Forskere, teknikere og mannskap om bord på FF Kronprins Haakon har satt kursen mot det indre Polhavet med et viktig oppdrag: Finne ut mest mulig om havområdet og kartlegge hvilke arter som lever helt nord på kloden.

Forvaltninga trenger kunnskapen kjapt. Turist-, fiskeri- og transportnæringene er i ferd med å ta i bruk området mer og mer nå som havisen minker.

Trafikken i Polhavet vil øke

Polhavet ligger på toppen av jordkloden. Det har vært dekket av tykk, ugjennomtrengelig havis store deler av året i tusenvis av år. Få mennesker har vært i området. Det er først de siste hundreogfemti åra at ekspedisjoner har begynt å utforske det. Fordi det er så utilgjengelig, har vi mennesker svært begrensa kunnskap om havet i nord.

Dersom klimaendringene fortsetter i samme tempo som de siste åra, vil store deler av det indre Polhavet bli isfritt om sommeren. Det er fortsatt is i Polhavet hele året, men om sommeren og høsten er store deler av Polhavet åpent vann. 

Med minkende havis er Polhavet i ferd med å bli mer tilgjengelig. Allerede nå seiler store turistskip til polpunktet midt på sommeren.

Siden trafikken i Polhavet kommer til å øke framover, haster det å kartlegge artene som er sårbare for menneskelig påvirkning. Da kan Norge og andre stater forvalte havet best mulig.

Må reguleringene i Polhavet endres?

Hvor starter man for å skaffe kunnskap om et tilnærmet ukjent havområde? I det nasjonale programmet SUDARCO (Sustainable Development of the Arctic Ocean) samarbeider 75 forskere, teknikere og forvaltere fra ni institusjoner. De skal tette tre kunnskapshull:

1. Hvilke arter er verdifulle og sårbare i Polhavet? Hvordan påvirker klimaet området?
2. Hvor tilgjengelige for mennesker er de ulike delene av Polhavet i dag? Hvor tilgjengelige vil områdene bli i framtida?
3. Hva slags reguleringer for menneskelig aktivitet finnes i dag? Vil de være nok framover? Hvordan kan eventuelt disse reguleringene endres?

Spørsmålene er omfattende. Polarforskning er i tillegg svært dyrt, og logistikken er krevende.

Den årlige matfesten

Polhavstoktet forlot Longyearbyen 18. juli. Kursen ble satt mot den vestlige delen av Amundsenbassenget i det indre Polhavet. Framdriften nordover gikk jevnt og trutt, takket være lite vind og en relativt løs havis.

Første tråling ble gjennomført på 82 grader nord og 320 meters dyp i den marginale iskantsonen. Marinbiologen Janne Søreide fra UNIS sier at det er tydelig at sommeren i Arktis er i gang. Det er duket for den årlige matfesten for polartorsk, sel og hval:

– Vi fikk lite fisk, men masse krill, amfipoder og feite hoppekreps med grønne magesekker og store fettlagre. Disse artene er basisen av næringskjeden og grunnlaget for hele resten av økosystemet.

Salt og temperatur

Forskerne gjør også målinger med ekkolodd underveis for å kartlegge hvor mye fisk og plankton det er i vannsøyla. I tillegg bruker de en spesiell teknologi som kalles X-CTD, som måler saltinnhold og temperatur i vannsøyla mens skipet er i bevegelse nordover.

– Tida er dyrebar på polare ekspedisjoner. Vi får virkelig utnytta tida i transitt når vi gjør målinger mens skipet er i fart, sier toktleder Paul Dodd.

Når været tillater det, skal forskerne også se etter narhval og grønlandshval med helikopter for å kartlegge og merke dem. Hittil har skipet gjort korte stopp slik at helikopteret har kunnet lette og lande.

Dypest og lengst nord

Forskerne fortsetter med X-CTD-målinger til skipet snur på rundt 87 grader nord ved Amundsenbassenget. Herfra er planen å gjennomføre kontinuerlige havmålinger og biologiske prøver på vei ut igjen via Nansenbassenget.

Underveis skal toktet hente opp og sette ut igjen Norsk Polarinstitutts nordligste og dypeste instrumentrigger i Amundsen- og Nansen-bassengene. Riggene skal fortsette å gjøre målinger til de skal hentes opp igjen i 2026.

Snakker varmt for samarbeid

– For å få en skikkelig kunnskapsbank for Polhavet som grunnlag for forvaltningsråd, må forskere og forvaltere på tvers av fagfelt og institusjoner jobbe sammen. Det sier Paul Dodd i Norsk Polarinstitutt. Han leder SUDARCO, og han leder også Polhavstoktet 2024.

Direktør Camilla Brekke i Norsk Polarinstitutt understreker hvor viktig Norges innsats for framtidens polhav er:

– Polhavet betyr mye for klima, marine økosystemer og generelt helsa til jorda vår. Kunnskapsbasert forvaltning av havområdene rundt Svalbard er av norsk interesse. Norge og Norsk Polarinstitutt tar derfor en ledende rolle i polhavsforskningen, sier hun.

– Samtidig legger vi til rette for at samarbeidende forskningsinstitusjoner kan delta. Det gjør at vi sammen evner å svare på det store spørsmålene som ligger foran oss, sier Brekke.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

• 

  Reinsdyr på Svalbard påvirkes ulikt av klimaendringer

• 

  Hva skjer med ismassene på Grønland og i Antarktis når været blir varmere?

• 

  Lomviungens farlige ferd

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER