortsatt gjemme seg i kroppen selv om de ikke vises på testene?
I så fall kan det tenkes at stadige oppblussinger og reaksjoner fra immunsystemet ligger bak symptomene.
Nylig foreslo en norsk professor at nettopp en slik vedvarende infeksjon av kyssesykeviruset kan være årsaken til den autoimmune sykdommen multippel sklerose (MS).
Autoimmun sykdom?
En annen hypotese er faktisk at postakutte infeksjonssyndromer også kan være en form for autoimmun reaksjon.
Det er kjent at infeksjoner kan få immunsystemet til å angripe kroppens egne celler. Tidligere studier har også vist at virus er koblet til flere autoimmune sykdommer.
En oppsiktsvekkende studie fra 2022 viste at kyssesykevirus ser ut til å være hovedårsaken til MS.
Kanskje kan en lignende autoimmun reaksjon ligge bak postakutte infeksjonssyndromer, spekulerer Choutka og kollegaene.
Kvinner rammes oftere
Det kunne i så fall stemme med en ny hypotese om årsaken bak ME, nylig lagt fram av norske forskere. De tror mange av symptomene ved ME kan skyldes en autoimmun reaksjon, hvor immunsystemet angriper blodårene.
Et karakteristisk trekk ved både ME og postakutte infeksjonssyndromer er at sykdommene rammer langt flere kvinner enn menn. Slik er det også med autoimmune sykdommer.
Choutka og kollegaene mener den høye kvinneandelen støtter tanken om at autoimmune reaksjoner også kan ligge bak langvarige helseproblemer etter infeksjoner.
Forskerne skriver i tillegg at tarmen kan være involvert.
Det er kjent at infeksjoner kan forstyrre tarmfloraen, noe som igjen kan gi lekkasje av farlige stoffer fra tarmen og inn i kroppen. Slik lekkasje er i sin tur koblet til immunreaksjoner og autoimmun sykdom.
Det gjenstår mye
Men foreløpig er dette bare ideer. Mye av forskningen som finnes på feltet, er mangelfull og må bekreftes i større og bedre studier.
Her gjenstår det mye arbeid, skriver forskerne.
De oppfordrer til mer biomedisinsk grunnforskning, i tillegg til flere studier for å komme fram til gode diagnosekriterier og en større oversikt over hvor mange som faktisk rammes av postakutte infeksjonssyndromer.
En god start er trolig å ta tak i arbeidet som er gjort på ME, skriver Choutka og co.
Resultatene derfra kan kanskje stake ut retningen for framtidas forskning og behandling.
Referanse:
Jan Choutka mfl.: Unexplained post-acute infection syndromes. Nature Medicine, mai 2022. Doi.org/10.1038/s41591-022-01810-6
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
