Vestby videregående skole, oktober 2023:

Det er åpen kveld. Foreldre og foresatte er invitert til å snakke med faglærere om hvordan det går med elevene på skolen. Jeg setter meg ned med min datters faglærer i norsk og historie. Han syns hun presterer bra. Jeg er forelder-bekymret.

 – Hun lærer gjennom å se på youtubevideoer og bruke Chat GPT. Hun leser nesten ikke pensum, sier jeg.

 – Nesten ingen elever leser pensum lenger, sier faglæreren.

 – Hva tenker du om det? spør jeg.

 – Jeg syns det er alvorlig. Skal du komme noen vei i utdanningsløpet etter videregående, må du evne å konsentrere deg om lengre tekster over tid.

Leser mer fleksibelt

Når jeg møter forsker Kari Spjeldnæs et par uker etterpå, har jeg samtalen med denne faglæreren friskt i minne. Spjeldnæs har forsket på lesevaner hos voksne. 

Hun har blant annet gjennomført 24 intervjuer med voksne som anser seg selv som lesere. Det vil si at de har et sterkt forhold til lesing og litteratur.

Hun har utforsket hva digital påkobling 24/7 og litteratur i digitale formater betyr for denne gruppen lesere.

 – Digitalisering påvirker lesevanene våre på flere måter. Digitale plattformer åpner for enkel tilgang til e-bøker og lydbøker. Det øker lesingens fleksibilitet, sier Spjeldnæs.

– Vi kan lytte til lydbøker samtidig som vi gjør andre aktiviteter. E-bøker er svært lettvint i mange lesesituasjoner. Samtidig skaper den digitale virkeligheten nye leseutfordringer, sier hun.

Fysiske bøker taper terreng

Spjeldnæs snakker om økt konkurranse mellom medier generelt, og mellom bøker og digitale medier spesielt. Fysiske bøker og andre analoge medier taper terreng.

En viktig årsak til endringen i medievaner er kraften i de digitale plattformene som både sosiale medier og strømmetjenester bygger på. Algoritmene som styrer sosiale medieplattformer og annet digitalt medieinnhold, er ikke uskyldige, ifølge Spjeldnæs:

– Disse strukturene har et formål, nemlig å fange oppmerksomheten vår. Teknologiselskapene og mediehusene vet at vår oppmerksomhet er en knapp ressurs. De lokker oss utpå med avanserte algoritmer. De sørger for persontilpasset innhold som er vanskelig å koble seg fra, sier hun.

Oppmerksomhetsøkonomien er fagbegrepet Spjeldnæs er inne på her. Det er en økonomi der oppmerksomheten vår omdannes til hard valuta. 

Bedrifter konkurrerer om folks oppmerksomhet for å tjene penger. For eksempel gjennom reklame eller salg av produkter. Det er derfor ikke tilfeldig at det er vanskelig å velge bort digitale distraksjoner til fordel for konsentrert lesing over tid.

 – Hvor mange av oss har ikke opplevd å skrolle for lenge på mobilen når det vi egentlig skulle gjøre var å lese en bok? Et kjapt søk på yr.no ender plutselig med at masse tid er forsvunnet, sier hun.

Alle er i samme båt

Én ting er voksne lesere som tar seg selv i å bruke mange timer på mobilen når vi egentlig hadde lyst å lese en bok. Hva da med 10-åringen og 20-åringen som er vokst opp i en heldigital kultur? Hvilke forutsetninger har de for å takke nei til TikTok-strømmen og prioritere en fantasyroman på 300 eller 600 sider?

I desember ble PISA-undersøkelsen for 2022 offentliggjort. Den viser blant annet norske 15-åringers leseferdigheter sammenliknet med jevnaldrende i andre land. 

Hovedfunn: Lesingen er som i 2006, som er det laveste nivået som er målt for lesing i PISA-undersøkelsen i Norge. 

Kanskje enda mer oppsiktsvekkende: En større andel presterer på det aller laveste lesenivået. Fra 2018 til 2022 har andelen på dette nivået økt fra 19 til 27 prosent blant norske 15-åringer. 

Dette nivået er kjennetegnet ved at de forstår korte og enkle tekster, men ikke så mye mer enn det.

Ser konsekvensene

 – Vi vet at det er mye makt i kunnskap. Nå begynner vi muligens å se noen samfunnsmessige konsekvenser av det vi gjerne kaller oppmerksomhetsøkonomien. Når tiden vi bruker på nett, blir omsatt til brukerdata med kommersiell verdi, er det ikke rart at vi kontinuerlig utsettes for digitale fristelser, sier Spjeldnæs.

Dette er ikke nødvendigvis et problem i seg selv, ifølge forskeren. Men det kan føre til at vi lettere lar oss avbryte og mister konsentrasjon når vi leser tekster som trenger oppmerksomhet over tid.

– Kanskje er barn og unge mer utsatt enn vi som har opparbeidet førdigitale medievaner. Det er et dårlig tegn for fremtidens kunnskapssamfunn om informasjonskløftene mellom de som leser og de som ikke leser, blir dypere. Det kan forsterke klassedelingen i samfunnet. Dette er noe vi må følge med på framover, oppfordrer Spjeldnæs.

Sosiale medier har skylden

I en dansk undersøkelse fra 2021 kommer det fram hva sosiale medier og oppmerksomhetsøkonomien kan gjøre med barns lesevaner og konsentrasjon.

Undersøkelsen viser at jo mer tid barn og unge bruker på sosiale medier, desto mindre leser de. Særlig henger bruk av sosiale medier sammen med svakere evne til å være oppmerksom over tid. 

Den avdekker ikke noen lignende sammenheng mellom bruk av strømmetjenester eller digitale spill, og evnen til å være konsentrert over tid. 

Foreløpig konklusjon basert på den danske undersøkelsen: TikTok, Instagram og Snapchat har hovedskylden for dårligere lesevaner og konsentrasjonsproblemer blant barn og unge.

 – Vi må selvsagt erkjenne at digital tilstedeværelse er en del av hverdagen vår. Men vi må samtidig være bevisste på å finne balansen mellom å være digitalt påkoblet og å sette av tid til andre aktiviteter, som lesing, sier Kari Spjeldnæs.

Hun er opptatt av at hver enkelt av oss må ta grep og legge til rette for analog tid. Det er ikke mye som skal til. Men det krever motivasjon og beslutning ved for eksempel å si til seg selv: «Nå skal jeg bruke den neste timen på å lese en bok.»

– Selv vi voksne trenger en dytt for å logge oss av innimellom. Her trenger barna våre hjelp og veiledning, sier Spjeldnæs.

Lyd over tekst

Spjeldnæs har også undersøkt hvordan leserne hun intervjuet, bruker lydbøker sammenlignet med e-bøker og fysiske bøker. 

Lydbøker har hatt en eventyrlig vekst i Norge de siste årene gjennom strømmetjenester som Storytel og Fabel. 

Mellom januar og september i fjor var omsetningen av lydbøker gjennom strømmetjenester på 268 millioner kroner. Det er en fordobling på fire år, ifølge nettstedet bok365.no.

 – Har vi lest en bok når vi har lyttet til den? 

– Det er et interessant spørsmål. Når vi lytter til en lydbok, er det jo allerede foretatt en grad av fortolkning for oss: stemmen til innleseren, stemningen som tilføres gjennom stemmebruk, formidling av humor og alvor. Alt dette gjør vårt eget fortolkningsrom mindre. Det er forskjeller mellom å lytte og å lese, sier hun.

Men enda mer interessant er hvordan leserne Spjeldnæs har snakket med, bruker og lytter til lydbøker, og hvordan de veksler mellom ulike digitale formater:

 – De jeg har intervjuet, drar svært stor nytte av digitaliseringen. De sjonglerer temmelig sømløst fra å lese papir og e-bok til å lytte til lydbok. Det er oftere situasjonen som avgjør hvilket format de benytter enn at de har særlige preferanser for ett leseformat framfor et annet. Lydbøker brukes nesten uten unntak i kombinasjon med andre aktiviteter, sier hun.

Samtidig er det noen typer litteratur der leserne foretrekker tekst framfor lyd:

 – Når teksten er mer sammensatt og komplisert, ønsker de fleste jeg har snakket med, å lese på papir. Noen foretrekker e-bok. Det oppleves enklere å navigere i en papirbok. Erfarne lesere velger også type bok etter format. Lydboken passer aller best for lettere litteratur der det ikke gjør så mye om de går glipp av noen setninger, forklarer Spjeldnæs.

Hvordan nå seriejunkiene? 

Kildene til Spjeldnæs er voksne boklesere. Men hvordan får vi seriejunkies på Netflix og HBO Max til oftere å åpne en bok og skape sine egne indre bilder? 

Det finnes scifi-filmer og -serier som tematiserer hvordan teknologi tar over mer og mer av menneskers liv. Til slutt overtar de kanskje kontrollen og styrer oss helt. 

Det ender ikke sjelden med at hovedpersonen i fortellingen slår av den store bryteren. Altså strømmen. Det er liksom menneskets eneste mottrekk for ikke å bli algoritmeslaver: å trekke ut kontakten. I dagens norske kontekst er det kanskje å innføre mobilfri skole?

Holdninger og vaner betyr mye

Kari Spjeldnæs er inne på noe av det samme når hun skal oppsummere de tre viktigste funnene fra forskningen sin.

 – Det ene handler om å være oppmerksom på verdien av holdninger og vaner for å balansere den digitale mediehverdagen. Også erfarne lesere må ta aktive grep for å legge bort mobilen innimellom. Men de har i motsetning til mange unge allerede en opparbeidet motivasjon for å koble seg av, sier hun.

Det andre Spjeldnæs trekker fram, er effektiviteten og kraften som ligger i digitale plattformer.

 – Da mener jeg de tekniske løsningene og algoritmene som ligger til grunn for veksten i lydbøker, utbredelsen av TV-serier og de enorme gjennomslaget for sosiale medier. Disse digitale strukturene skal fange oppmerksomheten vår. Målet er at vi ikke går et annet sted, slår hun fast.

Det tredje funnet er en konsekvens av de to foregående:

 – Jeg kaller det frakoblet tilstedeværelse. Det handler om å sikre seg lommer av sammenhengende tid der vi ikke lar oss forstyrre av digitale oppdateringer, sier hun.

– Å koble seg fra skjermer og duppeditter er i praksis enkelt. Det er lett tilgjengelig, og det koster ikke noe. Men det krever bevisste handlinger. Vi må selv ta ansvar for å gjøre det. Dette er noe vi må snakke mer om, både rundt middagsbordet og i storsamfunnet, mener Kari Spjeldnæs.

Referanser:

Kari Spjeldnæs: Digital influence, digital platforms and disconnected presence. Doktoravhandling ved Universitetet i Bergen, 2023. Sammendrag.

Stine Reinholdt Hansen, Thomas Illum Hansen og Morten Pettersson: Børn og unges læsning. Aarhus Universitetsforlag, 2022. Sammendrag.

Forskningsprosjektet Digitox

Doktorgraden til Kari Spjeldnæs inngår i Digitox (digital detox/digital disconnection), et større forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd som ser på invaderende digitale medier og strategier for å håndtere kontinuerlig digital påkobling. Digitox samler forskere fra Universitetet i Oslo, Høyskolen Kristiania, Universitetet i Bergen og Universitetet i Karlstad.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner"

• 

  Derfor blir det kaos i norsk idrett

• 

  Roboter og kroppsnær teknologi vil kunne hjelpe oss å hjelpe hverandre i fremtiden

• 

  Slik unngår du å bli tatt i fusk på eksamen

• 

  Hvordan komponerer man musikk for teater?

• 

  Håkon Iversen er produsenten som dultet Bjørn Eidsvåg fra rockeprest til landsbamse

• 

  Her er forklaringen: Slik gjenkjenner du musikk som en bestemt sjanger

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER