Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Her er sykdommene som kan true fjellreven
Forskere har kartlagt virus, bakterier og parasitter som utgjør en trussel mot fjellreven i våre områder.
Forskere har kartlagt 33 sykdommer som utgjør en trussel mot fjellreven. De beskriver også mulige tiltak for å bekjempe sykdommene.(Foto: Craig Jackson / NINA)
I en fersk rapport er 33 sykdommer rangert etter hvor stor risiko de utgjør for fjellreven. Mulige tiltak beskrives for hver sykdom.
– Det kan være aktuelt å iverksette tiltak når sykdom truer fjellrevbestanden, enten det er i form av økt dødelighet, nedsatt evne til å reprodusere seg eller om vi observerer dårlig allmenntilstand.
Det sier seniorforsker Nina E. Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Noen av de største truslene er smittsom leverbetennelse, valpesyke, rabies, parvovirus og skabb. Vurderingen omfatter både den frittlevende bestanden og revene som holdes på Oppdal knyttet til Avlsprogrammet for fjellrev.
Trenger å bygge opp kunnskap
Solid kunnskap er en forutsetning for å kunne gjennomføre tiltak. Det dreier seg om løpende overvåking av helsetilstanden til dyr i Norge og utlandet og målrettet overvåking av helsa til viltlevende fjellrev og rødrev. Det er også undersøkelser av fjellrev som blir funnet døde eller syke.
Over tid vil disse dataene danne et godt kunnskapsgrunnlag.
Skabb er en av de sykdommene som utgjør størst trussel mot fjellreven.(Foto: Viltkamera.nina.no)
– Vi kan rette inn tiltak for å beskytte fjellreven på flere måter: mot den aktuelle bestanden, andre arter eller miljøet. For eksempel kan vi forebygge ved å vaksinere og behandle dyr. Vi kan også sette i gang hygienetiltak, innføre restriksjoner på ferdsel eller avlive dyr som enten er syke eller mottakelige for sykdom.
Det forteller forsker og veterinær ved Universitetet i Innlandet (INN), Andrea Miller. Hun har hatt ansvar for den omfattende sammenstillingen av kunnskap i rapporten.
Samler prøver fra fjellrev og rødrev
Eide og Miller poengterer at vi fortsatt vet lite om sykdom hos fjellrev i Norge og resten av Fennoskandia. Fennoskandia er området som omfatter Norge, Sverige, Finland, Kolahalvøya og russisk Karelen.
Det skal NINA og INN, sammen med norske, svenske og finske kolleger gjøre noe med i et eget prosjekt.
– Vi har nå begynt å samle inn prøver både fra fjellrev og rødrev. Hensikten er å se på forekomst av flere av de sykdommene vi anser å utgjøre den største trusselen for fjellreven, forteller Miller.
Etter hvert skal hun også analysere innsamlet materiale.
Sykdom kan få store konsekvenser
Fjellreven er en sterkt truet art på det norske fastlandet og i Sverige. I Finland er den kritisk truet. I år 2000 var det så få som 40–60 voksne fjellrev igjen i Fennoskandia.
Gjennom avlsprogrammet for fjellrev er det lagt ned et stort arbeid for å bevare arten. I dag er det om lag 600 voksne individer i Fennoskandia. Likevel er det et stykke igjen til fjellreven er i stand til å klare seg uten hjelp.
Forskerne forteller at delbestandene fortsatt er små og relativt isolerte. Sykdom kan føre til at de reduseres raskt og uten forvarsel. Det kan potensielt få store konsekvenser for arbeidet med å bevare fjellreven i Norge og Fennoskandia.
– Slik unngikk vi spredning av smitte på avlsstasjonen, forteller Marianne W. Furnes, veterinær i NINA.
Rapporten beskriver hvordan beredskapen mot helsetrusler hos fjellrev kan styrkes og organiseres. Forskerne foreslår å utnevne en veterinærfaglig ansvarlig. Vedkommende skal ha helseovervåking hos fjellrev som en del av sitt daglige arbeid. De foreslår også ei gruppe som skal gi faglige råd når det oppstår helsetrusler. I tillegg foreslår de et forvaltningsutvalg som gir vurderinger om aktuelle tiltak. Eventuelle tiltak besluttes og gjennomføres av Miljødirektoratet.
