Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Hvordan leve med måker som bråker?

Bymåker sprer smitte, stjeler og bråker. Er det fakta eller bare myter? Her får du svarene.

Måke i Trondheim
Å stirre måker i øynene gjør at de ikke tør å komme for nær deg.
Kommunikasjonsrådgiver
kommunikasjonsrådgiver
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Publisert

Du har kanskje møtt dem og garantert hørt dem. De urbane måkene er elsket av noen og utskjelt av andre. De har flyttet til byer og tettsteder, er høylytte og de frekkeste av dem tar mat fra kafébordene.

Det fins løsninger for å redusere konfliktene og legge til rette for at folk og fugl kan leve sammen. 

Men hvorfor gjør bymåkene som de gjør og hva er egentlig sant av det som sies om dem?

Myte eller fakta: Det er flere måker nå enn før

Måkene ferdes ikke akkurat stille i bygatene, og det blir stadig flere av dem. Eller gjør det egentlig det?

Krykkjer
Mange måkefugler sliter med å finne sin plass i en tid med store miljøendringer. Kan byen bli redningen? Det krever at vi tilrettelegger for både folk og fugl.

Selv om antallet i byene har økt noe, er sannheten at de fleste av måkefuglene våre går kraftig tilbake i antall. Fem av sju måkearter som hekker på fastlandet i Norge, står nå oppført på Rødlista.

Flykter fra hekkeplassen til takterrassen

Varmere klima og overfiske begrenser tilgangen på mat langs kysten. Ekstremvær og rovdyr gjør hekkeområdene utrygge. I tillegg fortrenges måkene av utbygging og andre naturinngrep.

For måker som sliter med å tilpasse seg disse omfattende miljøendringene, kan et liv i byen være en god strategi for å overleve.

Livet i byen er heller ikke problemfritt. Til tross for det tyder all forskning på at disse artene er kommet for å bli. Forsøk på å jage dem bort løser ikke utfordringene. Det flytter bare problemet til nabobygg og nabobygder.

Hvilke alternativer står vi igjen med da?

Gråmåke
Gråmåken er jevnt fordelt i byer langs hele kysten.

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og BirdLife Norge har samlet erfaringer og kunnskap om konfliktdempende tiltak. De har også laget en veileder for urban sameksistens (PDF). 

Målet er å finne varige løsninger som ivaretar både folk og fugl.

FNs naturpanel ber oss tenke nytt for å løse naturkrisen og hindre det store tapet av arter i verden. Dette betyr at vi må tenke helt annerledes om hvordan vi forvalter arter. Det samme gjelder hvordan vi tenker om og tar vare på natur også i byer.

Krykkjehotell
Krykkjehotell i Tromsø.

Myte eller fakta: Måker flytter til byene for å spise søppel

I byene finner fuglene beskyttelse og bedre hekkeforhold. Noen arter livnærer seg også av søpla vi etterlater oss, men søppelmåker er unntaket snarere enn regelen.

Terner og krykkjer er måkefamiliens kresne gourmeter. De lever utelukkende av småfisk og krepsdyr og henter all maten fra havet. De trekker til byene for å søke ly for ekstremvær og rovdyr. 

Til tross for at bykrykkjer må fly lenger for å finne mat, viser forskning at de som hekker nært folk, ofte får fram flere unger enn de som hekker i fuglefjellet.

Festivalmåker
Noen arter livnærer seg også av søpla vi etterlater oss.

Det foregår imidlertid sjelden uten konflikter. En krykkjekoloni lager mye leven både natt og dag. Det kan være en tålmodighetsprøve for hele nabolaget.

Å la måker hekke i fred forkorter hekketiden, og du får raskere tilbake uteområdene dine. 

Å fjerne reir og egg vil forlenge hekketiden. Måkene forsvinner ikke, men lager et nytt reir eller legger et nytt kull. 

Det er også ulovlig å fjerne egg.

Myte eller fakta: Måker er ekstra glupske

Fiskemåken, sildemåken og gråmåken er mer tilpasningsdyktig i matveien enn sine slektninger ternen og krykkja. De spiser det som er tilgjengelig. 

Men de viktigste matkildene er faktisk meitemark, insekter, fisk og andre arter de finner i fjæra.

Likevel sier de ikke nei takk til brødbiter, grillpølser eller andre etterlatenskaper vi slenger fra oss. Og det er jo gjerne disse problemindividene som stjeler oppmerksomheten. Den glupske pøbelmåken som ubedt slår seg ned ved restaurantbordet eller den frekke bøllen som har lært seg teknikken å snappe mat ut av hendene på folk.

Måse tar mat
Måken sier ikke nei takk til brødbiter, grillpølser eller andre etterlatenskaper vi slenger fra oss.

Måker er nemlig ganske intelligente fugler. De lærer raskt hvor det er mat å finne. Sett med våre øyne kan måkenes bordskikk med rette karakteriseres som glupsk, men det har sin forklaring.

Måkene er tilpasset et liv hvor maten oftest er ujevnt fordelt. Den må spises raskest mulig mens den er tilgjengelig. 

I tillegg foretrekker måkene å spise sammen med høylytte artsfrender. Denne strategien har de tilpasset og utviklet fordi den gjør det lettere å finne mat. De kan bare holde ørene åpne etter lyden av andre måker. 

Figur
Det er mange ulike arter måker. I faktaboksen nederst kan du lese mer om hver enkelt.

Ulempen med denne strategien er at de da også konkurrerer i matfatet. Da gjelder det å få i seg så mye som mulig på kortest mulig tid.

Å stirre måker i øynene hjelper mot mattyveri. Det er faktisk vist i en vitenskapelig studie at det gjør at de ikke tør å komme for nær deg.

Myte eller fakta: Måker er naturens renholdere

Måkene gjør en stor og undervurdert jobb som renholdsarbeidere både ute ved kysten og i byen. 

Det er ingen tvil om at det ville vært langt flere rotter dersom ikke måker og andre fugler hadde ryddet synlig matavfall fra gater og parker. 

I tillegg til å konkurrere om maten har arter som sildemåke og gråmåke også rotter på menyen. Det gjør det mye mer risikabelt for rottene å springe synlig omkring i sentrum.

Krykkje
Krykkja legger normalt to til tre egg i mai.

Visste du at måker også er nøye med sin personlige hygiene? De vasker fjærdrakten i ferskvann daglig, ofte ved faste vaskeplasser der flere samles.

Myte eller fakta: Måker sprer smitte

Det er svært lite sannsynlig at måker som hekker eller oppholder seg i nærheten av oss, skal overføre smitte til mennesker. De kommer ganske enkelt sjelden nært nok.

Verken fugleinfluensa eller salmonella spres gjennom luft. For å bli smittet må det være nærkontakt med fuglenes avføring. Det er noe de færreste av oss opplever. 

Til sammenligning er det større sjanse for å få overført sykdommer fra kjæledyrene våre, som vi lever mye tettere på.

Svartbak
Svartbaken er verdens største måke. Den veier mellom 1.360 og 1.800 gram.

Dersom en måke eller terne stuper i hodet på deg for å forsvare ungene sine, er du for nære. Mens du går vekk, kan du holde en hånd, en pinne eller lignende over hodet ditt. Dette er en god måte å unngå at de treffer hodet ditt. De sikter nemlig alltid på høyeste punkt.

Myte eller fakta: Måker hører ikke naturlig hjemme på fjellet

Fiskemåke er den eneste måkearten som også hekker på fjellet i Norge.

Basert på 100 år gamle beskrivelser er det grunn til å tro at størrelsen på disse innlandsbestandene var høyere før.

Makrellterne
Makrellterna har hittil kun vært observert hekkende i fire norske byer: Vardø i Finnmark, Finnsnes i Troms, Andenes i Nordland og Lillestrøm i Akershus.

Stankelbein og andre insekter er den viktigste matkilden for fiskemåkene på fjellet, viser undersøkelser.

Bli kjent med bymåkene!

For å velge riktig tiltak og tilrettelegging trenger vi kunnskap. Ulike arter byr på ulike muligheter og utfordringer. I tillegg er artene ulikt fordelt langs kysten.

De ulike artene

Krykkje (Rissa tridactyla)

Rødlistetatus: Sterkt truet – EN

Beskrivelse: En liten måkeart med sølvgrå rygg, gult nebb uten rød flekk, svarte bein og vingespisser. Veier mellom 380 og 480 gram.

Urban hekkebiologi: Hekker i kolonier på hyller i vertikale vegger eller på skråtak. Legger normalt to til tre egg i mai. Overvintrer i havet mellom Newfoundland og Grønland, på andre siden av Nord-Atlanteren.

Urban utbredelse: Er mer vanlig i byer og tettsteder i nord der den kan bli tallrik. Det er derimot få urbane krykkjer sør for Ålesund. Unntaket er en liten koloni i Skudeneshavn i Rogaland.

Utfordring knyttet til urbanisering: Hekkende krykkjer i byer og tettsteder kan ha et intenst lydnivå. Ubehagelig lukt og synsinntrykk i forbindelse med avføring under og ved reirplass, samt kostnader til rengjøring av bygg og fortau, i tillegg til skader på bygninger på grunn av alkalisk avføring, er vanlige utfordringer.

Fiskemåke (Larus canus)

Rødlistestatus: Sårbar – VU

Beskrivelse: En liten måkeart med sølvgrå rygg, helt gult nebb, gule eller grønngule bein, med flere hvite felter på de svarte vingespissene. Veier mellom 350 og 440 gram.

Hekkebiologi: Hekker på flate eller skrå hustak, samt på bakken, både i koloni, men også enkeltvis. Noen hekker også i kvistreir i hager eller i hekkekasser. Legger to til tre egg i mai og juni. Trekker til Vestlandet og sørover, noen helt til Portugal for å overvintre. Andre overvintrer også i Sør-Norge, men i lave antall.

Urban utbredelse: Er jevnt fordelt i byer langs hele kysten.

Utfordring knyttet til urbanisering: Fiskemåker lager mye lyd i hekkeperioden og kan oppleves nærgående ettersom foreldre stuper mot inntrengere som kommer nært reir eller unger. Selvstendige ungfugler og voksne er relativt pågående i søk etter mat i bymiljøet. Tellinger viser at en større andel nå hekker i urbane områder enn tidligere.

Gråmåke (Larus argentatus)

Rødlistestatus: Sårbar – VU 

Beskrivelse: Gråmåker har sølvgrå rygg, rød flekk på undernebbet, blekrosa bein og flere hvite felt på de svarte vingespissene. Veier mellom 860 og 1.140 gram.

Hekkebiologi: Hekker på øyer i saltvann, men finnes også hekkende ved ferskvann, samt på flate hustak. Kolonihekker, men kan også hekke enkeltvis. Koloniene kan variere i størrelse fra noen få til flere tusen par. Legger ett til tre egg fra april til ut mai. Overvintrer gjerne i byen hele året, men enkelte individer kan trekke vekk i vintermånedene, særlig fra nordlige bestander.

Urban utbredelse: Er jevnt fordelt i byer langs hele kysten.

Utfordring knyttet til urbanisering: Lavere støynivå enn fiskemåke og krykkje, men voksne fugler reagerer med varselskrik og stuping mot inntrengere som kommer for nært reir eller unger. Selvstendige ungfugler og voksne er relativt pågående i søk etter mat i bymiljøet.

Sildemåke (Larus fuscus)

Rødlistetatus: Livskraftig – LC

Beskrivelse: En stor måke med mørkegrå eller svart rygg, gule bein, rød flekk på undernebbet og kun noe få hvite felter på de svarte vingespissene. Veier mellom 660 og 860 gram.

Hekkebiologi: Hekkebiologi ligner gråmåkene, men begynner hekkesesongen litt senere. Hekker gjerne sammen med gråmåke. Overvintrer fra Middelhavsområdene til kysten av Vest- og Sør-Afrika, men noen individer overvintrer så langt nord som Spania.

Urban utbredelse: Er vanlig å finne i byer i Sør-Norge men er mindre urbane i nord.

Utfordring knyttet til urbanisering: Lavere støynivå enn fiskemåke, men blir egg eller unger truet vil voksne fugler reagere med varselskrik og i noen tilfeller stupe mot inntrengeren. Selvstendige ungfugler og voksne kan bli relativt pågående i søk etter mat i bymiljøet.

Svartbak (Larus marinus)

Rødlistetatus: Livskraftig – LC

Beskrivelse: Svartbaken er verdens største måke, har svart rygg, rød flekk på undernebbet, blekrosa bein og svarte vingespisser med flere hvite felter. Svartbaken veier mellom 1.360 og 1.800 gram.

Hekkebiologi: Den legger normalt to til tre egg på bakken fra april og ut mai. Svartbakene er stort sett trekkfugler og overvintrer gjerne rundt Nordsjøen. Ofte er det svartbak som hekker i nord som trekker sørover, mens som overvintrer i Nord-Norge gjerne kommer trekkende fra Russland.

Urban utbredelse: Svartbaken er forholdsvis uvanlig i urbant miljø, og hekker kun unntaksvis på bygninger. Befinner seg i kystbyer både i og utenfor hekkesesongen, men er generelt sjeldnere å se i urbane strøk.

Utfordring knyttet til urbanisering: Sammenlignet med de andre store måkene har svartbaken i liten grad startet å hekke i det urbane miljøet. Derfor ingen nevneverdige utfordringer.

Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus)

Rødlistetatus: Kritisk truet – CR

Beskrivelse: Hettemåke er den minste måkearten som hekker i urbane miljøer, har sjokoladebrun hette på sommeren, sølvgrå rygg, rødt nebb og røde bein. Veier rundt 300 gram.

Hekkebiologi: Hekker som regel i tette kolonier i nærheten av ferskvann, eller i skjærgården på mindre øyer og skjær. Legger to til tre egg på bakken i mai.

Urban utbredelse: Hettemåka hekker forholdsvis sjeldent i urbane områder, men det hekker blant annet noen få par på hustak i Drammen, i Hamar og i Trondheim.

Utfordring knyttet til urbanisering: Utfordringene er foreløpig lite kjent.

Rødnebbterne (Sterna paradisaea)

Rødlistetatus: Livskraftig – LC

Beskrivelse: Rødnebbterna har et helrødt nebb. Nebb og føtter er litt kortere enn makrellternas. Den veier mellom 90 og 140 gram.

Hekkebiologi: Hekker gjerne i samme koloni som makrellterna. De legger to til tre egg i reir på bakken.

Urban utbredelse: Har hittil kun vært observert hekkende i fire norske byer, Vardø i Finnmark, Finnsnes i Troms, Andenes i Nordland og Lillestrøm i Akershus. På Finnsnes for eksempel har noen hundretalls terner etablert seg i kolonier på bygninger, samt på en havnebrygge og nær et sentrumsnært vann.

Utfordring knyttet til urbanisering: Ternene er svært aggressive når de forsvarer egg og unger. Voksne fugler reagerer med å stupe mot, hakke på og legge igjen avføring på inntrengere.

Makrellterne (Sterna hirundo)

Rødlistestatus: Sterkt truet – EN

Beskrivelse: Har rødt nebb med mørk nebbspiss. Den har et noe større nebb og lengre føtter enn rødnebbterna. Vekten varierer mellom 90 og 140 gram.

Hekkebiologi: Hekker ofte i kolonier sammen med rødnebbterna, og legger også to til tre egg i reir på bakken.

Urban utbredelse: I likhet med rødnebbterne har den hittil kun vært observert hekkende i fire norske byer, Vardø i Finnmark, Finnsnes i Troms, Andenes i Nordland og Lillestrøm i Akershus. 

Utfordring knyttet til urbanisering: Ternene er svært aggressive når de forsvarer egg og unger. Voksne fugler reagerer med å stupe mot, hakke på og legge igjen avføring på inntrengere.

Les mer om urbane måker

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

norsk institutt for naturforskning partner naturvitenskap by fugler

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS