- Jeg hadde min måte å se verden på – han hadde en annen, sier Gro Amdam om sin amerikanske forskerkollega Robert Page.

Nå er Amdam professor både ved Universitet for miljø og biovitenskap på Ås og Arizona State University’s School of Life Sciences. Bier har hun hatt under lupen helt siden hun var masterstudent på Ås.

Amdam har lirket opp døra inn til bienes hemmelige liv, blant annet ved å spenne dem fast i ørsmå rør, lokke dem med oppgaver og godbiter, og lure dem aldri så lite.

Se videointervju (23 minutter) av Gro Amdam hvor hun forklarer mer om dette:

Gro Amdam i intervju med journalist Olav Høgetveit. (Kilde: Olav Høgetveit)

Robert Page er både grunnlegger og professor ved Life Sciences ved Arizona State University. Under Amdams doktorgradsdisputas, ga han henne en utfordring som skulle lede til deres samarbeid.

Resultatet er blitt til en kontroversiell teori om mekanismer bak biers sosiale atferd, som får stadig bredere annerkjennelse. Den nyeste utgave av tidsskriftet Science vier denne uka en dobbeltside til presentasjon av Amdam og Page sin bieforskning.

Utfylte hverandre

Under disputasen til Amdam, utfordret Robert Page Amdam til å prøve og fortolke arbeidsdelingen mellom nektarbiene og honningbiene han hadde forsket på, med hennes begrepsapparat.

- Når vi begynte å se på verden sammen, kunne vi forstå noe helt nytt. Jeg hadde jobbet med fysiske prosesser, det å legge egg og være reproduktiv, mens det hadde ikke han tenkt så mye på. Han hadde jobbet med nektarbier og pollenbier.

- Så begynte vi å se nektar- og pollenatferden i lys av slike reproduktive prosesser. Hypotesen vår sier at komplisert arbeidsdeling, som om man skal velge å sanke protein eller sukker, ikke er noe nytt som er kommet som følge av å bli avansert sosialt, sier hun til forskning.no.

Sammen utviklet de teorien om en “ground plan”, som forklarer hvordan arbeidsdelingen til biene ikke trenger å ha blitt utviklet som en moderniseringsprosess, men at de forskjellige biene i en koloni har arvet forskjellige egenskaper av en såkalt “urbie”.

Her tror de at mengden biene har av hormonet ecdycon, som likner på menneskelig østrogen, for eksempel kan bestemme om bien begynner å sanke nektar eller om den velger pollen som levevei. Dette bestemmes av en eldgammel arv, tror forskerne.

- Egenskapene er mye eldre enn biene selv. Det er på en måte slik at du skaper nye sosiale atferder ved å adoptere gamle løsninger, sier Amdam.

- Man kan kanskje si at biene blir født med ulike talenter, og når de lever ut disse talentene, blir arbeidsdeling et naturlig resultat, har hun tidligere sagt til forskning.no.

Bier = mennesker?

Bier har mange av de samme substansene i hjernen som et menneske. Betyr det at menneskenes arbeidsdeling og talent kan ligge dypt i oss?

- Vi har oppdaget et prinsipp i biene, det at du kan ta gamle atferdsløsninger og bygge noe som ser helt nytt ut. Det er en veldig interessant innfallsvinkel, sier Amdam.

- Vi mennesker har en tendens til å tenke at atferdsmønstrene vårt er veldig nye, og det kan ha verdi å tenke på atferd på en annen måte. Det gjelder også dyr vi omgir oss nært med. Dette er et prinsipp om hvordan vi ser på sosial atferd.

Det andre svaret hun gir på spørsmålet gjelder mekanismer for hvordan atferd blir til. Som for eksempel hva som bestemmes av genene våre.

- Her kan vår innfallsvinkel også hjelpe til å forstå atferd. Det er fascinerende at vi for eksempel er nesten genetisk identiske med sjimpanser og gorillaer, men likevel er nokså forskjellige.

- Prinsippet vi har funnet om at man kan bruke gamle gener til noe som ser nytt ut, samsvarer med at vi er så like dem genetisk. Man trenger ikke lage nye gener, men bruker gamle man allerede har til nye atferdsmekanismer, sier hun.

Tok det til et mer komplekst nivå

Inntil hun begynte å samarbeide med Robert Page, hadde hun fokus på arbeidsdeling mellom biene som var i kuben og passet barn, og de som dro ut av bien for å samle pollen og nektar.

- Det var der jeg kom fra, sier Amdam

- Hypotesen som vi sammen har kommet fram til, kommer ut av en synergi fra min doktorgrad, og Page, som hadde studert arbeidsdeling mellom de to gruppene av bier som jobbet utenfor kolonien: de som lette etter proteinrik pollen, og de som sanket søt nektar, sier hun.

Gro Amdam hadde ikke tenkt så mye arbeidsdelingen mellom gruppene av arbeidsbiene, før hun møtte Page.

- På en måte kan man si at denne videre spesialiseringen blir en raffinering, et enda høyere nivå av kompleksitet enn å skille mellom ammebiene og arbeidsbiene, sier hun.

Stor artikkel i tidsskriftet Science

Både Amdam og Page har en rekke vitenskapelige bieartikler bak seg, og har skrevet flere sammen om sitt felles arbeid de siste årene.

Denne uka skriver vitenskapstidsskriftet Science en stor artikkel om Amdam og Page, og hva deres arbeid betyr for forståelsen av arbeidsfordelingen i et biesamfunn og den mulige fysiske bakgrunnen for atferden.

Les mer om artikkelen her.

- Gro Amdam er en ung, vital vitenskapskvinne, som har en spennende blanding av teoretisk og eksperimentell interesse for sosial atferd.

- Samtidig som hun har en litt uvanlig jobbsituasjon fordi hun arbeider både her i USA og i Norge, sier journalisten bak artikkelen, Elisabeth Pennisi, til forskning.no.

- Det er utrolig kult, sier Amdam.

- Jeg sendte akkurat en ”gratulerer til oss” e-post til kollega Robert Page, der jeg sier at dette er jo en aldeles nydelig artikkel, hvilken utrolig anerkjennelse for arbeidet vårt! Sier Amdam om artikkelen i Science.

Men hun mener den omfattende omtalen av hennes og Pages forskning ikke er helt ufortjent.

- Vi har et fantastisk samarbeid og vennskap, og vi har et eventyrlig godt forskningsteam. Vi har skapt et evolusjonært rammeverk som får mer og mer oppmerksomhet etter å ha blitt kritisk testet over fem år, sier hun til forskning.no.