Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Den direkte medisinske årsaken til at blodtrykket blir for høyt, er i mange tilfeller ukjent, men forskning viser at genene våre spiller en viktig rolle.(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)
Allerede som treåring kan genene gi deg høyt blodtrykk
Gener som forbindes med høyt blodtrykk, påvirker blodtrykket allerede tidlig i livet. Men du kan gjøre noe med det.
– Det er ganske små forskjeller det er snakk om. Så små at de gjerne faller innenfor det som anses som normalt blodtrykk. Problemet er at de gjerne varer livet ut.
Det sier forsker Karsten Øvretveit ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie. Han er en av forskerne bak en studie som har sett på sammenhengen mellom genvarianter og blodtrykk i befolkningen.
Studien viser at forhøyet blodtrykk forekommer i alle aldersgrupper. Dette har sammenheng med arvelige faktorer.
– Vi fant at genetiske faktorer påvirker blodtrykket fra de første barndomsårene og gjennom resten av livet, sier Øvretveit.
Genetiske data fra store befolkningsstudier
Høyt blodtrykk er den største risikofaktoren for å utvikle sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Hjerte- og karsykdommer er den nest vanligste dødsårsaken i Norge. Den stod for 23 prosent av alle dødsfall i 2022.
Den direkte medisinske årsaken til at blodtrykket blir for høyt, er i mange tilfeller ukjent. Men forskning viser at genene våre spiller en viktig rolle.
– Går man i veldig mange år med et noe forhøyet blodtrykk, vil det ha betydning for hvor utsatt du er for hjerte- og karsykdom og for nyresykdom, sier Karsten Øvretveit.(Foto: NTNU)
– Livsstilsykdommer skyldes gjerne en kombinasjon av arv og miljø. Ofte er sykdommer et resultat av ikke bare én, men av veldig mange, genetiske varianter, sier Øvretveit.
Utviklet genetiske risikoscorer
For å kunne finne ut hvor stor risiko en person har for høyt blodtrykk, har forskerne brukt genetiske data fra store befolkingsstudier. Slik har de kunnet utvikle det de har kalt en genetisk risikoscore. Den sier noe om hvor stor risiko du har med akkurat din genetiske sammensetning.
Veldig forenklet settes det en viss verdi på hver genvariant. Denne verdien gjenspeiler i hvilken grad den kan påvirke blodtrykket. Variantene vektes – noen gener veier tyngre enn andre. Den genetiske risikoscoren blir da summen av de genetiske effektene.
– Slik kan vi identifisere personer med særlig høy risiko og sette inn tiltak tidlig, før tilstanden kommer til uttrykk, sier Øvretveit.
For å studere betydningen av den genetiske risikoen har forskerne brukt helsedata fra deltagere i HUNT-undersøkelsen og fra den britiske undersøkelsen Children of the 90s.
Sistnevnte inkluderer helsedata fra nær 14.000 barn, fra de ble født til de var i tjueårene.
Ved å sammenligne blodtrykket hos de barna som hadde høyest genetisk risiko med barna som lå lavest på skalaen, kunne forskerne se hvordan blodtrykket hos den første gruppen i snitt var høyere allerede fra treårsalderen.
Forskjellen varte ved gjennom hele oppveksten og ble større etter hvert som de ble voksne.
Forskjellen øker med alderen
– Selv om forskjellene i blodtrykket ikke er veldig stor, så er tidskomponenten viktig. Går du i veldig mange år med et noe forhøyet blodtrykk, vil det ha betydning for hvor utsatt du er for hjerte- og karsykdom og for nyresykdom, sier Øvretveit.
Annonse
Da forskerne sammenlignet risikoscore og helsedata hos deltagere i HUNT-undersøkelsen, så de at forskjellene i blodtrykk mellom de med høyest og de med lavest risiko, varte livet ut.
– Her har vi kunnet følge de samme personene fra de var rundt 37 til de var rundt 70 år gamle. Vi fant at forskjellene vedvarte. Dette ga utslag i ulik sykdomsrisiko, der forskjellene i sykdom var ganske store.
Men forskerne fant også oppløftende resultater: Setter man inn tiltak, som livsstilsendringer og medisiner, vil sykdomsrisikoen kunne senkes betraktelig.
– Personer med høy genetisk risikoscore kan oppnå lavere sykdomsrisiko enn personer diagnostisert med høyt blodtrykk som vi anser som genetisk beskyttet, ved å holde blodtrykket nede. Får man kontroll på trykket, kan det se ut til at det betyr mer enn genetikken, sier Øvretveit.
Som grunnlag for studien har Øvretveit og kollegene brukt funn fra den største genetiske studien på blodtrykk som i dag er tilgjengelig. Den inneholder data fra over en million mennesker. Øvretveit mener studien viser hvilke muligheter som ligger i genetiske data fra store befolkningsstudier.
– Jeg mener ikke at man skal begynne å måle blodtrykk hos alle barn. Men slike data som vi har brukt her, kan i fremtiden brukes til ikke bare å forebygge sykdom, men også selve risikofaktorene for sykdommen, sier Øvretveit.
– Samtidig er det et problem at europeere er overrepresentert i befolkningsstudiene?
– Ja, det stemmer. Men det jobbes nå aktivt med å utvikle genetiske risikoscorer som er tilpasset andre populasjoner, og som kan brukes på tvers av populasjonene, sier Øvretveit.
1500 genvarianter
Til nå kjenner forskerne rundt 1500 genvarianter der det er avdekket tydelig sammenheng med blodtrykk. Hos mange av disse genene kjenner de ikke den biologiske effekten de har på blodtrykket.
Annonse
For å finne en treffsikker metode måtte forskerne derfor prøve seg fram. Hvilke kombinasjoner av genvarianter ga høy risiko, og hvilke ga mindre?
– En vanlig metode for å lage en slik risikoscore for genetisk sykdom er å inkludere bare de genvariantene vi vet har en sterk sammenheng med sykdommen, forklarer Øvretveit.
Men det finnes også andre metoder. Der tar forskerne med genvarianter som de er mer usikre på effekten av. Slik får de veldig mye mer data med i beregningen.
– Komplekse trekk som blodtrykk kan være påvirket av langt flere genvarianter enn det vi har avdekket til nå. Slike metoder gjør at vi kan ta høyde for dette, samtidig som at vi tar forbehold om at enkelteffektene til disse variantene er små, sier Øvretveit.
Den metoden som ga den mest treffsikre risikoscoren, inkluderte over en million genvarianter.
– Det er langt flere enn de som har en kjent sammenheng med høyt blodtrykk, sier Øvretveit.
Høyt blodtrykk
Høyt blodtrykk kalles på fagspråket hypertensjon. Når legen måler blodtrykket ditt, måler de hvor hardt blodet presser mot veggene i blodårene. Blodtrykket er ikke konstant. Det kan variere betydelig med tiden på døgnet og hvilken situasjon du er i. Når gjennomsnittstrykket er forhøyet, kalles det hypertensjon.
Leger bruker to tall når de måler blodtrykk, for eksempel 140 over 90. Det første tallet kalles overtrykket eller det systoliske blodtrykket. Dette trykket angir når hjertet slår. Det vil si trykkbølgen som kan kjennes som pulsslag i blodårene.
Det andre tallet kalles undertrykket eller det diastoliske blodtrykket. Dette er trykket i blodårene mellom pulsslagene.
Er overtrykket over 140 eller undertrykket over 90, har du høyt blodtrykk. Blodtrykket må være forhøyet over tid. Derfor måler legene oftest flere ganger før du får diagnosen. Om du har nyresykdom, anses det ugunstig med gjennomsnittsblodtrykk over 130 over 80.
Det er blodtrykket som driver blodet gjennom kroppen. Hvis trykket er for høyt over tid, kan det skade blodårene (karskade). Dette kan bidra til sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, øyenbunnsforandringer og nyreskade.
Evangelos Evangelou mfl.: Genetic analysis of over 1 million people identifies 535 new loci associated with blood pressure traits. Nat Genet, 2018. Doi: 10.1038/s41588-018-0205-x. Sammendrag.
