At fremmede arter etablerer seg i Norge, kan bety at artsmangfold går tapt. Det er fordi de direkte eller indirekte kan ta knekken på eller utkonkurrere de artene som hører hjemme her fra før. Det gjør de gjennom smittestoffene de har med seg.

På verdensbasis har introduksjon av fremmede arter bidratt til utryddelsen av 60 prosent av de artene som ikke finnes lengre. Konsekvensene kan også måles i kroner og øre.

Skadelige, fremmede arter koster det norske samfunnet opp mot fire milliarder kroner årlig. Det viser en rapport utført for Miljødirektoratet i 2019. Den samme rapporten viser at globalt koster problemet godt over 4.000 milliarder kroner.

Fremmede ferskvannsfisker en av verstingene

– Ikke alt som kommer til Norge av fremmede arter er farlige. 65 prosent av fremmede arter i Norge utgjør lav eller ingen risiko for negativ innvirkning på de artene vi har. Likevel er det 441 arter som står for høy eller svært høy risiko. Fremmede ferskvannsfisk er en av verstingene. 

Det sier direktør ved Artdatabanken, Bjarte Rambjør Heide.

Asle Moen er leder for de som jobber med miljø- og smittetiltak ved Veterinærinstituttet. Dette instituttet er nasjonalt kompetansesenter for bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og bekjempelse av fremmede fiskearter. Parasitten er på folkemunne kjent som gyro.

Seksjonen til Moen har ansvar for planlegging, gjennomføring og rapportering av tiltak mot parasittens tilstedeværelse i norske elver. Det er på oppdrag fra Miljødirektoratet.

– I løpet av noen år skal gyro være borte fra Norske vassdrag. 43 av 53 vassdrag er friskmeldte i dag. Den jobben vi gjør i dag, er en nødløsning. Den viktigste jobben er å hindre at fremmede arter blir introdusert i norsk natur. Når spredningen av fremmede arter først har skjedd, er ofte problemet for stort for å løse, sier Moen.

Han forklarer videre at kampen mot pukkellaksen er viktig å få gjort raskt.

– Hvis vi får fjernet pukkellaksen fra norske vassdrag, får den ikke gytt. Da kommer den ikke tilbake. Men da må vi fjerne pukkellaksen i alle vassdrag. Det finnes fortsatt vassdrag hvor det ikke blir gjort tiltak eller at tiltakene er for dårlige, påpeker han.

Kommer inn bakveien

Men hvordan kommer de fremmede artene seg til Norge? 

Mange innføres bevisst, men like mange blir også rett og slett med på lasset. 

Det kan være insekter som bor i barken på tømmer eller marine arter som sitter utenpå skroget til skip som kommer langveis fra. Det kan også være parasitter og bakterier på utenlandske planter og jord vi kjøper fra vårt lokale hagesenter.

Julie Paus-Knudsen er biolog ved Sabima. Det er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge.  

En spørreundersøkelse blant det norske folk viser at 72 prosent av nordmenn vet lite til ingenting om hvordan fremmede arter er direkte årsak til andre arters utryddelse.

– 81 prosent av Norges befolkning vet ikke at Norge har en fremmedsartsliste. Men på den positive siden ønsker nesten halvparten av de spurte å vite mer om hvordan de kan bidra til å bekjempe problemet. Bare halvparten av de spurte visste at pukkellaks er en fremmed art i norske elver, forteller Paus-Knudsen.

Hør på hele podcasten her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  Ingen sauer i Norge skal dø av denne sykdommen

• 

  Slik kan laksenæringen bli mer bærekraftig

• 

  Mer Salmonella hos katt enn på flere år

• 

  Ny rapport: Hvordan står det til med dyrehelsen i Norge?

• 

  Det er sett mer sykdom hos ville dyr i Norge de siste årene enn tidligere

• 

  Forskere vil finne ut om det trygt å spise fisk som har spist giftige blåskjell

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER