Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Soppen i The Last of Us finnes i virkeligheten, men oppfører seg heldigvis ikke helt som i serien.(Foto: HBO)
Kan mennesker smittes av zombie-sopp?
TV-serien The Last of Us har fått en hel verden til å interessere seg for mykologi – læren om sopp. Men hvor sannsynlig er det at en zombie-sopp kan overta menneskehjernen?
En verdenskatastrofe. En sopp av typen Cordyceps har smittet mennesker og sprer seg med lynets hastighet. Ofrene som smittes får store fruktlegemer stikkende ut av hodet. Soppen tar kontroll over hjernen.
Dette er settingen i HBO-serien The Last of Us som har blitt en seersuksess både i Norge og i verden for øvrig.
En sopp fra virkeligheten
Ifølge serieskaperen er det hele basert på en sopp fra virkeligheten som heter Ophiocordyceps. Den angriper maur og zombifiserer den. Soppen får mauren til å klatre opp på blader der den legger seg ned for å dø. Soppen vokser ut av hodet, og de smittsomme soppsporene spruter ut.
Men kan denne svært spesielle soppen også infisere mennesker?
– Det er lite sannsynlig. Parasittiske sopper er veldig vertsspesifikke. Så vidt jeg kjenner til, har ikke denne sopptypen, som på norsk kalles Snylteklubbe, klart å infisere pattedyr, sier Dabao Sun Lü.
Han er forsker ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo (UiO) hvor han har fordypet seg i genetikk og evolusjonsbiologi hos sopp.
Lü har latt seg fascinere av hvordan TV-serien bruker eksempler fra virkelighetens sopprike i sitt skremmende drama.
Kan mennesker smittes av zombie-sopp?
En ting som gjør mennesker motstandsdyktige mot Cordyceps, er den høye kroppstemperaturen vår.
– Vi har jevn og høy kroppstemperatur. Det er noe som disse soppene generelt ikke liker, forklarer Lü.
Han vil likevel ikke avskrive alle teoretiske muligheter for at Snylteklubber skal finne nye vertsorganismer i fremtiden.
Et nettverk av sopp
Som mange andre har Lü latt seg underholde av det postapokalyptiske dramaet som er basert på et TV-spill.
– Jeg synes det er morsomt hvordan serieskaperne har plukket ulike egenskaper fra flere grupper i soppriket.
I serien knyttes ofrene som er infisert, sammen i et stort nettverk av sopp. Selv om dette ikke stemmer for Snylteklubber i virkeligheten, finnes det flere sopptyper som nettopp operer på denne måten.
Honningsoppen kalles verdens største organisme. Den angriper levende trær og lager et stort nettverk av soppceller under jorden og langsmed trær.
– En del av soppene med nettverk inngår i et mer samarbeidspreget samliv med trærne i det som kalles for mycorrhiza. Det betyr sopprot, forklarer Lü.
Annonse
Har studert sopp som lever på død ved
Han har studert sopper som lever på død ved i forskningen sin.
– Jeg har sett på Fiolkjuken og barrierer mellom arter og dannelse av arter. Fiolkjuken er en liten kjuke som lever på døde trær. Jeg har blant annet gjort forsøk ved å pare ulike soppgrupper på laboratoriet og sett på hvordan hybridene som oppstår, klarer seg.
En hybrid er et individ som er satt sammen av to ulike arter. Nyere forskning viser at en del hybridisering er ganske vanlig.
– Ved å sekvensere DNA i soppene, mener jeg også at jeg har funnet spor av at to grupper av Fiolkjuker har krysset hverandre en gang i fortiden. Disse to lar seg vanligvis ikke pare.
Lü påpeker at mange sopparter finner kreative måter å spre sporene sine på.
– Soppene som herjer i The last of us, stammer fra det jeg har hørt en biologi-professor referere til som soppenes freakshow. Det at de kontrollerer hjernen til mauren for å få den til å spre soppen videre, er veldig spesielt.
Finnes flere ulike parasitt-sopper
Det finnes likevel parasitter i andre soppgrupper som gjør lignende ting, forklarer Lü.
Han forteller at sikadeparasitten, Massaspora, øker hyppigheten for eksempel av paring i ofrene blant annet gjennom et amfetaminlignende stoff.
Det finnes også en flueparasitt, Entomophtora, som får fluene til å fly så høyt som mulig før de dør. Der spres også sporene mest effektivt. I tillegg bruker denne sopp-parasitten kjemikalier slik at fluene sprer et tiltrekkende luktstoff.
På den måten lures hannfluene til å pare seg med de døde hunnfluene slik at de også blir infiserte.
Selv om Cordyceps ikke utgjør en umiddelbar trussel for mennesker, sier Lü at sopp lett kan ta knekken på store monokulturer av avlinger.
Det kan potensielt skape problemer for fremtidens matforsyning.
– Soppsykdommer som slår ut hele avlinger, har blitt et reelt problem.
I Nord-Amerika tok en sopp fra Asia knekken på kastanjetrærne. De asiatiske kastanjetrærne har tilpasset seg soppen, men da trærne i Nord-Amerika ble utsatt for den, døde de.
De norske asketrærne har også et lignende problem med en sopp som kom fra Asia. I dette tilfellet er også de asiatiske trærne tilpasset soppen, mens våre asketrær tåler den dårlig.
Amfibiene som frosker, padder og salamandere sliter også om dagen. Det er på grunn av en soppsykdom som har spredd seg. Klimaendringene kan ha gjort at amfibiene takler denne soppen dårligere.
Sopp og dyr er nær beslektet
Lü påpeker også at potensielle sopp-pandemier kan skape alvorlige problemer for mennesker dersom det blir en realitet. Over en milliard år skiller mennesker og sopp evolusjonsmessig. Det er likevel mange likheter i oppbyggingen av cellene. Sopp og dyr er relativt nær beslektet når en ser på hele livets tre.
– Derfor kan det bli en utfordring for vitenskapen å lage medisiner som bare dreper soppen og ikke skader menneskene. Vi ser også at soppsykdommer er et stadig økende problem for mennesker med et svekket immunforsvar, sier Lü.
Så kanskje zombie-sopper ikke er det første vi skal bekymre oss for?
Annonse
– Serien er nok ikke helt realistisk nei. Men det er gøy at så mange har fått øynene opp for sopp. Sammenlignet med dyr og planter er soppriket fremdeles ukjent territorium.