Multippel sklerose (MS) er en kronisk betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen.
Sykdommen gjør at isolasjonen rundt nerveutløpere ødelegges. Det kan føre til funksjonsnedsettelse i de delene av kroppen som rammes.
Det har vært kjent at viruset som står bak kyssesyke, Epstein-Barr-virus (EBV), ser ut til å være koblet til større risiko for å utvikle MS.
I en ny studie, ledet av forskere ved Harvard T. H. Chan School of Public Health, er sammenhengen tydeligere enn før.
– EBV har vært en mistenkt risikofaktor for MS i mange år. Men dette er den første studien som overbevisende viser at det kan være den viktigste årsaken til sykdommen, sier Marianna Cortese til forskning.no.
Hun er forsker ved Harvard og tok doktorgraden om MS og miljøfaktorer ved Universitetet i Bergen.
Også Kjetil Lauvland Bjørnevik har vært med på studien. Han har en forskerstilling ved Harvard og er tilknyttet det norske MS-miljøet i Bergen, ifølge Morgenbladet.
Marianna Cortese er forsker ved Harvard T. H. Chan School of Public Health.(Foto: UiB)
Veldig vanlig å bli smittet
– Prosjektet har så og si pågått i 20 år, sier Cortese.
Harvard-forskerne har samarbeidet med det amerikanske militæret.
Mellom 1993 og 2013 ble det samlet inn 60 millioner blodprøver fra 10 millioner i aktiv tjeneste. Det var i forbindelse med testing for HIV.
I dette materialet har forskerne lett etter risikofaktorer for MS. Er det noen kobling mellom Epstein-Barr-virus og den nevrologiske sykdommen?
– Grunnen til at det er så vanskelig å etablere en kausalitet, altså å virkelig snakke om EBV som en årsak til MS, er at viruset er så vanlig i befolkningen, og at MS er relativt sjelden, sier Cortese.
95 prosent av den voksne befolkningen har vært smittet av Epstein-Barr-virus. De fleste smittes i barndommen og merker ikke så mye til det. Ungdommer har større sjanse for å få kraftigere symptomer og bli diagnostisert med kyssesyken.
Etter infeksjon blir viruset værende i kroppen livet ut og ligger i dvale.
MS er en sjelden sykdom og utvikler seg typisk i alderen 20 til 45 år, lenge etter de fleste ble smittet med kyssesykeviruset.
955 fikk sykdommen
Blant 10 millioner i det amerikanske militæret, var det 955 som ble diagnostisert med MS i perioden de var i tjeneste.
Annonse
Forskere sammenlignet gruppen som fikk MS med en kontrollgruppe som matchet når det gjaldt alder, etnisitet, kjønn og gren av militærtjeneste.
Forskerne hadde tilgang på flere blodprøver fra hver person og sjekket prøvene for antistoffer mot Epstein-Barr-virus.
Alle med MS unntatt en hadde hatt kyssesykeviruset
De fleste som utviklet MS, hadde vært smittet med Epstein-Barr-virus før de begynte i militæret.
35 hadde ikke hatt viruset da de begynte i militærtjenesten. Men alle disse, bortsett fra en, ble EBV-positive før MS-diagnosen ble satt. Det utgjør 97 prosent.
– Denne studien av 10 millioner mennesker koker ned til disse 35 individene, sier Cortese.
I kontrollgruppen var andelen som ikke allerede hadde hatt viruset, men som senere fikk det, rundt 50 prosent. De som utviklet MS skilte seg dermed ut.
– Det tilsvarer 32 ganger større risiko for å få MS hvis du får viruset sammenlignet med om du holder deg negativ, sier Cortese.
Flere faktorer påvirker
Forskerne konkluderer med at funnene ikke kan forklares med noen andre risikofaktorer. Studien kan tyde på at det er nærmest nødvendig å ha vært smittet med EBV for å få MS.
Andre risikofaktorer er mangel på vitamin D, røyking, overvekt i barndommen og genetikk.
– Det som er viktig å huske er at de andre risikofaktorene, selv den sterkeste vi vet som er en genetisk disposisjon, gir risikoøkninger på cirka 2 til 3 ganger. Her snakker vi om 32 ganger økt risiko, sier Marianna Cortese.
Annonse
Det betyr ikke at de andre faktorene er uviktige, fortsetter hun.
– En måte å se det på er at MS er en veldig sjelden komplikasjon av en EBV-infeksjon.
De andre risikofaktorene kan øke sjansen når man allerede har hatt kyssesykeviruset.
Kan sammenhengen skyldes noe annet?
Forskerne har prøvd å kontrollere for flere aspekter som har vært diskutert tidligere.
Kan sammenhengen være motsatt? Altså, kan det å utvikle MS gjøre at man lettere får antistoffer mot Epstein-Barr-virus på grunn av en feilregulering i immunsystemet?
Forskerne målte en biomarkør for tap av nevroner. Denne biomarkøren er foreslått å være et tegn på MS før de første symptomene kommer.
– Det vi så var at EBV-infeksjonen kom før den tidligste økningen i denne biomarkøren. Dette gir igjen et argument for at MS ikke kom først.
Forskerne brukte også en ny teknologi som sjekket blodprøvene for antistoffer mot alle kjente virusinfeksjoner i de to gruppene.
– Det vi ser er at immunresponsen mot virusene ser veldig lik ut. Det taler imot at det skjer en immunforstyrrelse gjennom sykdommen som så fører til virusinfeksjoner, sier Cortese.
I tillegg målte forskerne antistoffer mot et annet herpesvirus. Viruset har lik spredningsmåte som EBV og forskerne ville se om for eksempel begge var mer utbredt hos de med MS. Slik var de ikke.
– Solid studie
Annonse
Studien har fått mye oppmerksomhet og reaksjoner i internasjonale medier.
– Tallene er slående, sier Stephen Hauser, ved University of California, Weill Institute for Neurosciences, til Scientifc American.
Virolog Jeffrey I. Cohen ved National Institutes of Health i USA sier til nettstedet at han er varsom med å si at viruset er årsak til MS.
Det står fremdeles igjen å bevise at det å hindre smitte, hindrer MS. Men han er enig i at resultatene er dramatiske.
– Studien er svært solid og resultatene er overbevisende, skriver Trygve Holmøy på e-post til forskning.no.
Han er professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og forsker på MS.
Trygve Holmøy er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.(Foto: Øystein H. Horgmo, UiO)
– Ikke sikker årsakssammenheng
Trygve Holmøy er likevel ikke helt overbevist om at Epstein-Barr-virus er hovedårsak til MS.
De aller fleste av oss blir smittet med Epstein-Barr-virus uten å få MS. Det må uansett være tilleggsfaktorer som gjør at infeksjon fører til MS hos noen få, påpeker han.
– Videre har ikke forskerne vist direkte at infeksjon med EBV alltid kommer før MS-sykdommen, men at kroppens immunsystem da begynner å danne antistoffer mot viruset, forteller han.
Han legger til at forskerne så godt som mulig har utelukket denne muligheten ved å se på andre virus.
– Men EBV skiller seg imidlertid ut ved at dette viruset holder til nettopp i de immuncellene som produserer antistoffer.
– Alt i alt vil jeg si at denne artikkelen bekrefter at det er en nær kobling mellom EBV og MS, men at årsakssammenhengen ikke er helt sikker.
Annonse
Gir hint om behandlingsmuligheter
Cortese synes det er veldig spennende at de nå mer konkret har funnet ut hva som kan være den viktigste årsaken til MS.
– Det gjør at en kur mot MS eller forebygging en dag kan bli mulig, sier Cortese.
Epstein-Barr-viruset gjemmer seg i B-cellene som er hukommelsescellene.
– Interessant nok retter en av de mest potente behandlingene vi har mot MS seg mot disse cellene. De reduserer antallet B-celler.
– Dette kan faktisk være en indikasjon på at Epstein-Barr-viruset spiller en rolle i sykdomsaktivitet og progresjon, sier hun.
Viruset finnes ikke i alle B-cellene. En spennende retning å utforske kan derfor være å rette medisiner spesielt mot cellene der viruset gjemmer seg, sier Cortese. Antivirale midler kan også være en interessant behandlingsmulighet.
Vaksine?
Dersom det stemmer at viruset er så godt som nødvendig for å utvikle MS, kan en vaksine mot kyssesykeviruset potensielt forebygge mot sykdommen.
Legemiddelselskapet Moderna er i gang med en klinisk studie av en mRNA-vaksine mot Epstein-Barr-viruset. Det meldte selskapet tidligere i januar.
– Det har vært forsøkt å lage en vaksine i mange år allerede fordi EBV-infeksjon er koblet til andre sykdommer, sier Cortese.
Viruset gir som kjent kyssesyken og kan øke risikoen for noen kreftformer. Ifølge en studie fra 2018 ser viruset ut til å være involvert i sju autoimmune sykdommer.
