Hvert år sendes fem millioner tonn avfall fra byggevirksomhet til deponi. Det tilsvarer cirka 300.000 lastebillass. 

Bygg og anleggsområder ser man overalt. Vi bygger boliger, infrastruktur og i Oslo bygges ny vannforsyning. 

Byggevirksomhet fører med seg overskuddsmateriale som i dag fraktes til deponier og massetipper. Hva om det heller kan gjenbrukes?

– Vi skal redde jorden

I forskningssenteret earthresQue skal forskere utvikle teknologi og systemer for håndtering og behandling av overskuddsmasser og avfall i den sirkulære økonomien. 

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har en sentral rolle. Teknisk ekspert ved NGI, Gudny Okkenhaug, jobber som nestleder og Cathrine Eckbo som forsker. 

– Formålet med senteret er som tittelen sier: Vi skal redde jorden. Så skal vi se på hvordan vi kan få gjenvunnet masser som i dag går til deponi og massetipper, sier Gudny Okkenhaug.

Eksempler er oppgravde jordmasser, både forurensede og ikke forurensede, bygg- og rivningsmasser, utfordrende bergarter og nedgravde deponimasser.

– Målet er å få disse inn i et sirkulært system på en bærekraftig måte. Samtidig må miljøgiftene håndteres forsvarlig, blant annet i trygge deponilokaliteter, sier hun.

Et potensial for gjenbruk av forurensede masser også

Over halvparten av overskuddsmassene som havner på deponi, er forurenset jord. Dette ønsker man ikke at skal spres ut i miljøet. Likevel er det et potensial for gjenbruk.

– Mye av overskuddsmassene som i dag skaper avfall, har egenskaper som vi faktisk kan nyttegjøre og bruke i produkter eller konstruksjonsmateriale. Det finnes gode muligheter for å behandle massene slik at de kan gjenbrukes uten at det er farlig for miljøet, sier Okkenhaug.

I dag håndteres overskuddsmasser ved at massene tas opp av bakken, brukes, for så å havne på deponi. Dette er tunge masser med stort volum som det kreves mye energi for å transportere. 

I Norge finnes det cirka 100 deponi i aktivt bruk. Disse mottar forurensede masser. Det stilles strenge krav til å beskytte grunn og grunnvann. Rene overskuddsmasser havner ofte på en massetipp.

Finn.no for brukte byggematerialer

– Det er mange deponier som vi helst skulle unngått. Å få dette inn i det sirkulære systemet er viktig for miljø og ressursbesparelser. Samtidig har fordeler med tanke på utslipp av CO₂, sier Okkenhaug.

Per i dag er det flere barrierer ved blant annet regel- og rammeverk, økonomiske insentiver og dokumentasjonskrav. Det hindrer bruk av gjenvunnet materiale. Ofte kan det være mer ressurskrevende og dyrere å resirkulere enn å gjenvinne. 

Den største utfordringen er derfor å tilpasse systemet slik at gjenvinning blir den enkleste, billigste og mest bærekraftige veien å gå.

– Vi har blitt flinke til å gjenbruke klær, møbler og utstyr. Så kanskje en markedsplass som finn.no for gjenbruk av overskuddsmasser og byggematerialer som betong og treverk hadde vært noe. Holdningene er på plass, men rammeverk må tilpasses, sier Cathrine Eckbo.

Skille mellom sandkasser og vegfyllinger

Det er et bredt spekter av scenarier basert på hva slags type masser man har, men regelverket er ikke tilpasset bruksområdet.

Eckbo sier vi må skille mellom sand i sandkassa og masser som skal ligge under en veikonstruksjon. Regelverket i dag er basert på hvor mye et barn kan spise av sanden i sandkassen før det blir farlig. 

– Dette er kjempebra, og det sikrer at rene masser faktisk er rene. Problemet er at det ikke tas høyde for at det er veldig mange scenarier der det ikke er spisende barn involvert. Desto større spekter av materialer man har å velge i, desto større er muligheten for gjenvinning, sier hun.

Enkelte steder kan man bruke lett forurenset jord. Det avhenger fullstendig av bruksområdet. 

Eckbo forklarer at lett forurensede masser ikke nødvendigvis betyr at det er forbundet risiko ved bruk av disse massene. Verktøy og metoder som vurderer risiko av innhold og bruk av massene, må utvikles for vurdering av gjenbruk. 

Her må man også ta høyde for eventuell risiko ved å ikke gjenbruke massene.

Betong kan også gjenbrukes

– Folk blir nok litt skeptiske når man snakker om gjenbruk av forurenset jord. Her er det viktig å presisere at det er ikke alt som kan eller skal, gjenbrukes. Det er miljøgifter i systemet som man ikke ønsker å gjenvinne. Det vil derfor være behov for deponier som sikker lagringsplass for miljøgifter også i framtiden, sier Okkenhaug.

Den største utfordringen med gjenvinning av for eksempel betong er utlekking av krom seks (CrVI), en giftig form av grunnstoffet krom. Dette lekker ut av betongen når det kommer i kontakt med vann. Her har tillatt grenseverdi blitt oppjustert fra to til åtte milligram per kilo betong blant annet basert på NGIs forskning.

Organisk jord har god effekt for å hindre spredning av krom seks fra betong.

– Mye av forskningen vi har gjennomført, viser at det i mange tilfeller ikke er den spredningen av krom seks som man først trodde. Betongen kan for eksempel gjenbrukes i en parkeringsplass eller støyvoll. Da vil forholdene endres såpass mye at forurensningen blir stoppet før den faktisk blir spredd videre, sier Eckbo.

Innovasjon og samarbeid

Forskningsprosjektet earthresQue har et langsiktig perspektiv og skal drives i åtte år. 

– Forskning og innovasjon tar tid. Det tar tid å utvikle gode resultater, sier Okkenhaug.

Teori og testing må samkjøres med nytteverdi for at løsningene skal fungere i praksis.

– Før jeg begynte som forsker, jobbet jeg som miljøkonsulent og var mye ute på byggeplasser. Da ser man utfordringene med egne øyne og får innsikt i problemstillinger som ikke synes så godt fra kontoret, sier Eckbo.

Tett samarbeid med brukerpartnere sikrer at forskerne finner gode løsninger der den praktiske delen ivaretas. Partnerne, alt fra kommuner, fylkeskommuner, problemeiere som Kystverket og Forsvarsbygg, entreprenører og avfallsanlegg er med på å utvikle ideer og tema for det som skal forskes på. 

Forskningen og innovasjonene skjer direkte i samarbeid med partnerne der de er. 

– På denne måten får partnerne som er involvert, praktiske metoder for gjenvinning av materialene. Det kan bety mye for både inntekter og utvikling av arbeidsplasser, sier Okkenhaug.

Hør hele podcast-episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av NGI

Norges Geotekniske Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges Geotekniske Institutt:

• 

  Klimautløst skred på Grønland ga utslag på seismiske målestasjoner verden over

• 

  Hvordan forutse tsunamier og flodbølger?

• 

  Hvordan skal vi takle et stadig tøffere vær?

• 

  Slik skal norske forskere bidra til at Mars-prøver kommer trygt til jorden

• 

  Kan naturen selv beskytte oss mot konsekvensene av ekstremvær?

• 

  Visste du at bæsj kan hindre at farlige miljø­gifter renner ut i drikke­vannet?

Les flere saker laget av Norges Geotekniske Institutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER