Det er kanskje ikke overraskende at en som jobber med plantesystematikk, gleder seg over blomster, men kanskje kan kunnskap bidra til å gjøre gleden større?
Her er noen morsomme fakta om noen av hennes favoritter blant vårblomstene.
Bjorå viser fram noen av snøklokkene i Botanisk hage.(Foto: Elina Melteig)
Snøklokker som vokser gjennom snøen
Snøklokkene trosser kulda og er blant de aller første blomstene som kommer:
– Det er fint med noen hageplanter som kommer tidlig. Da varer blomstersesongen lenger. Snøklokker kan vokse gjennom snøen. Det største problemet for snøklokkene er ikke at det er kaldt, men at det kan være store variasjoner i temperatur.
Det sier Charlotte Bjorå. Hun er professor i plante- og soppsystematikk ved Naturhistorisk museum.
Hun forklarer at snøklokkene er tilpasset lavere temperaturer blant annet ved at de inneholder en slags frostvæske og har strukturer som tåler kulden.
Egentlig er snøklokkene en søreuropeisk plante, men den har forvillet seg nordover. Den ble innført som en hageplante. Alt i 1860 ble den funnet i naturen. Nå er det ikke uvanlig å se den i naturen, spesielt i kystnære strøk i Sør-Norge.
– Den ble solgt som potteblomst og så kastet folk den i komposten. Slik havnet den i naturen. På fremmedartstatus for Norge er den oppført som «potensielt høy risiko». Det betyr at vi må følge med på denne arten fremover, sier Bjorå.
Påskeliljen er en giftig glede
– De første blomstene som kommer opp om våren, kan være forlokkende for et vintermagret dyr. Når de kommer opp, saftige og fine, er de derfor ofte giftige også, sier Bjorå.
Selv om dyr kanskje er hovedmålgruppen, hender det også at mennesker blir forgiftet:
– Det er folk som prøver å spise for eksempel påskeliljer, sier hun.
Og selv når folk ikke har gjort det med vilje, så kan blomstenes løk ligne spiselige former for løk. Derfor forekommer det at folk tar feil, særlig på steder der blomsterløk selges samme sted som mat, slik som på markeder.
Påskeliljene og snøklokkene er begge i påskeliljefamilien og giftige.
Ett av stoffene som finnes i disse blomstene, er galantamin. Det har medisinsk nytteverdi:
– Påskeliljen inneholder galantamin. Det brukes blant annet i medisiner mot Alzheimers og polio, sier hun.
Men det er mange andre stoffer i løken også, og man må ha om lag 100 kilo påskeliljeløker for å få ett gram galantamin.
Annonse
Bjorå advarer på det sterkeste mot alle former for selvmedisinering.
Navnet på påskeliljen har trolig sammenheng med fargen:
– Påsken skal være sen for å passe til påskeliljenes blomstringstid. Det handler nok om at de er gule, sier Bjorå.
Påskeliljene finnes for øvrig både i hvite og ferskenfargede varianter.
Flere solgule vårblomster
En annen vårblomst som er gul og ofte er tidlig ute, er hestehoven. Det er en av få blomster mange kan det latinske navnet på: Tussilago farfara.
– Det er nok fordi det er morsomt å si at mange kan dette, sier Bjorå.
De fleste vårblomstene er giftige, men hestehoven har en annen strategi:
– Den er ikke så giftig, men bladene kommer senere, når det er flere andre grønne planter. Da er ikke bladene lenger førstevalget å spise, forklarer Bjorå.
Hestehov i vårsola: Har du lagt merke til at de ikke har blader? De grønne bladene kommer først senere.(Foto: Elina Melteig)
Klosterklokke
En annen av Bjorås favoritter er klosterklokke. Den heter «snowflake» på engelsk, i motsetning til snøklokke som heter «snowdrop».
De to blomstene er begge hvite, men klosterklokke har litt større klokker. Den er litt vanskeligere å få til enn snøklokke. Den er sjelden forvillet i Norge.
Annonse
– Jeg er veldig glad i den og har den i hagen, sier Bjorå. Men det er liten risiko for spredning der.
Liljekonvall – naturens femme fatale
– Den er elegant og vakker, og ser uskyldig ut. Men denne er svært giftig. Det er vanskelig å se for seg noe vakrere enn en eng eller skogkant med liljekonvall, sier Bjorå.
De små hvite blomstene med en sterk karakteristisk lukt er en vanlig plante mange steder i Norge. Dessverre kan bladene likne på bladene til den populære matplanten ramsløk, så det gjelder å være forsiktig.
Bildet viser en liljekonvall.(Foto: Flickr.com/Paul van de Velde/lisens CC BY 2.0 DEED)
Tulipaner er ikke matplanter
For mange er tulipaner i alle mulige farger et symbol på vår.
– Tulipanen er en giftig plante, men jeg har sett bilde av tulipaner på forsiden av en bok om spiselige hageplanter, sier Bjorå.
Hun forteller at tulipaner kan være litt krevende å få til fordi løkene må graves opp når blomstringstiden er over. Ellers kan du kjøpe arter som kalles botaniske tulipaner. Det er tulipaner som ikke skal graves opp og som kan spre seg i hagen din.
Disse har gjerne litt mindre blomster enn de vanlige sortene. Til gjengjeld kan du glede deg over dem i mange år.
– Tulipan har lang tradisjon som hageplante. Vi har noen gamle sorter med røde blomster som er skikkelig hardføre og har spredd seg i store områder, spesielt på Sørlandet. Den ene kalles borøy-tulipan, etter Borøya i Tvedestrand og så har vi helldals-tulipan og los-tulipan. Disse trenger man heller ikke grave opp, forteller Bjorå.
Selv når vårblomstenes sesong er over kan botaniker Charlotte Bjorå kose seg med alternative vårblomster på kontoret. På Bjorås kontor finner du klokkeblåstjerne, snøklokke, påskeliljer og tulipan. Til sist er det en aloe-plante som Bjorå har jobbet mye med. For ordens skyld: Aloe-planten er ikke en vårplante.(Foto: Elina Melteig)
Dersom du er like glad i vårblomster som Bjorå, kan du følge hennes tips:
– Jeg er over middels glad i vårplanter, og jeg forlenger sesongen ved å ha dem i potter i garasjen. Da kan jeg gi dem en tyvstart på sesongen tidlig om våren. Det er viktig å huske på å dekke over pottene slik at de ikke råtner, råder botanikeren.
Annonse
Men det aller beste rådet er likevel dette:
– Kom deg ut og nyt blomstene. Det er vist at det gir økt livsglede, sier hun.
