Multippel sklerose (MS) er en alvorlig kronisk sykdom.

Den skyldes at immunforsvaret skader det beskyttende laget som ligger utenpå nervecellene i hjernen og ryggmargen. Dette kan igjen føre til en rekke ulike symptomer, som svekket syn, lammelser, utmattelse og problemer med å huske eller lære.

Forskere har lenge mistenkt at multippel sklerose på en eller annen måte henger sammen med Epstein-Barr-viruset – altså viruset som gir kyssesyken. Men det har vært vanskelig å si om viruset faktisk forårsaker sykdommen.

Tidligere i år kom imidlertid en banebrytende amerikansk studie som konkluderte med at viruset etter all sannsynlighet er hovedårsaken til MS.

• Les mer: Ny studie: Kyssesykevirus ser ut til å være hoved­årsaken til MS

Og nå lanserer professor Ludvig Sollid ved Universitetet i Oslo en hypotese som kanskje kan utvide forståelsen vår enda mer:

Epstein-Barr-viruset er ikke bare involvert når sykdommen starter. Det kan også være avgjørende for å vedlikeholde sykdommen og gi forverringer.

Virus i flere autoimmune sykdommer

Årsaken til autoimmune sykdommer ligger, som navnet tilsier, i immunsystemet. Celler fra immunforsvaret angriper rett og slett kroppens eget vev.

Men hvorfor gjør de det?

Her er det fortsatt svært mye forskerne ikke vet. Men i de siste årene er det kommet flere studier som tyder på at nettopp virus kan spille en viktig rolle, i sykdommer så forskjellige som Lupus, MS, leddgikt, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), cøliaki og diabetes type 1.

Det kan være flere grunner til en slik kobling. En av dem er at immunsystemet hos noen mennesker rett og slett ikke klarer å skille mellom viruset og kroppens egne celler.

Utløsende faktor

Immunceller i kroppen din beskytter deg mot infeksjoner ved å lære seg å kjenne igjen visse strukturer i overflata på virus som angriper. Slik kan de finne virusene og ødelegge dem.

Men noen av disse strukturene kan ligne veldig på deler av kroppens egne celler. Dermed kan immunsystemet misforstå, og begynne å angripe cellene.

Tradisjonelt har forskere tenkt at en eller annen utløsende faktor påvirker immunsystemet, slik at det ikke lenger skiller mellom viruset og våre egne celler. Og når dette først har skjedd, vil immunsystemet fortsette å reagere mot denne typen celler.

Slik oppstår en vedvarende immunreaksjon og altså kronisk autoimmun sykdom.

Men det finnes også en annen mulighet, tror Sollid, professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo og overlege ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus.

Han har skrevet om denne ideen i siste nummer av tidsskriftet Science Immunology.

Cøliaki

Sollid har ikke forsket så mye på MS. Han har derimot studert den autoimmune sykdommen cøliaki i en årrekke. Det var nettopp erfaringen derfra som satte ham på nye tanker om MS.

Cøliaki har en helt spesiell stilling blant de autoimmune sykdommene.

Før i tida trodde man at sykdommen var en ren matintoleranse. De som lider av cøliaki, får betennelser i tarmen når de spiser gluten, et protein som finnes i hvete og noen andre kornsorter.

Men så oppdaget forskere at den har en rekke trekk som tilsier at den heller er en klassisk autoimmun sykdom.

– Man fant for eksempel svært spesifikke autoantistoffer, sier Sollid til forskning.no.

Autoantistoffer er immunstoffer som spesielt kjenner igjen og angriper visse celler i kroppen.

– De med cøliaki har også tegn på ødeleggelser i tarmvevet, noe som er karakteristisk for autoimmun sykdom.

Studier som leter etter gener som disponerer for cøliaki, viser også et bilde som ligner svært mye på det vi ser i klassiske autoimmune sykdommer som diabetes 1 og leddgikt, sier Sollid.

Men så er det noe som bryter helt med det typiske bildet av en kronisk autoimmun reaksjon:

Cøliaki kan stoppes.

Dersom pasienten unngår all mat med gluten, blir de friske. Det må altså bety at den autoimmune reaksjonen hos disse menneskene ikke opprettholdes av immunsystemet selv, men av fremmedstoffet gluten.

Triggere og drivere

Det er dette som har gjort Sollid spesielt opptatt av å skille mellom to faktorer i autoimmune sykdommer:

Triggere og drivere.

En trigger er noe som utløser sykdommen. Et menneske blir ikke født med en autoimmune sykdom, men en på ett eller annet tidspunkt er det noe – en eller flere triggere – som utløser den.

En driver er noe som vedlikeholder sykdommen, i stedet for at den fisler ut med tiden.

– Det er mulig at gluten er en trigger i cøliaki. Men det som er helt sikkert, er at gluten er en driver, sier han.

Fjerner du driveren, stopper sykdommen. Dette faktumet har fått Sollid til å spekulere:

Kan bildet vi ser i cøliaki også gjelde for andre autoimmune sykdommer?

I artikkelen i Science Immunology argumenterer han for at nettopp kan være slik i MS. Til nå har forskere tenkt at Epstein Barr-viruset kan spille en rolle i å utløse sykdommen. Men Sollid tenker:

Kanskje det også vedlikeholder MS?

Viruset gjemmer seg i kroppen

Det er flere spor som kan peke i den retningen, mener Sollid.

Vi vet for eksempel at Epstein-Barr-viruset ikke forsvinner fra kroppen etter kyssesyken. I stedet gjemmer viruset seg inne i immunceller som kalles B-celler. Ved en senere anledning kan virusene bli aktive igjen og få cellene til å lage flere virus.

Kanskje slike reaktiveringer kan utløse nye reaksjoner fra immunsystemet, hvor antistoffer angriper både viruset og beskyttelseslagene utenpå nervecellene i kroppen?

Nylig kom også en studie som antyder at bestemte antistoffer fra MS-pasienter nettopp angriper både Epstein-Barr-viruset og et spesielt protein i sentralnervesystemet.

Et annet interessant faktum, er at en av de mest effektive medisinene mot MS, fjerner B-celler. Disse cellene dannet antistoffene som gjør skade på beskyttelsen rundt nervetrådene. Men de er også tilfeldigvis cellene som fungerer som gjemmesteder for Epstein-Barr-viruset.

Kan det være slik at medisinen også virker ved å fjerne B-celler med sovende virus?

Det kan i så fall også tenkes å være deler av virkningsmekanismen når MS-pasienter får stamcellebehandling. I denne behandlingen får pasienten cellegift som tar knekken på alle immuncellene i kroppen, inkludert B-cellene.

Behandlingen fjerner altså immuncellene som reagerer på Epstein-Barr-viruset og som kan gi autoimmune reaksjoner.

Men samtidig fjernes jo også B-cellene der Epstein-Barr-virusene gjemmer seg.

God hypotese

Sollid er klar på at dette foreløpig bare er en hypotese.

– Jeg vet ikke om Epstein-Barr-viruset er en driver for MS, men mistanken er der. Jeg skrev om dette for å vise at det er paralleller til cøliaki, sier han.

Andreas Lossius, nevroimmunolog ved Universitetet i Oslo, forsker selv på MS og Epstein-Barr-viruset. Han mener Sollids hypotese er god.

– Vi har i mange år vært klar over at det er et svært sterkt sammenfall mellom Epstein Barr-viruset og multippel sklerose. Dette er det forsket masse på. Men Sollids poeng er å skille mellom utløsende og drivende faktorer, sier han til forskning.no.

– Kanskje har vi til nå vært for opptatt av utløsende og ikke av sykdomsdrivende faktorer?

Viktig for forskning på medisiner

Slik overføring av erfaringer fra cøliaki kan sette MS-forskningen på nye tanker, tror Lossius. Han forteller at andre forskere har vært inne på lignende ideer, men at de ikke er blitt beskrevet eksplisitt, slik Sollid nå gjør.

– Det er viktig å formulere ideene. Da kan vi begynne å teste dem og komme videre, sier han.

Lossius mener imidlertid det er langt igjen til vi vet om Sollids ideer faktisk stemmer.

Forskningsresultatene vi har i dag, for eksempel fra studien på antistoffer hos MS-pasienter, er ikke gode nok til å kunne si om Epstein-Barr-viruset er en vedlikeholdende faktor i MS, sier han.

Det vil imidlertid være mulig å teste ideen i nye studier. Slike undersøkelser kan vise seg å bli svært viktige for utviklingen av medisiner både for å hindre at MS utvikler seg og å behandle sykdom som allerede har oppstått.

Medisiner og vaksiner

En måte å undersøke saken vil være å behandle MS-pasienter med et antiviralt middel som hindrer at sovende virus i B-cellene reaktiveres. Forskere har foreløpig ikke noen medisiner som kan gjøre dette med Epstein Barr-viruset, men de har klart det med andre virus. HIV er et berømt eksempel.

Hvis MS-pasienter blir bedre av slike midler, er det et tegn på at Epstein-Barr-viruset virkelig er en faktor.

En annen strategi kan være å hindre viruset i å lage de delene av virusoverflaten som kan forveksles med kroppens celler, og dermed skaper den autoimmune reaksjonen.

En annen interessant ide for behandling er utvikling av vaksiner.

Kan vi forebygge hele utviklingen av MS ved å vaksinere befolkningen mot Epstein-Barr-viruset?

Lossius mener Sollids hypotese reiser svært viktige spørsmål rundt dette.

– Hvis Epstein-Barr-viruset viser seg å være en utløsende faktor, vil også en vaksine som inneholder de samme komponentene som viruset kunne utløse sykdommen, sier han.

– Hvis viruset derimot først og fremst er en faktor som opprettholder sykdomsaktiviteten, vil en vaksine som hindrer smitte kunne ha en god forebyggende effekt.

Store spørsmål

Ludvig Sollids ide handler ikke bare om en mer detaljert forståelse av sykdomsforløpet hos mennesker med MS. I videste forstand stiller han spørsmål ved vår grunnleggende forståelse av autoimmune sykdommer.

For hva med autoimmune sykdommer som lupus, diabetes 1, Sjøgrens og leddgikt? Kan de også vedlikeholdes av virus, bakterier eller andre stoffer fra miljøet?

I så fall kan vi spørre oss: Kan det vi i dag kaller autoimmune sykdommer bedre defineres som kroniske infeksjoner?

Foreløpig har vi ikke noe godt svar på dette. Men Sollid oppfordrer til mer forskning for å lete etter denne typen drivere i flere autoimmune sykdommer.

Svarene vi får, kan i ytterste konsekvens føre til dramatiske forandringer i måten vi forstår og behandler slike alvorlige sykdommer, skriver han i artikkelen sin.

Referanse:

Ludvig M. Sollid, Epstein-Barr virus as a driver of multiple sclerosis, Science Immunology, April 2022. Sammendrag.