De fleste av de som ikke ble sykehusinnlagt med covid-19, men som fikk en senfølge av sykdommen, mistet luktesansen, iføge ny, amerikansk studie.
De fleste av de som ikke ble sykehusinnlagt med covid-19, men som fikk en senfølge av sykdommen, mistet luktesansen, iføge ny, amerikansk studie.

Så vanlig var covid-senfølger hos uvaksinerte godt voksne

En tredjedel av de undersøkte covid-syke fikk senfølger, viser ny studie fra USA.

30 prosent av de som har vært syke med covid-19 får en eller annen senfølge av sykdommen, viser amerikansk forskning.

Dette er det de på engelsk omtaler som long covid, altså når symptomene fortsetter selv etter 12 uker, ifølge NHI.

Over 1.000 personer deltok i forskningen. De rapporterte om seg selv og sine plager etter covid-sykdom.

Snittalderen var 60 år, og de fleste av de godt voksne studiedeltagerne hadde vært sykehusinnlagt. Noen få hadde også fått behandling hjemme.

Studiedeltakerne var koronasyke mellom april 2020 og februar 2021. Studien ble altså gjort før folk flest rakk å bli vaksinerte, og de var smittet med andre virusvarianter enn de som er blant oss nå.

Over 300 av de spurte mente de led av symptomer på langvarig covid.

Blant de som hadde vært sykehusinnlagt var det vanligst å føle seg utmattet, etterfulgt av å føle seg tunge i pusten.

Blant de som ikke hadde vært sykehusinnlagt var det vanligste langtidssymptomet å miste luktesansen.

Diskriminerer ikke

Forskerne samlet inn data om flere forhold i livene til dem de undersøkte.

De sjekket blant annet alderen, kjønnet og etnisiteten til de spurte.

Forskerne undersøkte også underliggende forhold for sykdom som diabetes eller høy BMI.

De så i tillegg på faktorer som økonomi og utdannelse, da det er kjent at dette også påvirker hvor rustet folk er for å håndtere covid-sykdom.

Men faktorene som gjør at man kan bli truffet hardere av covid-19, har lite å si for utviklingen av langvarig covid, viser forskningen.

Verken høy alder eller fattigdom var utslagsgivende på noen måte.

Subjektiv rapportering

Det er vanskelig å si noe om hvordan andre har det. Derfor er forskerne ofte avhengige av selvrapportering for å få vite noe om hvor syke folk er.

Folk må altså selv kjenne etter om de lider av symptomer på langvarig covid. Dermed finner man bare ut om folk selv tror de lider av noe og legger til grunn at det er koronaviruset som gjør at de har det sånn.

– Vi trenger bedre verktøy for å diagnostisere langvarig covid og for å skille det fra symptomer på for eksempel kroniske lidelser, sier forskerne bak studien.

Mangler kontrollgruppe

Mange forskere der ute undersøker disse langvarige covid-effektene. Folkehelseinstituttet publiserte blant annet en hurtigoversikt i januar i år.

Her omtaler de blant annet studier med kontrollgrupper bestående av mennesker som ikke hadde gjennomgått covid-19 sykdom.

Disse kontrollgruppene kan fortelle oss at noen av symptomene på langvarig covid også var oppadgående ellers i befolkningen, altså også blant de som ikke hadde vært smittet av viruset.

I denne amerikanske studien var det ingen kontrollgruppe.

– En viktig svakhet ved studien som forfatterne ikke kommenterer, er at den mangler kontrollgruppe av personer som ikke har gjennomgått covid-19, og som ellers likner kohorten om er studert, skriver Signe Agnes Flottorp, forsker ved FHI i en e-post til forskning.no.

– Det er etter hvert velkjent at flere av de vedvarende symptomene også rapporteres av personer som ikke har gjennomgått covid-19. Derfor er det nødvendig å sammenlikne med kontrollgruppe for bedre å kunne vurdere i hvilken grad symptomene kan tilskrives gjennomgått covid-19 eller andre forhold, som for eksempel pandemitiltakene generelt, skriver hun.

Signe Flottorp ved FHI påpeker blant annet at denne studien mangler kontrollgruppe, som kunne hjulpet med å utelukke om noen av symptomene er generelle i samfunnet, ikke bare hos de som lider av long-covid.
Signe Flottorp ved FHI påpeker blant annet at denne studien mangler kontrollgruppe, som kunne hjulpet med å utelukke om noen av symptomene er generelle i samfunnet, ikke bare hos de som lider av long-covid.

Godt voksne

Snittalderen på de deltakende i studien var 60 år. Det er imidlertid også interessant å undersøke de yngre.

– I andre studier har vi gode holdepunkter for at barn og unge i mindre grad utvikler senfølger. Denne aldersgruppen er i svært liten grad representert i denne studien, skriver Flottorp.

Og uvaksinerte

I tillegg var deltagerne i studien syke veldig tidlig i pandemien. Ingen av disse godt voksne deltagerne var vaksinerte og ble rammet av tidlige varianter som oppfører seg annerledes enn omikron-varianten som nå er blant oss.

– Dette er i likhet med alle andre publiserte studier på senfølger av covid, da man ikke har rukket å undersøke nyere tilfeller, skriver Flottorp.

Befolkningen studien har undersøkt er heller ikke veldig lik den gjengse nordmann, så det er litt tvil om hvor overførbar denne studien er.

– De undersøkte er i hovedsak personer som har vært sykehusinnlagt, eller som hadde andre risikofaktorer. Studien er derfor i liten grad overførbar til en populasjon av vaksinerte personer uten risikofaktorer og til personer som har gjennomgått infeksjon med nyere virusvarianter som omikron, skriver Flottorp.

Referanse:

Sun M. Yoo m.fl., Factors Associated with Post-Acute Sequelae of SARS-CoV-2 (PASC) After Diagnosis of Symptomatic COVID-19 in the Inpatient and Outpatient Setting in a Diverse Cohort, Journal of General Internal Medicine, 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS