Ja, visst kan du bli syk av lekk tarm. Veldig syk.

Det vet alle som har lest litt om kolera.

Sykdommen skyldes bakterien Vibrio cholerae og kan drepe et menneske i løpet av få timer. Dødsårsak? Voldsom lekkasje fra tarmen.

Bakterien produserer et stoff som får festet mellom cellene i tarmveggen til å løsne litt. Det blir gliper mellom cellene. Der begynner vannet i kroppen å lekke ut. I litervis.

Hvis man ikke starter behandling på røde rappen, fosser så store mengder vann og elektrolytter ut av kroppen at pasienten raskt dør av dehydrering.

Faktisk var nettopp herjingene til V. cholerae med på å tenne gnisten til dagens diskusjoner om lekk tarm.

Studerte diaresykdommer

Det var nemlig kolera og andre diaresykdommer som opptok barnelege og forsker Alessio Fasano ved University of Maryland School of Medicine på 1990-tallet.

Hva var det egentlig disse mikroorganismene drev med, som satte i gang slike voldsomme lekkasjer fra kroppen? Ved å finne ut mer om disse mekanismene, mente Fasano det kunne bli mulig å lage medisiner som reddet liv. Diaresykdommer tar fortsatt millioner av barneliv i verden hvert år.

Forskningen ga resultater.

Det var nettopp Fasano og kollegaene hans som oppdaget at V. cholerae skiller ut det spesielle stoffet zonula occludens toxin, som skaper glipper mellom tarmcellene.

Det var da tanken slo Fasano:

Dette maskineriet virker altfor sofistikert til at kolerabakterien bare har funnet på det selv.

Zonulin

Trolig er dette prosesser som kroppen selv bruker for å regulere gjennomtrengeligheten i tarmen, tenkte Fasano.

Bakterien har antagelig bare lært seg å tukle med kroppens kontrollpanel.

I så fall ville det være logisk å anta at kroppen selv produserer egne reguleringsstoffer som ligner på det spesielle stoffet til kolerabakterien.

Fasano og kollegaene kastet seg inn i jakten på et slikt stoff. Og i år 2000 publiserte de resultatet i tidsskriftet The Lancet:

De hadde funnet proteinet zonulin, produsert av kroppen selv, som får cellene i tarmen til å løsne litt på festene mellom seg, slik at tarmen blir mer gjennomtrengelig.

Reguleringsmekanismer

Dette betydde to ting:

For det første at oppsugingen fra tarmen slett ikke er så mekanisk og statisk som man hadde trodd.

Tradisjonelt så forskerne på tarmveggene som et mer fast filter, hvor små nærings-molekyler og væske sivet igjennom, mens større molekyler ble stoppet. Stoffer vi trenger, tas altså opp i kroppen, mens bakterieceller og giftstoffene de lager, forblir i tarmen.

Men dersom kroppen har systemer for å regulere dette filteret, betyr det at disse prosessene er mye mer dynamiske enn vi hadde ventet.

Det er for eksempel ting som tyder på at kroppen kan sette i gang lekkasje ut fra tarmveggene for å skylle vekk parasitter.

For det andre åpner jo dette for at feil i systemet som regulerer gjennomtrengeligheten i tarmen kanskje kan spille en rolle i noen sykdommer.

Det gikk ikke lenge før forskerne fant tegn på nettopp det.

Mange nye sykdommer

I det siste hundreåret har vi fått bukt med svært mange av de smittsomme sykdommene som rammet oss før. Men andre sykdomsgrupper har seilet opp som store problemer:

Kroniske sykdommer som fedme og diabetes 2. Og ikke minst de autoimmune sykdommene, altså lidelser som skyldes at immunforsvaret angriper kroppens egne vev og organer.

Det finnes en rekke autoimmune sykdommer, for eksempel diabetes type 1, leddgikt, cøliaki og inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns og ulcerøs kolitt.

Vi vet at både gener og faktorer i miljøet er med på å gi slike sykdommer. Men rundt år 2000, akkurat da Fasano hadde oppdaget zonulinet, begynte også en annen mulighet å demre i forskernes bevissthet:

Kanskje er tarmfloraen, og stoffer som produseres i tarmen, en hittil oversett medspiller i autoimmun sykdom?

Noe fremmed trenger inn

Teorien går som følger:

Verden utenfor kroppen er et livsfarlig sted. Omgivelsene våre, og selv fordøyelseskanalen som går igjennom kroppen vår, er smekkfull av stoffer og mikroorganismer som kan skade oss. Derfor er vi helt avhengig av flere linjer av forsvar mot alt det farlige.

Førstelinja består av fysiske barrierer, som huden og slimhinnene i tarmen.

Andrelinja er det indre immunforsvaret. Det består av immunceller som finner og uskadeliggjør inntrengere, som bakterieproduserte giftstoffer eller hele mikroorganismer, som har brutt igjennom førstelinja.

Når cellene i det indre immunforsvaret oppdage fremmede stoffer eller mikroorganismer, setter de i gang en forsvarsreaksjon, en betennelse, for å uskadeliggjøre inntrengeren.

Stadige betennelser

Men hva skjer hvis førstelinjeforsvaret i tarmveggen begynner å lekke, slik at bakterier eller fremmede stoffer til stadighet slipper inn?

Det vil føre til vedvarende immunreaksjoner og betennelser. Dette kan være snakk om betennelser i tarmen. Men uvedkommende bakterier og stoffer kan også fraktes rundt i kroppen og skape betennelser andre steder.

Akkurat slike betennelser er jo karakteristiske trekk både i tarmsykdommer som cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom og i andre autoimmune sykdommer.

Fasano lurte nå: Var mulig å knytte zonulin og lekk tarm direkte til autoimmune sykdommer?

Cøliaki

Fasano bestemte seg for å teste ideen på mennesker med cøliaki, en autoimmun reaksjon på gluten.

Kunne nivået av zonulin – altså stoffet som gjør tarmen mer lekk – i blodet knyttes til cøliaki?

For å gjøre historien kort, var svaret ja.

- De produserer ti ganger mer zonulin enn normalt, sa Fasano i et intervju med Integrative Medicine i 2018.

Undersøkelsene antyder også at mye zonulin og lekkasje var til stede før tarmen ble skadet av sykdommen. Dermed er det altså sannsynlig at lekkasjer i tarmen ikke bare var et resultat av cøliaki, men kanskje var med på å skape sykdommen.

Da forskerne fjernet gluten fra kosten til testpersonene, sank imidlertid mengden zonulin.

Viste kobling til andre autoimmune sykdommer

Fasano viste altså at det er en kobling mellom lekk tarm og en autoimmun sykdom.

Og i åra senere er det kommet forsking som antyder lignende sammenhenger med flere andre slike sykdommer, som lupus, inflammatorisk tarmsykdom og multippel sklerose.

For ikke å snakke om diabetes type 1.

Denne formen for diabetes skyldes at immunsystemet angriper og ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Men nye studier antyder at tarmen kan være involvert også i dette.

Undersøkelser på dyr og mennesker har antydet at problemer med tarmbarrieren ofte opptrer før diabetes 1 utvikler seg.

Nylig viste en studie på mus dessuten at bakterier som slapp igjennom tarmen kunne bevege seg med blodet, og ende opp i lymfeknutene i bukspyttkjertelen, hvor de bidro til utvikling av diabetes 1-lignende sykdom.

Mange sykdommer koblet til dysbiose

Forskning har også vist koblinger mellom lekk tarm og andre betennelsesrelaterte sykdommer, som fedme og irritabel tarm (IBS).

I tillegg finnes det svært mye forskning som kobler både betennelsessykdommer og autoimmune sykdommer til tarmproblemer generelt.

Såkalt dysbiose er en fellesnevner blant pasienter med alt fra autisme og fedme til allergi og multippel sklerose. Dysbiose betyr en ubalanse i tarmfloraen. Og nettopp dysbiose er igjen tett koblet til lekk tarm.

På mange felt diskuterer forskerne nå muligheten for å behandle sykdom ved å endre en forstyrret tarmflora.

Kan lekkasje ligge bak mange av dagens sykdommer?

Kjapt oppsummert finnes det altså mye dokumentasjon for at lekk tarm ikke bare er et reelt fenomen, men også et fenomen som er tett knyttet til kroniske sykdommer vi ikke fullt ut forstår.

I en artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Reviews Immunology går professor Cezmi Akdis enda lengre.

Han argumenterer for at lekkasje igjennom barrierene i tarmen, huden og lungene kan ligge bak de aller fleste av sykdommene som plager mennesker i industrialiserte land:

Allergi, autoimmune sykdommer, metabolske sykdommer som fedme og diabetes, og nevrologiske sykdommer som Alzheimers, Parkinson, autisme og kronisk depresjon.

I takt med moderniseringen har det vært en markant økning i alle disse lidelsene, skriver Akdis, som leder Swiss Institute of Allergy and Asthma Research.

• Les mer om Akdis' hypotese her: Lekkasje i huden og tarmen kan forklare allergi, autoimmun sykdom og andre kroniske sykdommer, tror forsker

Mange studier viser at disse sykdommene ofte er koblet til nettopp lekkasje mellom cellene i kroppens barrierer.

Stoffer i miljøet gir lekkasje

Akdis mener det er gode grunner til å mistenke at stoffer i miljøet gir lekkasjer igjennom tarmveggene, huden og slimhinnene i lungene, slik at fremmede stoffer trenger inn og lager betennelser i kroppen.

Mange stoffer kan bidra til slik lekkasje, som sigarettrøyk, dieseleksos og mikroplast. Men Akdis mener vi bør se spesielt nøye på rengjøringsmidler, som klesvaskemiddel, oppvaskmiddel, såper og sjampoer. Studier har vist at nettopp slike midler øker gjennomtrengeligheten i kroppens barrierer.

En annen faktor er overflatemidler, enzymer og emulgatorer i prosessert mat. I de siste årene er det kommet studier som peker mot at slike stoffer kan gi lekkasje igjennom tarmen.

Kanskje bidrar mange slike faktorer sammen til å gjøre oss syke?

• Les også: Blir vi fete og syke av ultraprosessert mat?

Har alternativbehandlerne rett?

Akdis skriver at vi trenger mye mer kunnskap for å kunne si noe helt sikkert om lekkasje igjennom barrierer og sykdom. Men allerede nå råder han pasienter med kroniske sykdommer til å være forsiktig med de overnevnte produktene.

Så har alternativbehandlerne faktisk rett?

Nja.

Herfra blir saken mye mer komplisert.

- Å si at lekk tarm bare er tull, det stemmer ikke, sier Knut Lundin bestemt.

Han er professor ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo, og kanskje den som kan aller mest om lekk tarm i Norge.

- Det finnes masse forskning på lekk tarm. Men dette er ikke rett fram.

Hva fører til hva?

En av de store utfordringene, er å avgjøre hva som fører til hva.

Mange studier har for eksempel funnet at stoffet zonulin og lekk tarm er koblet til mange ulike sykdommer, som cøliaki og fedme. Men er det lekk tarm som forårsaker disse lidelsene? Eller er det sykdommene som fører til lekk tarm?

Når det gjelder cøliaki har forskning vist at lekk tarm ofte er til stede før symptomene bryter ut. Men for mange sykdommer er det foreløpig umulig å svare på hva som leder til hva.

Det har så klart mye å si når det gjelder mulighetene for behandling.

For eksempel: Dersom lekk tarm bare er et resultat av diabetes type 1, vil behandling av lekk tarm neppe virke mot selve diabetesen.

Mangler gode målemetoder

Et annet problem, er at det slett ikke er enkelt å finne ut om tarmen til en pasient faktisk lekker.

Leser du informasjonen hos ulike alternative behandlere, kan du få inntrykk av at lekk tarm er lett å måle. Typiske tester som tilbys, er måling av zonulin i blodet.

Slike tester trenger slett ikke være useriøse i seg selv – de måler virkelig stoffer i blodet. Men det er reist kritikk mot zonulin-testen. Hva betyr egentlig resultatet?

Professor Per Farup ved NTNU har selv brukt målinger av zonulin i sin egen forskning.

- Problemet er at alt mulig er assosiert med zonulin. Hittil er det funnet sammenheng med over hundre helt ulike tilstander, som diabetes, fedme, svangerskapsforgiftning, leversykdom, mageplager, polycystisk ovariesyndrom, nyresykdommer, lungelidelser og så videre.

- Da er lekk tarm assosiert med alt.

I utgangspunktet hadde Farup tro på at zonulin kunne være en markør for lekk tarm. Men hans egen forskning har ikke gitt noen klare svar. Nå er han langt fra sikker.

- Kanskje er det ikke engang zonulin vi måler, men et annet protein, sier han.

Kan ikke si noe sikkert om enkeltpersoner

Lundin bekrefter problemene med zonulin og flere andre målemetoder for lekk tarm. Han forteller også om en annen utfordring:

Selv om forskning viser at folk med visse sykdommer gjennomsnittlig har høyere nivå av zonulin i blodet, betyr ikke det at alle har det. Det er store individuelle forskjeller, slik at en enkeltperson med cøliaki kan ha lavere nivåer enn en frisk person.

Når du måler zonulin hos en hel gruppe pasienter, og sammenligner med friske, vil du kunne finne at pasientene gjennomsnittlig har høyere nivåer. Men måler du zonulin-nivået hos en enkeltperson, vil ikke det kunne si om personen har lekk tarm.

- Om noen kommer til meg og spør: Har jeg lekk tarm? Så kan jeg ikke svare på det, sier Lundin.

Han advarer imidlertid mot å ta dette som et bevis for at lekk tarm ikke finnes. Eller at det er umulig å finne sikre metoder for å måle lekkasjer i tarmen.

Faktisk har tyske forskere funnet opp en metode som gjør at de kan se lekkasjen med egne øyne.

Irritabel tarm

Annette Fritscher-Ravens fra University Hospital Schleswig-Holstein forsker på mennesker med irritabel tarm (IBS).

Hun satte opp et eksperiment for å undersøke om noen typer mat kunne gi lekkasjer i tarmen til disse pasientene.

IBS-pasientene fikk først et kontrastmiddel i blodet. Deretter førte forskerne en sonde med et mikroskop-kamera ned i tarmen. Så begynte testen:

Forskerne sprøytet visse matvarer ned i tarmen, der kameraet pekte. Da så de snart at det begynte å lekke kontrastmiddel ut av tarmveggen. Slimhinnen i tarmen var altså blitt mer gjennomtrengelig, slik at stoffer kunne lekke inn og ut av tarmen.

- Hvis ikke det er lekk tarm, så vet ikke jeg! Sier Lundin.

Da pasientene senere kuttet ut matvarene som hadde skapt lekkasje, fikk de mindre symptomer.

Slike tester er imidlertid ikke tilgjengelig i Norge, og vi trenger mer forskning for å vite hvor nøyaktige de er. Ganske nylig ble det for eksempel publisert en studie med langt mindre tydelige svar, sier Lundin.

Virker kostråd?

I sin studie, behandlet Fritscher-Ravens altså IBS-pasientene ved å forandre kosten, og fjerne stoffer de reagerte på.

Mange av de som gir råd rundt lekk tarm i bøker og blogger, anbefaler også å kutte eller legge til matvarer.

Men finnes det god nok dokumentasjon for at slike kostråd hjelper mennesker med betennelsessykdommer eller autoimmun sykdom?

Heller ikke her er det lett å finne klare svar.

Trygve Hausken, professor emeritus ved Universitetet i Bergen, har ikke særlig tro på at spesielle dietter kan brukes til å behandle lekkasjer i tarmen.

- Foreløpig er det ikke grunnlag i forskningen for å si det, sier han.

Lundin er imidlertid ikke helt enig.

Forskningen på feltet peker mot flere faktorer som kan bidra til lekk tarm, for eksempel dysbiose – ubalanse i tarmfloraen, eller stress. Men det finnes også dokumentasjon for at maten vår har noe å si.

Alkohol, hvete og emulgatorer

En nylig publisert gjennomgang i forskningstidsskriftet Gut, peker ut alkohol, emulgatorer og fettrik mat som mulige syndere.

Det samme kan gjelde hvete og gluten. Noen studier viser at gluten kan øke gjennomtrengeligheten i tarmen, også hos mennesker som ikke har cøliaki.

Lundin har selv forsket på personer som får tarmproblemer av glutenholdig mat, uten å ha cøliaki.

- Glutenfri kost blir gjerne framstilt som hysteri og vrøvl av forskere. Det blir jeg litt opprørt over, sier han.

- Det er lett å peke på virkelig kompetente fagfolk som udiskutabelt har et annet syn på dette.

Bok om hvete og betennelse

- Den tyske legen og biokjemikeren Detlef Schuppan er for eksempel svært merittert. Han har skrevet en hel bok om hvordan hvete lager betennelse og gir lekkasje i tarmen, sier Lundin.

Et annet eksempel er The National Institute for Health Research Sheffield Biomedical Research Centre i England, hvor forskerne har gjort studier som viser at gluten kan gi nevrologisk sykdom.

Også nettsidene til Harvard University nevner at mange har intoleranse for gluten, i sin informasjon om lekk tarm og sykdom.

De trekker dessuten fram moderne vestlig kosthold, med mye ultraprosessert mat og lite fiber, som mulige årsaker til lekk tarm.

Nye medisiner for å stoppe lekk tarm

Artiklene hos Harvard University understreker likevel at det er mye vi ikke vet om koblingen mellom lekk tarm og sykdommer.

- Vi vet allerede at økt gjennomtrengelighet i tarmen spiller en rolle i noen tarmlidelser, som cøliaki, Crohns sykdom og irritabel tarm, skriver de, men fortsetter:

- Det store spørsmålet er om lekk tarm også forårsaker sykdom andre steder i kroppen.

Lundin tror vi vil få flere svar i årene som kommer.

Han forteller at forskningen er kommet langt på de første medisinene som skal behandle sykdom ved å tette en lekk tarm.

- En av medisinene som nå testes ut i en fase III studie for cøliaki, skal nettopp behandle lekk tarm. Dette prinsippet bygger på forskningen Fasano har gjort, sier han.

En fase III-studie er den siste fasen i forskningen før et legemiddel eventuelt er klart for markedet.

- Jeg tror kanskje ikke så mye på akkurat dette legemidlet, men det gjør tydeligvis FDA i USA, sier Lundin.

Liten interesse for lekk tarm

Så kan vi bli syke av lekk tarm?

Definitivt.

Det er derimot vanskelig å svare sikkert på hvilken rolle slike tarmproblemer spiller i ulike sykdommer.

Vi trenger mer forskning. Forskning på dyr, som kan dokumentere hvilke mekanismer som eventuelt er involvert. Og forskning på mennesker som kan vise at dette også gjelder for oss.

Men blir slike undersøkelser prioritert og finansiert?

Mye av fokuset i forskningen styres av kommersielle interesser, mener Lundin. Det er ikke sikkert det er mye penger å hente i kunnskap om lekk tarm.

En annen sak er at temaet ligger i skjæringspunktet mellom flere ulike fagmiljøer: Gastroenterologi, immunologi, allergologi, nevrologi.

Lundin tror dette kan ha ført til lite interesse for forskning på lekk tarm i de ulike miljøene. Og kanskje en manglende evne til å se sammenhenger som går på tvers av de tradisjonelle faggrensene.

Moteord, men ikke uten grunn

Det gjenstår mye før vi har gode svar på sammenhengen mellom lekk tarm og spesifikke sykdommer. I mellomtida søker mennesker med dårlig forståtte sykdommer etter svar og mulig lindring.

Når informasjonen og hjelpen ikke er å finne i det vanlige helsevesenet, er det kanskje ikke så rart at mange havner hos alternative behandlere eller hos leger som opererer utenfor det offentlige.

- Lekk tarm er blitt et moteord innen alternativ medisin. Men det har ikke kommet av seg selv, sier Lundin.

Han mener mange alternative aktører tolker for mye inn i usikre tester. Samtidig synes han reaksjonene fra de etablerte fagmiljøene mot for eksempel Berit Nordstrand, blir for massive.

- Jeg synes kritikken av henne er for sterk.

- Man kan tenke tilbake på historien om magesår og H.pylori på 1980-tallet.

Den gangen mente legene at magesår ble forårsaket av stress, psykiske problemer og for mye magesyre. Men noen forskere, med nylig avdøde Arnold Berstad i spissen, hadde oppdaget at bakterien H. pylori så ut til å spille en avgjørende rolle.

- Fagmiljøene sa at dette var vrøvl og tullball. De hadde jo bygd hele forskerkarrierer rundt at dette var psykosomatisk.

Om behandling av lekk tarm noen gang vil få den samme rollen som utradering av H.pylori har fått innen behandlingen av magesår, kan bare framtidas forskning vise.

Referanser:

Anneli Peters & Hartmut Wekerle, Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut, PNAS, juli 2019. Sammendrag.

Danielle Cardoso-Silva m. fl., Intestinal Barrier Function in Gluten-Related Disorders, Nutrients, oktober 2019. Sammendrag.

Craig Gustafson , Alessio Fasano, MD: How a Cholera Researcher Became an Expert on Autoimmune Disease, Integrative Medicine, April 2018. Sammendrag.

Diliana Pérez-Reytor m. fl., Accessory Toxins of Vibrio Pathogens and Their Role in Epithelial Disruption During Infection, Frontiers in Microbiology, September 2018. Sammendrag.

Aaron Lerner & Torsten Matthias, Changes in intestinal tight junction permeability associated with industrial food additives explain the rising incidence of autoimmune disease, Autoimmunity reviews, juni 2015. Sammendrag.

Michael Camilleri & Adrian Vella, What to do about the leaky gut, Gut, September 2021. Sammendrag.