Forskere ved NTNU undersøkte fugler for å se om de fant en sammenheng mellom fugleinfluensa og såkalt mikroRNA.

Dette er bitte små biter av RNA, som igjen har flere oppgaver i regulering av gener og produksjon av kroppens byggesteiner. Men mikroRNA har ikke fått mye oppmerksomhet før nylig.

– MikroRNA er ganske stabilt og interessant for oss som forsker på dyreliv. Det kan kanskje fortelle oss noe om hvordan dyrene reagerer på ulike stressfaktorer i miljøet, sier prosjektleder og professor Veerle Jaspers.

Derfor sjekket forskerne mikroRNA i blodprøver fra fuglearten steinvender (Arenaria interpres) i Australia.

Steinvendere flyr over lange avstander og spiller antakelig en viktig rolle i spredningen av fugleinfluensa. 

Dette viruset er utbredt hos vadefugler og fører sjelden til sykdom. Men det kan mutere til en svært sykdomsfremkallende form. Det er en trussel for både ville fugler og fjærkreindustrien. 

Derfor er det nyttig å vite mest mulig om virusene.

Men først må vi nok vite litt mer om hva mikroRNA er.

MikroRNA var ikke ubrukelige rester

For drøyt 30 år siden trodde forskere flest at mikroRNA var ubrukelige rester som fløyt rundt omkring i cellene og blodstrømmen vår uten noe viktig å ta seg til.

Men mikroRNA driver slett ikke dank hele dagen.

– Victor Ambros og Gary Ruvkun fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2024 for oppdagelsen av mikroRNA og rollen det spiller i genregulering, sier forsker Anne-Fleur Brand.

MikroRNA hjelper nemlig cellene med å kontrollere hvilke typer og mengder proteiner de lager.

Hva mikroRNA faktisk gjør

DNA er det store arvematerialet i cellene våre. Det er organisert i kromosomer og gener. 

I DNA ligger mange slags oppskrifter. Til sammen avgjør de hvordan vi alle ser ut og virker. Basert på disse oppskriftene produserer kroppen ulike proteiner som er kroppens byggesteiner.

Oppskriftene fra DNA sendes rundt med budbringere som kalles messenger RNA eller bare mRNA. Det høres kanskje kjent ut? Flere av covid-19-vaksinene som brukes i Norge, er basert på mRNA. Disse budbringerne har vi visst om siden rundt 1960.

Det vi ikke visste om før rundt 1990, var altså mikroRNA, som er enda mindre. Og at de var viktige, skjønte vi ikke før et tiår senere. For mikroRNA kan feste seg til mRNA sånn at det ikke sender altfor mange beskjeder.

Du kan si at mikroRNA hindrer mRNA i å tulleringe på døra til strukturene som lager proteinene.

Steinvenderens blodprøver

Men tilbake til steinvenderen, altså den lille fuglen som kan spre fugleinfluensa. 

Forskerne tok blodprøver fra fuglene som tilsvarer omtrent en tidels teskje fra hver. Men dette var nok til å finne ut mye.

– Vi fant 163 ulike former for mikroRNA hos steinvenderne. To av disse er nye og unike for fugler, sier Anne-Fleur Brand.

Forskerne sjekket hvilke varianter av mikroRNA de kunne finne hos både friske fugler og fugler som var smittet med en mindre sykdomsfremkallende variant av fugleinfluensa.

– Det gjorde vi for å se om vi kunne finne ut mer om hvordan fuglene reagerer på infeksjonen, sier Brand.

Og de fant noe som kan bli nyttig. Ulike fugler reagerer nemlig ulikt på å bli smittet av fugleinfluensa.

– Vi fant forskjeller i mengden av spesifikke mikroRNA hos de smittede fuglene. Det ser ut til å ha en sammenheng med både kjønn og alder, sier Anne-Fleur Brand.

Dette kan altså bidra til å utvikle et nytt redskap for å undersøke hvordan fugleinfluensa påvirker villfugler. 

Referanse: 

Anne-Fleur Brand mfl.: Circulating miRNAome of avian influenza-infected ruddy turnstones Arenaria interpres. Journal of Avian Biology, 2025. Doi.org/10.1111/jav.03404

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Hvordan kan KI påvirke stortingsvalget 2025?

• 

  Menn er mer lidenskapelige. Men kvinner har større pågangsmot

• 

  Satellitten flyr 7,5 kilometer i sekundet og ser skumle alger fra verdensrommet

• 

  Et mesterverk fra romertiden er for første gang oversatt til norsk. – Slår pusten ut av deg, sier forsker

• 

  Det krever mer energi å produsere mat fra husdyr enn vi får igjen. Men nå går tallene riktig vei

• 

  Dette kan noen få timer med yoga gjøre med deg, ifølge forskning

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER