Konstant tretthet, muskelsmerter, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesproblemer, svimmelhet, feber, dårlig søvn. Det er bare noen av symptomene som hos noen viser seg som senskader etter korona.

Symptomene minner mye om symptomene på Myalgisk encefalopati (ME) bedre kjent som kronisk utmattelsessyndrom. En kronisk tilstand der pasientene av uforklarlige årsaker er rammet av de mystiske symptomene i flere år.

Medisinsk forskning har fortsatt ikke funnet noen overbevisende biologisk forklaring på ME, og det finnes ingen effektiv behandling.

Men fordi symptomene er så like, har flere forskere nå begynt å spekulere på om disse senskadene er et tegn på at en koronainfeksjon kan gi ME.

Blant noen forskere har det lenge vært en hypotese om at kronisk utmattelse og de andre ME-symptomene kan være forårsaket av infeksjoner. Derfor mener de at det er plausibelt at en koronainfeksjon også kan føre til lidelsen.

Spørsmålet er nylig tatt opp av en gruppe forskere i en perspektivartikkel i PNAS.

En perspektivartikkel er ikke skrevet på bakgrunn av en konkret studie eller forskningsgjennomgang, men brukes i stedet til å framsette hypoteser eller meninger, eventuelt på bakgrunn av tidligere studier som forskerne velger ut.

Spørsmålet om kronisk utmattelsessyndrom oppstår etter infeksjon er også omdiskutert. Det vender vi tilbake til senere i artikkelen.

Celleforstyrrelser har fellestrekk

I perspektivartikkelen har forskerne funnet studier som har undersøkt mulige celleforstyrrelser hos pasienter med ME. De studiene har de sammenlignet med studier av celleforstyrrelser hos pasienter med senskader etter korona.

I den sammenligningen ser det ut til at:

• Cellene hos begge grupper har problemer med å kvitte seg med avfallsstoffer
• Cellene har problemer med å produsere energi
• Immunforsvaret er aktivert og skaper en betennelsestilstand i kroppen.

– Jeg synes det virker overbevisende. Det er en veldig dyktig forskergruppe, og de sykdomsprosessene de gjør rede for, er godt underbygget. Jeg mener de har en god sak, sier Niels Høiby, professor i mikrobiologi ved Rigshospitalet i Danmark.

Høiby forsker på cystisk fibrose. En kronisk sykdom med overproduksjon av slim i lungene, som blant annet fører til kronisk betennelse i lungene.

– I det øyeblikket du blir rammet av en infeksjon, aktiveres en rekke forsvarsmekanismer som faktisk kan skade de friske cellene. Så hvis kroppen ikke klarer å nedkjempe infeksjonen, kan man forestille seg at noen av de skadene blir varige, sier han.

Kan bare danne hypoteser

En ting er å ha en god hypotese. Noe annet er å ha skikkelig evidens. Altså evidens for at de to tilstandene er det samme. Den evidensen har vi på ingen måte, forklarer Ivan Brandslund, som er professor i biokjemi og immunologi ved Syddansk Universitet.

– Dette er jo ikke en systematisk gjennomgang av all forskning på området. De har valgt ut studier som peker på at de to tilstandene har noen av de samme celleforandringene. Det kan du ikke konkludere noe ut fra. Men man kan framsette en hypotese, sier han.

Men de har jo funnet studier som viser at noen ME-pasienter ser ut til å ha ganske bestemte forstyrrelser i cellene sine. Og så har de funnet studier av personer med korona-senskader som har de samme forstyrrelsene. Hvorfor er ikke det bra nok?

– For å få et sikkert svar må man undersøke den sammenhengen spesifikt. Du må ta prøver samtidig og på nøyaktig samme måte fra pasienter med ME og pasienter med senskader. Den som skal analysere dem, kan ikke vite hvilke prøver som stammer fra hvem, sier Brandslund.

Det kalles en blindstudie.

Prøver er veldig følsomme

Måten man tar prøver på, og måten man oppbevarer og analyserer prøvene, har enorm betydning for resultatet. Det må man virkelig være obs på når man sammenligner resultater fra ulike studier, forklarer Brandslund.

– Når du for eksempel tar en blodprøve, slutter cellene i blodet å fjerne avfallsstoffer. Så den må fryses ned med det samme. Disse prøvene er så følsomme at avvik i cellene som ser like ut, kan skyldes måten prøvene er tatt og oppbevart på, utdyper han.

Så man må designe en helt ny studie for å undersøke om celleforstyrrelsene er like i de to tilstandene.

En slik studie vil ifølge Ivan Brandslund måtte være internasjonal for å få nok pasienter til å kunne trekke en konklusjon. Rett og slett fordi både senskader og ME er så sjeldne fenomener.

– Det er kanskje riktig at symptomene er like, men i bunn og grunn vet vi ikke hva som er galt med pasientene og om det er det samme, sier han.

Mangler evidens for at ME skyldes infeksjon

Det like symptombildet er bare en av grunnene til at noen har begynt å spekulere på om ME og koronasenskader er det samme. En annen grunn er at mange pasienter med ME mener de har blitt kronisk syke etter nettopp en infeksjon.

Den danske ME-foreningen skriver på hjemmesiden sin at ME i 80 prosent av tilfellene er utløst av en infeksjon.

Hvis pasientforeningens påstand er korrekt, og hvis en enkel infeksjon hos noen kan utløse en slags kronisk betennelsestilstand og forstyrrelse av cellene i kroppen, er det kanskje plausibelt å tro at vi vil se langt flere som utvikler ME etter koronapandemien.

Men ifølge Ivan Brandslund er det ikke god evidens for at ME skyldes en infeksjon.

– Jeg har ikke lest noen studier som viser at ME skyldes tidligere infeksjon eller vaksine, sier han.

Kanskje fordi ingen har undersøkt det skikkelig.

– Men jeg er overbevist om at det er noe fysisk galt med dem, akkurat som med pasienter med koronasenskader, utdyper han.

Referanse:

Bindu D. Paul mfl.: Redox imbalance links COVID-19 and myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome. PNAS, 2021. Doi.org/10.1073/pnas.2024358118

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.