Jorda er en nesten ubegripelig artsrik planet. Forskere har identifisert mellom to og tre millioner arter. Men det finnes langt flere som vi ennå ikke kjenner til.

De ukjente artene kalles biologisk mørk materie. Det er et uttrykk lånt fra astrofysikken. Mørk materie er der materie i universet som ikke sender ut stråling, og som vi dermed ikke kan observere direkte.

– Vi vil vise hvordan vi kan få bedre oversikt over den biologiske, mørke materien ved å bruke DNA-strekkoding, sier forsker Emily Hartop.

DNA-strekkoding høres mystisk ut, men er det egentlig ikke. Mer om det etterpå. Først får vi se på hvorfor vi ikke vet nok ennå.

Praktiske grunner til at arter er ukjente

Hartop jobber ved Institutt for naturhistorie på NTNU Vitenskapsmuseet. Her er hun omgitt av kolleger som også er vant med å finne nye arter. De slipper neppe opp for nye arbeidsoppgaver med det første.

– Den biologiske mørke materien er ofte i grupper med svært mange arter, men som vi foreløpig ikke har studert så grundig, sier Hartop.

Det finnes ulike grunner til at vi ikke vet mer enn vi gjør. Noen av grunnene er rent praktiske.

Flere av disse uidentifiserte artene finnes i havet eller i andre deler av verden som er vanskelig tilgjengelig for forskerne. Ikke alle artene er tallrike heller, så det skal litt til å treffe på dem.

Men det er ikke hele forklaringen. For selv i områder av verden som har hatt engasjerte forskere i hundrevis av år, som i Europa og Nord-Amerika, har vi på langt nær full oversikt.

– Du finner disse ukjente artene overalt, slår Hartop fast.

Enorm oppgave – få folk kan det

Mangel på utdannede forskere er utvilsomt et problem. Oppgaven er rett og slett så stor at det ikke finnes nok spesialister i forhold til arbeidsmengden.

Et vanlig anslag er at vi har nesten ni millioner arter, men vi vet ikke sikkert, og det inkluderer ikke bakterier og andre encellede organismer. Uansett gjenstår mye mer enn det vi allerede vet.

Det å identifisere en art er heller ikke noe for hvem som helst. Mange arter kan virke kliss like for de aller fleste av oss.

Nytt redskap gjør jobben enklere

Men heldigvis har biologene fått et kraftig, nytt redskap de siste årene. DNA-strekkoding.

– Med DNA-strekkoding trenger du bare en liten bit DNA for å identifisere en art, sier Hartop.

Denne lille DNA-sekvensen kan du nemlig sjekke opp mot et arkiv med DNA fra arter som allerede er beskrevet og registrert i databasen. 

For å være sikker på at arten er ny, må DNA-arkivet være komplett med kjente arter i gruppen du sammenligner med. Arbeidet med å fylle referansebiblioteket jobbes det kontinuerlig med i nasjonale og internasjonale prosjekter.

Fant store mengder ukjente insekter

Forskerne konsentrerte seg denne gangen om insekter i Sverige. De tok fluer fra hele 37 leveområder på fire ulike tider av året. Det ga dem hele 31.800 DNA-prøver å analysere og virkelig gode resultater.

– Vi fant for eksempel hele 549 ulike, mulige arter av pukkelfluer. Det er en overraskende høy tetthet og variasjon, sier Hartop.

Tidligere har de bare visst om 374 av disse pukkelfluene (Phoridae). 175 arter var altså nye for Sverige.

Miljøvariasjoner påvirker sammensetningen av arter

Materialet gir også forskerne en mulighet for å finne ut hvordan ulike variasjoner i miljøet påvirker sammensetningen av arter i et område.

– For pukkelfluer ser vi at utbredelsen av de ulike artene påvirkes av klimafaktorer. Det ser for eksempel ut til at 29 prosent av artene reagerer positivt på økt gjennomsnittstemperatur. 18 prosent reagerer negativt, sier Hartop.

Viktig å få oversikt raskt

– Det er viktig å få oversikt over artsmangfoldet rundt oss. Dette betyr at vi må studere de uanselige, men artsrike gruppene. Vi lever i en tid der det biologiske mangfoldet er truet, også de ukjente artene, sier forskeren.

Ifølge IPBES, det internasjonale naturpanelet er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet, tap av leveområder. Det kan for eksempel være på grunn av utbygginger eller tørrlegging av våtmark. 

Den nest største trusselen er utnyttelse av arter. For eksempel ved jakt på «bush meat», tømmerhogst eller overfiske. 

Deretter kommer klimaendringer, forurensning og arter som sprer seg til områder der de ikke hører hjemme.

Forskerne mener at det i bunnen ligger et stadig økende antall mennesker som krever stadig mer. Det haster med å finne ut hvilke arter som faktisk finnes. Da blir DNA-strekkoding ekstra viktig.

– Vi ser at vi med denne metoden kan få en oversikt over artene på en rask og effektiv måte. Tiden er moden for å finne frem i det biologiske, mørke materialet, konkluderer Hartop.

Referanse: 

Emily Hartop mfl.: Resolving biology’s dark matter: species richness, spatiotemporal distribution, and community composition of a dark taxon. BMC Biology, 2024. Doi.org/10.1186/s12915-024-02010-z

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Grønt eller blått hydrogen: Hva er best for miljøet?

• 

  Ny studie: Slik påvirker bekkenbunn-plager sexlivet

• 

  Mini-organer gir håp om behandling av sykdommer

• 

  Selvgående roboter forsker på arktisk plankton

• 

  Vi brenner mer og gjenvinner mindre avfall enn vi tror

• 

  Skader beskyldninger om politisk korrekthet Demokratene i USA?

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER