Proteinet eller prionet, som alle pattedyr har i kroppen, krøller seg feil og gjør at cellene i hjernen, som har mye av dette proteinet, ikke klarer å fungere som den skal. Til slutt dør cellene.
– Dette er skummelt fordi en såkalt prionsykdom som skrantesjuke (CWD) er en snikende sykdom. Det tar lang tid for sykdommen å utvikle seg. Tiden fra når dyret er smittet til det utvikler tegn på sykdommen er ikke timer eller dager, men mer måneder eller år. Dyret ser helt frisk ut, men det bærer smitten og kan smitte andre dyr fra samme art, forteller Sylvie L. Benestad.
Hun er fagansvarlig for analyser, diagnostikk og forskning på prionsykdommer på Veterinærinstituttet.
Har undersøkt over 125 000 prøver
125 000 er antallet CWD-prøver fra hjortedyr som er undersøkt ved Veterinærinstituttet fra 2016 til dags dato.
Det er flere arter som har prionsykdommer. De er litt forskjellig fra hverandre og har forskjellig navn. Den heter skrapesjuke hos sau, kugalskap hos storfe og skrantesjuke eller Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortedyr.
– Dyret lider en grusom død, og det finnes ikke noen behandling eller en vaksine for denne sykdommen. Et smittet dyr blir aldri friskt igjen, sier Benestad.
På det såkalte TSE-laboratoriet på Veterinærinstituttet analyseres det bare prøver for prionsykdommer.(Foto: Mari Press)
Streng adgangskontroll på laben
På laboratoriet på Veterinærinstituttet analyseres det bare prøver for prionsykdommer. Det er streng adgangskontroll på laben, og det er ikke hvem som helst som kan komme inn.
– Det er strenge regler med bekledning. Det brukes egen frakk, spesielle sko og to par hansker fordi når vi jobber med prøvene kan det fort bli litt grisete på hanskene. Vi skifter da det ytterste paret. På den måten er vi alltid beskyttet. Det er viktig å unngå smitte på laben, både for personalet og for omgivelsene. Derfor kan vi ikke ta ut ting fra laben uten at det er dekontaminert, sier laboratorieleder Randi Terland.
Hjortedyr
Hjortedyr er en familie av partåede klovdyr som omfatter om lag 17 slekter med mer enn 50 nålevende arter. I Norge finnes elg, rein, rådyr og dåhjort. Hos de fleste arter har hanndyra gevir.
Leter etter prioner i hjernestammen
Det kommer inn forskjellige prøver til laben fra småfe, storfe og hjortedyr i forbindelse med et stort overvåkingsprogram som er ledet av Mattilsynet.
– Alle prøvene analyseres hos Veterinærinstituttet. I prøvene ser vi etter en liten del av hjernestammen hvor prionene kan påvises i tidlig fase av sykdommen, forteller Benestad.
Hun forteller at de i tillegg også ha lymfeknuter fordi de kan påvise prioner der hos noen hjortedyr før de gjør det i hjernen.
– For å være sikker på at vi oppdager sykdommen tidlig, så må vi ha disse to prøvene, understreker hun.
Sylvie L. Benestad er fagansvarlig for analyser, diagnostikk og forskning på prionsykdommer på Veterinærinstituttet. Randi Terland er laboratorieleder.(Foto: Bryndis Holm)
Referanselaboratorium for prionsykdommer og CWD
Sylvie Benestad leder det nasjonale referanselaboratoriet for prionsykdommer hos dyr og verdens dyrehelseorganisasjons (OIE) referanselaboratorium for CWD.
– Men hva slags arbeid innebærer det for henne og Veterinærinstituttet?
Annonse
– Som et nasjonalt referanselaboratorium mottar vi alle prøver som skal analyseres for prionsykdommer hos dyr i regi av overvåkingsprogrammet som Mattilsynet leder. Vi er de eneste som kan stille diagnosen for sykdommen, forteller hun.
Som et referanselaboratorium for OIE er de ett av tre slike laboratorier i hele verden og det eneste i Europa.
– Vår rolle er blant annet å utvikle diagnostikk, gi assistanse til andre land og samarbeide aktivt innen forskning på sykdommen, sier Benestad.
Prioner, prionsykdom og arbeidet på labben er tema i en ny episode i Veterinærinstituttets podcast, VETpodden. Her svarer Sylvie L. Benestad og laboratorieleder Randi Terland blant annet på spørsmål om CWD.
