56 prosent av alle som ble smittet av SARS Cov-2 våren 2020 har rapportert om nye symptomer i etterkant av sykdommen, meldte Folkehelseinstituttet (FHI) nylig.

Slike symptomer i etterkant av koronasmitte kan være alt fra utmattelse, tap av lukte- og smaksans til forskjellige kognitive nedsettelser, ofte omtalt som «hjernetåke». 18,2 prosent fortalte for eksempel at de hadde dårligere hukommelse 12 måneder etter infeksjon.

Andre studier har vist lignende funn, som en studie ved Mount Sinai-sykehuset i New York. Der undersøkte forskerne hvilke kognitive nedsettelser deres covid-pasienter led av i ettertid.

Der viste tallene at mellom 15 og 2o prosent opplever forskjellige nedsettelser av hukommelsen, og 10 prosent sier de har dårligere oppmerksomhet enn før infeksjonen.

Men hva skyldes den nedsatte hukommelsen og «hjernetåken»? Så langt har det vært et mysterium for forskningsverden. En ny studie fra University of California kan kanskje gi svar.

Undersøkte ryggmargsvæsken

Studien er gjort på en liten gruppe pasienter med kognitive symptomer etter covid-19-infeksjon. Den viste at spinalvæsken deres ikke er som den burde være.

Dette bidrar til å avsløre hvorfor mange opplever kognitive symptomer i etterkant av covid-smitte, mener forskerne bak studien.

Spinalvæsken, også kalt cerebrospinalvæsken, er den klare væsken som flyter i både hjernen og ryggmargen.

Ved hjelp av en test i korsryggen på pasienter, kalt spinalpunksjon, kan man trekke ut hjerne-ryggmargsvæske. Den kan fortelle om tilstander i hjernen.

Man kan blant annet ha skader på sentralnervesystemet dersom spinalvæsken er blodig. Ved hjernehinnebetennelse vil spinalvæsken ha økt mengde hvite blodceller.

Høy proteinmengde tydet på betennelse

I studien fra University of California har forskerne undersøkt spinalvæsken for å finne ut hvorfor så mange utvikler langvarige covid-symptomer.

De undersøkte spinalvæsken fra 17 pasienter som hadde hatt covid uten alvorlige symptomer, men som i etterkant hadde utviklet kognitive problemer. Fire av pasientene var i en kontrollgruppe.

Ti av de 13 undersøkte pasientene hadde forhøyede nivåer av proteiner i spinalvæsken.

Forskerne mener dette kan tyde på at disse pasientene lider av en slags betennelse i hjernen. Hos enkelte fant de også forhøyede mengder proteiner i blodet, som kan antyde en mer omfattende betennelse.

–Det er mulig at immunsystemet, stimulert av viruset, fungerer på en utilsiktet måte, selv når pasientene ikke har viruset i kroppen lenger, forklarer Joanna Hellmuth, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Hjerneinflammasjon gjennom blod-hjernebarrieren

Betennelsestilstand i hjernen ble også funnet i pasienter som døde av covid-19, ifølge tidligere forskning utført ved Stanford universitet.

Studien var kun på åtte hjerner, men forskerne mener den kan gi en forklaring på hvorfor så mange covid-pasienter og long covid-pasienter lider av kognitive og nevrologiske problemer.

Forskerne fant ingen tegn til at selve viruset hadde vært i hjernen på pasientene. De tror at signaler ble sendt gjennom blod-hjernebarrieren.

Det er en barriere som skal beskytte hjernen. Den gjør at uvedkommende stoffer ikke kommer over fra blodet til spinalvæsken og sentralnervesystemet.

Kroppen reagerer på virusinfeksjoner med såkalte inflammatoriske responser. Slik skal viruset slås ned. Men signalene om inflammasjon blir sendt forbi blod-hjernebarrieren og de kan aktivere inflammasjon i hjernen, ifølge Tony Wyss-Coray, en av forskerene bak Stanford-studien, i en pressemelding.

Kilder:

Joanna Hellmuth m.fl., 2022, Risk factors and abnormal cerebrospinal fluid associate with cognitive symptoms after mild COVID-19, Wiley Online