– De færreste av oss setter sin lit til at man finner ungdomskilden. At vi blir eldre og at det vil gå nedover, helsemessig og mentalt, er en del av bevissthetsbildet vårt.

– Men, resultater vi nylig har funnet fram til, tyder på at det ikke trenger å være sånn at det bare går nedover, forteller Amdam.

Nå er det riktignok ikke mennesker, men bier hun forsker på. For overraskende nok er bienes hjerne og måten hjernecellene virker på, ikke så ulik hjernen vår, ifølge forskeren.

Når Amdam avslører bienes hemmelige liv, er det dermed sannsynlig at kunnskapen kan ha verdi for oss mennesker også.

Positivt med nye oppgaver

Amdam er professor ved Arizona State University i USA og har en deltidsstilling som forsker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Sammen med forskergruppen sin har hun sett på hvordan gamle bier klarer seg i lærings- og hukommelsestester.

Biene gjennomgikk en læringstest i laboratoriet hvor de ble oppfordret til å kombinere et inntrykk, som lukt, med en belønning, og huske sammenhengen etterpå.

Resultatene viser at bier som lærer godt, skjønner sammenhengen med en gang, akkurat som barn som får løfte om sjokoladekake hvis de oppfører seg fint.

De gamle biene ser derimot ikke sammenhengen med en gang, mens biene med symptomer som ligner demens, ikke skjønner sammenhengen i det hele tatt eller glemmer den med en gang.

– Biers problemer ligner de vi kan se hos gamle mennesker: Både korttidshukommelse og evnen til å lære kan bli dårligere, oppsummerer Amdam.

Da forskerne gjorde sosiale endringer i bienes samfunn, dukket det imidlertid opp funn som i ettertid har vekket oppsikt i forskningsverdenen.

Arbeidsfordelingen er vanligvis slik at eldre bier henter mat utenfor bikuben, mens yngre passer på larvebarna. Da de eldre bier ble satt til å gjøre de yngre bienes oppgaver, bedret halvparten av dem lærings- og hukommelsesevnen.

Fleksible hjerner

– Forskning på eldre mennesker viser at sosial stimulans kan ha positive effekter på helse og hjernefunksjoner. Det ser ut som bier gjenspeiler noen av disse sammenhengene, forteller Amdam.

Hjernens proteiner kan spille en nøkkelrolle.

Da forskerne analyserte og sammenlignet hjernen til biene som opplevde forbedring, med dem som ikke gjorde det, fant de store forskjeller i mengden av åtte proteiner som har med vekst, reparasjon og vedlikehold av hjerneceller å gjøre.

Flere av disse proteinene finnes også hos mennesker.

Hos biene som bedret læringsevnen, var mengden av to av disse proteinene mer enn dobbelt så høy som hos de andre biene. Det ser rett og slett ut til at biene som får til denne økningen, blir bedre til å rydde opp i hodet, til å reparere skader og å passe på at prosesser fungerer som de skal.

– Dette vitner om en fleksibilitet i hjernen til bier, og det er ikke utelukket at andre dyrs eller menneskers hjerner har et lignende potensial, forklarer Amdam.

– Spørsmålet er om vi i så fall klarer å finne ut hvordan denne fleksibiliteten kan oppnås. En annen vei vi kan følge, er å prøve å finne ut hvordan de aktuelle bieproteinene virker, og lage stoffer som har lignende effekter.

Må finne proteineksperter

Amdam har forsket på bier i omtrent ti år. Nå planlegger hun hvordan resultatene skal tas videre.

– Jeg må bruke andre forskere som sparringspartnere for å finne den beste måten å gå videre på, sier bieforskeren.

– Denne forskningen vil helt sikkert inkludere nye samarbeidspartnere, blant annet personer som er eksperter på proteiner av de typene vi har funnet. Det blir spennende å ta grunnforskning videre og se hvor den kan lede oss. 

Lenke:

Forskningsrådets program  Funksjonell genomforskning (FUGE)