Dørvaktbier beskytter kolonien

Forskere har for første gang oppdaget noen ekstra store, kraftige bier som ser ut til å være spesialbygd for rollen som utkastere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Supersoldat til høyre, vanlige medbie til venstre. (Foto: University of Sussex)

Oppdagelsen er gjort blant bier av typen Tetragonisca angustula i delstaten São Paulo i Brazil, hvor de er kjent under navnet Jataí.

Forskerne kaller dem soldatbier - de er opptil 30 prosent større enn de andre arbeidsbiene i kolonien.

Det er nettopp det at de kroppslig sett ser ut til å være så veltilpasset jobben som beskyttere av kolonien, som gjør funnet unikt.

Det er ikke uvanlig at bikolonier har vakter, men de er ikke spesialiserte på samme måte, ifølge forskerne.

- Unike soldatbier

Bier er i likhet med veps, termitter og maur, sosiale insekter som har arbeidsfordeling.
Det varierer mellom disse insektene hva slags arbeidsdeling de har, og hva slags “yrkesgrupper” som inngår i ordningen.

- Det er ikke nytt at det finnes slike supersoldater, og forskerne bak den nye studien i tidsskriftet PNAS påpeker også at dette forekommer blant termitter og maur, sier forsker Gro Amdam.

- Men at det aldri har kommet lignende eksempler på supersoldater blant bier og veps, stemmer med min oppfatning, sier hun.

Amdam er forsker ved Universitet for miljø-biovitenskap og Arizona State University - begge steder har laboratorier der hun forsker på sosiale insekter.

Uvanlig lang vakt

Francis Ratnieks ved University of Essex, og forskerteamet hans, overvåket biebol i trær, på forskeren Paulo Nogueira-Neto sin biefarm i brasilianske Fazenda Aretuzina.

De malte en prikk på biene som var mye rundt inngangen til bolet - noe som etterhvert viste at vaktene hold stand lenge - i opptil en uke, noe som er en lang karriere i insektperspektiv, ifølge Ratnieks.

- Vi tok noen av disse vaktbiene med tilbake til laboratoriet for å undersøke dem nærmere, sier han til BBC.

Det var da de oppdaget av biene ikke bare bare skilte seg fra de andre i atferd, men var større og hadde en annerledes kroppsform enn arbeidsbiene.

Stopper ransbier

Selv om Jataí-biene biter som bare fy, kan de ikke stikke.

Vaktbiene bruker andre metoder for å stoppe den mye større, flyvende såkalte ransbien Lestrimelitta limao, som kan utrydde mange kolonier med sine plyndringstokt i andre biers matforråd.

De store Jataí-dørvaktbiene klemmer seg fast i vingene til inntrengeren, og sikrer dermed at den ikke flyr inn i bolet, ifølge en pressemelding fra University of Sussex.

Det ser også ut til at soldatbiene hindrer angrepene ved å hanskes med enslige spioner for ransbiene, som er på utkikk etter kolonier å plyndre.

Gammel soldatarv?

I forrige uke publiserte en internasjonal gruppe forskere en studie i Science om ekstrembygde individer i en maur-art.

Der argumenterer de for at den staute og unike kroppsutformingen deres kan stamme fra et såkalt templat, en gammel kroppsmodell som mauren hadde en gang, og som kan gjenoppstå.

- Mange har sikkert sett i ukeblader at det noen ganger fødes mennesker med hale. Halevekst ligger i fosterprogrammene våre, men istedet for å utvikle halen videre, sier programmet ‘hysj’, og så tilbakedannes den. Men hvis noe går galt i utviklingen av ryggen kan en hale bli til likevel, sier Amdam.

Hun tror en gammel kroppsmodell muligens kan ha blitt tatt i bruk av de brasilianske Jataí-biene, selv om det skal mye informasjon på plass før man kan fastslå slikt

- Noen ganger når noen insektindivider er større enn andre, er det bare snakk størrelsen - som om de skulle ha fått ekstra mye mat.

- Men vaktbiene i den nye PNAS-studien ser ut til å ha andre proporsjoner, i tillegg til å være mange prosenter større enn de andre biene i kolonien. Hodebredden, for eksempel, er proporsjonalt større og følger ikke de samme vekstaksene som hos de andre biene i kolonien.

Supersoldatene sitter trofaste på sin post ved inngangen. (Foto: University of Sussex)

- Dette kan tyde på at supersoldatene ikke bare er større, men at kroppsmodellen deres er blitt til hva vi kaller et kasteprogram, i dette tilfellet et vakt-kasteprogram, og det er veldig kult, sier Amdam.

- Må se på slektskap

Noe forskerne bak PNAS-artikkelen ikke har gått inn på, men som kunne være spennende å vite mer om, er slektstreet som de brasilianske biene er plassert på, mener hun.

Kunnskap om dette kan nemlig bidra til å gjøre det tydeligere om de kroppslige soldategenskapene til Jataí-biene virkelig er et resultat av software fra fortida som har fått kjøre i gang på ny.

- Om det er et slikt templat er umulig å si uten å ha studert flere arter.Hvis denne bietypen er plassert helt ytterst på en gren på et slektstre, kan det hende at soldatbieegenskapen bare er deres greie – at det er unikt for denne arten.

- Hvis de derimot ligger helt inne ved stammen, kan det tyde på at alle på den samme greinen har denne muligheten, sier hun

Norske bier og et propphode

Norske honningbier er i en helt annen gruppe bier. Honningbier har også vaktbier, men de er ikke fysiologisk spesialiserte, ifølge Amdam.

De er altså ikke så kraftig og annerledes bygget i forhold til de andre arbeidsbiene i kolonien, som de brasilianske dørvaktbiene i Jataí-koloniene er.

- Blant honningbier er det sånn at vaktrollen mer er en livsstil som noen bier er innom i perioder i livet – så kan de gå tilbake til andre oppgaver igjen.

I insektenes verden finnes det mer og mindre snodige former for vakthold. I en maurart har noen utviklet et ganske unikt våpen å forsvare kolonien med – den bruker hodet, eller rettere sagt hodeformen, som ligner litt på en sjampanjekork, forteller Amdam.

- Hvis alarmen går og det kommer en skummel trussel utenfor, springer de mot utgangen og blokkerer åpningen med pannebrasken.

- Da kan inntrengere stå og tromme på propphodet utenfra, men de kommer ikke inn, sier Amdam.

Kilder:

C. Grüter m.fl. A morphologically specialized soldier caste improves colony defense in a neotropical eusocial bee. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 9.januar 2012

R. Rajakumar. Supersoldier Throwbacks. Science, 6.januar 2012

Powered by Labrador CMS