Forskere har lenge hatt mistanke til at tarmen kan spille en rolle i covid-19.

Det er dokumentert at virus ikke bare finnes i avføringen, men også i vev fra ulike deler av tarmkanalen, for eksempel vist i denne undersøkelsen fra 2021.

Studier har også vist at tarmfloraen hos covid-syke er annerledes enn hos friske, og at noen opplever mage- og tarmplager i forbindelse med sykdommen.

• Les også: Kan tarmbakteriene være med på å bestemme hvor syk du blir av covid-19?

Og nå kommer altså en ny norsk studie som kobler tarmen til lungeproblemer ved covid-19.

Stor test av legemidler

Studien startet som en del av en internasjonal undersøkelse.

I 2020 tok Verdens helseorganisasjon (WHO) initiativ til en stor studie for å undersøke om medisinene Remdesivir og hydroksyklorokin kunne bremse sykdommen hos pasienter som ble lagt inn med covid-19.

29 norske sykehus var med.

Men her i landet gikk vi et skritt videre, forteller professor og infeksjonsspesialist Marius Trøseid ved Oslo Universitetssykehus.

– Vi samlet inn biobankmateriale ved innleggelse og fulgte opp pasientene tre måneder etter utskrivelse. Da testet vi lungefunksjonen og tok avføringsprøver, sier han.

Gullgruve av data

Resultatene fra den opprinnelige WHO-studien fra februar i fjor, inkludert den norske delen som ble publisert i tidsskriftet Annals of Internal Medicine, viste seg å være skuffende.

– De klarte ikke å finne at medisinene ga noen særlig forskjell på verken dødelighet, klarering av virus eller grad av respirasjonssvikt, sier postdoktor og forsker Beate Vestad ved Oslo Universitetssykehus.

– Men alle dataene som ble samlet inn, er en gullgruve.

Analysene av disse dataene viser at pasientene som hadde redusert lungefunksjon tre måneder etter utskrivelse, også hadde endret tarmflora, forteller Vestad.

Hos disse personene var mangfoldet av bakterier redusert. Det var blitt færre av bakterier fra 20 ulike bakteriegrupper.

Samtidig hadde antallet økt i fem andre grupper. Blant dem var Veillonella, en bakterie som tidligere er koblet til både covid-19 og utvikling av lungefibrose, som gir arrvev i lungene.

Disse endringene i sammensetningen av tarmfloraen så ikke ut til å skyldes bruk av antibiotika under innleggelsen.

– Viktig studie

– Dette er en viktig studie, kommenterer professor Gülen Arslan Lied ved Senter for ernæring, Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus.

Hennes forskergruppe forsker også på tarmflora hos covid-19-pasienter, men hun har ikke deltatt i denne undersøkelsen.

– Dette er den første studien som potensielt kobler lungefunksjon til tarmfloraendringer i covid-19. Det er også spennende å følge med på om bakteriegruppen Veillonella spiller en rolle ved utvikling av lungefibrose, skriver Lied til forskning.no.

Hun mener de innsamlede dataene er verdifulle og interessante, men påpeker likevel noen svakheter ved undersøkelsen.

For eksempel kunne forskerne først ta avføringsprøver ved kontrollen tre måneder etter innleggelsen.

– Vi vet dermed ikke hvilken tarmfloraprofil pasienten hadde da de fikk påvist covid-19 eller ble innlagt på sykehus. Tarmflora kan påvirkes av flere faktorer, blant annet kost, diverse dietter, bruk av probiotika og antibiotika, skriver Lied.

Lekk tarm

Endringene i bakteriefloraen var ikke den eneste sammenhengen mellom covid-19 og tarmen hos pasientene i undersøkelsen. Resultatene viste i tillegg en klar kobling mellom pusteproblemer og stoffet lipopolysakkaridbindende protein (LBP) i blodet.

LBP er et stoff som immunsystemet lager. Det binder seg til det skadelige bakterieproduserte stoffet lipopolysakkarid (LPS).

LPS produseres typisk av bakteriene i tarmfloraen. Normalt skal tarmveggene stoppe dette giftige stoffet, slik at det ikke kommer inn i blodbanen.

Men dersom tarmveggen lekker mer enn normalt, vil LPS likevel kunne trenge igjennom og dermed utløse en økt produksjon av LBP. På denne måten kan LBP være et mål på hvor mye tarmene lekker.

Kan være tegn på vedvarende lekkasje

Den nye studien viser at pasientene med respirasjonssvikt under innleggelsen hadde klart høyere nivåer av LBP enn de andre pasientene. I denne situasjonen kan imidlertid LBP-nivåene også reflektere en generell immunreaksjon på infeksjonen.

Men hos noen pasienter var nivåene av LPB fortsatt forhøyet tre måneder etterpå, mens andre typiske immunstoffer, som CRP, var gått ned.

Forskerne mener dette kan være en indikasjon på en vedvarende lekkasje i tarmene hos disse pasientene.

– Samtidig er det kontroversielle resultater i forskningslitteraturen angående metoder og markører, blant annet LBP, for å vurdere tarmbarriere og lekkasje, skriver Lied ved Universitetet i Bergen.

– Det er omdiskutert hvilke metoder og markører som er nøyaktig og egner seg best.

Vet ikke hva som fører til hva

Resultatene viser altså at forstyrrelser i tarmfloraen og tegn til lekkasje fra tarmen kan henge sammen med langvarig lungesykdom etter covid-19-infeksjon.

Men foreløpig er det vanskelig å si noe sikkert om hva dette betyr.

Det kan for eksempel være slik at tilstanden i tarmen bestemmer hvor syk du blir. Men det kan også hende at sykdommen i seg selv gir forstyrrelser i tarmfloraen og økt gjennomtrengelighet i tarmveggene.

Eller ingen av delene.

Kanskje skyldes sammenhengen en underliggende faktor, for eksempel et dårlig kosthold, som fører både til tarmproblemer og mer alvorlig lungesykdom ved covid-19-infeksjon.

– Dette vet vi ikke enda, sier Vestad.

Sannsynlig at sykdom setter spor

– Dette er først og fremst en hypotesegenererende studie, sier hun.

Det betyr at forskerne kan bruke resultatene til å danne hypoteser om hvilke mekanismer som kan ligge bak. For eksempel at en viss tarmflora gir høyere risiko for alvorlig Covid-19-sykdom.

Trøseid, som ledet studien, mener det er mest sannsynlig at svært kraftig sykdom setter spor i flere organer, inkludert tarmfloraen, og at dette kan henge i over lang tid.

Hypotesene utelukker imidlertid ikke hverandre. Man kan for eksempel tenke seg at alvorlig sykdom forstyrrer tarmfloraen, men at disse forstyrrelsene i sin tur bidrar til å vedlikeholde følgetilstander etter sykdommen.

For å finne svar må hypotesene undersøkes i andre og større studier.

– Jeg tenker at man i første omgang må reprodusere resultatene våre og så følge opp i andre kohorter hvor det er tatt avføringsprøve også ved innleggelse, sier Trøseid.

Vestad mener det er gode grunner til å forske mer på dette.

– Resultatene våre gir grobunn for å undersøke koblingen mellom tarm og lunge nærmere, også i forbindelse med long covid. Der er det mye mer vi ikke vet, sier hun.

Studerer også tarm og covid-19 i Bergen

Lied fra Bergen mener også det er behov for mer forskning.

– Dette er spennende, og det trengs absolutt videre studier i større antall for å reprodusere resultatene og bedre forstå samspillet mellom tarm- og lunge-aksen, skriver hun til forskning.no.

Hennes forskergruppe ved Universitetet i Bergen er i gang med en studie på mennesker med bekreftet covid-19. Forskerne skal kartlegge deltagernes tarmflora etter én og seks måneder, og sammenligne med friske mennesker.

– Det er også ønskelig å identifisere om covid-19 kan forårsake post-infeksiøs lavgradig betennelse i undergrupper av pasienter, skriver Lied.

– Det kan føre til irritabel tarmsyndrom (IBS) og kronisk utmattelsessyndrom (CFS), myalgisk encefalomyelitt (ME), søvnforstyrrelser og angst og depresjon.

– I Bergen i 2004 forårsaket giardia-epidemien post-infeksiøs IBS hos mer enn tusen pasienter som fikk redusert livskvalitet og kronisk tretthet ti år etter infeksjon, skriver professoren.

Referanse:

B. Vestad m. fl., Respiratory dysfunction three months after severe COVID-19 is associated with gut microbiotaalterations, Journal of Internal Medicine, februar 2022. Sammendrag.